Den vanskelige foreldresamtalen

1. Den vanskelige foreldresamtalen Ikke s� vanskelig likevel? R�ros 2009

2. �velse 1Personlig erfaring fra samtaler Gruppe 1: Tenk p� en samtale du var i som du personlig opplevde ubehagelig/ikke god for deg. Fortell din sidemann hva din samtalepartner gjorde som bidro til at du opplevde samtalen som ubehagelig/ikke god for deg.

3. �velse 1Personlig erfaring fra samtaler Gruppe 2: Tenk p� en samtale du var i som du personlig opplevde behagelig/god for deg. Fortell din sidemann hva din samtalepartner gjorde som bidro til at du opplevde samtalen som behagelig/god for deg.

4. Refleksjon plenum Hva gj�r den andre som bidrar til at vi personlig opplever en samtale som god eller ikke god. Felles elementer

5. �velse 2Erfaring fra samtaler som profesjonell Tenk p� en vanskelig foreldresamtale du har gjennomf�rt eller planlegger � gjennomf�re. Del med sidemann hva vanskene best�r i.

6. Plenum Refleksjon over hva det er som gj�r at en samtale oppleves som vanskelig Under planlegging Gjennomf�ring Etterp�

7. Eksempler p� vanskelige tema fra skole og barnehage Foreldres holdning til skole/barnehage: Negativ, kritisk til skole og andre kollegaer, de angriper, er likegyldige Forhold ved foreldrene: Psykisk syke, skjuler noe, skilsmissekrangler, d�rlig kjemi med foreldrene

8. Eksempler p� vanskelige tema fra skole og barnehage Ta opp med foreldre: Forhold ved barnet, bekymringssamtaler, barnet strever i forhold til andre barn, barnet trenger ekstra hjelp, negative hendelser, forskjell i syn p� barnet Foreldres m�te � gj�re ting p� , fra rent t�y til grensesetting og omsorgssvikt

9. Observasjon som grunnlag for samtale Hva er det vi ser Hvordan fortolker vi det vi ser Nytten av at flere bidrar til � observere og reflektere Hvordan presenterer vi det for foreldrene

10. Hvordan m�te �vanskelige� foreldre? Vanskelig atferd reflekterer som oftest d�rlig kommunikasjon Skaff deg bakgrunnsinformasjon om familien (har de for eksempel opplevd noe negativt/vanskelig i det siste) = ha realistiske forventninger Ikke ta foreldrenes sinne og aggresjon personlig H�flighet og det � lytte interessert hjelper Sinte foreldre er ofte redde, frustrerte, stresset, hjelpel�se med mer Hvis foreldrene blir for sinte/respektl�se, avslutt samtalen N�r foreldre trekker seg unna kontakt: ikke gi opp dine kontaktfors�k, send informasjon, ring med mer. Hold ut, fors�k � finne ut hvorfor de trekker seg unna

11. Delt ansvar for barnet Barn i dag er dobbelsosialiserte Familien like viktig som tidligere Pedagoger og andre fagfolk viktigere enn f�r Foreldre st�r for den uformelle oppl�ringen og sosialiseringen av barnet, fagfolkene bygger p� denne = gjensidig samarbeid fremmer helhet og positive utviklingsmuligheter

12. Krav til positivt samarbeid Foreldrearbeid generelt og gjennomf�ring av vanskelige samtaler blir ikke vellykket med mindre fagpersonen greier � fremme Gjensidighet St�tte Ressursfokus Struktur Faglig fokus

13. Kontakt og samarbeid Kontakt �ker foreldrenes kjennskap til barnets fungering i skolen/barnehagen og til skolen/barnehagen generelt= letter involvering fra deres side Positiv kontakt fremmer en god relasjon mellom foreldre og fagfolk = jobber mot samme m�l og kan snakke �pent om barnets utvikling og behov Hvis fagfolk tar initiativ til �kt kontakt og kommunikasjon med foreldre, vil foreldre involvere seg mer M� ha spesielle strategier for enkelte foreldre

14. Tillit og foreldresamarbeid Lim i samarbeidet Generelt har foreldre st�rre tillit til pedagoger enn motsatt (Pianta med flere, 2001) � men foreldres tillit avtar med barnets alder Tillit m� vokse frem som biprodukt av andre handlinger, kan ikke kreves M� bli rimelig kjent, slik at en bl.a. blir forutsigbare for hverandre

15. Foreldreinvolvering � hvor viktig? Foreldreinvolvering �ker barnets tilpasning, samt kognitive og sosiale utvikling Pedagoger gir mer oppmerksomhet til barn av involverte foreldre (Johnsen, 1999) Foreldreinvolvering har st�rst betydning n�r barnet er utsatt for ulike risikofaktorer Men det er ogs� da foreldresamarbeidet blir s�rlig utfordret Det er fullt mulig � etablere et godt samarbeid med foreldre som er vanskelig � n�, men dette krever bevisst og systematisk innsats (g�r ikke av seg selv)

16. Foreldresamarbeid likt for alle? 1/3 av foreldre kommer ikke p� konferanser, 2/3 snakker aldri med l�rer i telefonen (ref i Johnsen, 1999) H�y grad av foreldreinvolvering er assosiert med h�yt utdannelsesniv� Lav grad av foreldreinvolvering er assosiert med hyppige flyttinger, lav sosio�konomisk status, enslig foreldre, depresjon hos forelder og foreldre med minoritetsbakgrunn Foreldre til barn med god tilpasning tar mest kontakt

17. Et gjensidig samarbeid n�r barnet har vansker Elementer identifisert av foreldre og l�rere (ref i Pianta med flere, 2001) Gjensidig respekt for hverandres ferdigheter og kunnskap �pen og �rlig kommunikasjon �pen og toveis deling av informasjon Enighet om m�l Felles planlegging og beslutninger

18. Forberedelse til samtaleSamtalens hensikt Hva vil du med samtalen? Hva vil/�nsker foreldrene med samtalen? Hvordan kan du unders�ke hva foreldrene �nsker samtalen skal omhandle? Om samtalen oppst�r spontant hvordan kan du bidra til � klargj�re hensikt

19. Forberedelse til samtaleType samtale Skal foreldrene informeres om noe? Planlegger du en r�dgivende samtale? Er det en l�sningsorientert samtale? Veiledningssamtale? Standardsamtale? Krise samtale? Samtale hvor en skal undre seg sammen for � forst� noe bedre?

20. Forberedelse til samtaleValg av form Hva egner seg for foreldrene som kommer? Personlig, sosialt, f�rskole- eller l�rerspr�k,profesjonelt

21. Forberedelse til samtaleHvordan unders�ke om samtalen handler om det den skal Hvordan planlegger du � overv�ke at samtalen handler om det den skal? Hvordan vet du at den er av sporet? Hvilke metoder behersker du for � bringe samtalen tilbake til sin hensikt?

22. Forberedelse til samtaleSamtalestruktur, anbefaling Start med � bekrefte den andre Viktighet av vanlig h�flighet

23. Forberedelse til samtaleSamtalestruktur, anbefaling �velse 3: Del med sideperson ulike m�ter � anerkjenne den andre p�

24. Forberedelse til samtaleSamtalestruktur, anbefaling Gi informasjon om situasjonen Bist� foreldrene med � presentere seg, reager p� og bekreft p� en ok m�te det de bringer inn i samtalen Rett oppmerksomheten mot foreldrenes signaler, avvent deres reaksjoner, lytt til hva de formidler og forslag fra deres side

25. Forberedelse til samtaleSamtalestruktur, anbefaling �velse 4: Parsamtale: Hvordan kan dere bist� foreldre med at de f�r presentert seg? Del erfaringer, verkt�y og metoder.

26. Forberedelse til samtaleSamtalestruktur, anbefaling Marker n�dvendige overganger i en samtale Pass p� at alle kommer til orde og blir gitt tur Marker tydelig n�r samtalen er slutt

27. Forberedelse til samtaleSamtalestruktur, anbefaling �velse 5: Utveksle med hverandre strategier dere benytter for � lede samtalen slik at tema avrundes og alle kommer til orde.

28. Egen relasjonskompetanse Bygges opp over tid gjennom kunnskap, erfaring, refleksjon og veiledning Noen m� jobbe hardere enn andre Alle samtaler med foreldre vil ikke v�re optimale � men en kan l�re noe av alle Perfeksjon er ikke noe m�l i seg selv Refleksjon over egen fungering �penhet for endring og egen utvikling Veiledning = viktig

29. Kommunikasjon et sentralt element i foreldresamarbeid Fagpersonens ansvar � legge til rette Legg opp til jevnlig kommunikasjon fra f�rste dag = kan forhindre/lette den vanskelige samtalen Forventninger til samarbeidet b�r avklares Foreldres forventninger er basert p� tidligere erfaringer = m� v�re spesielt oppmerksom p� foreldre fra andre land

30. Er foreldre og profesjonelle enige n�r de snakker om barnet? Lav korrelasjon Vurderer trolig barnets fungering ut fra ulike referanserammer Barnet kan faktisk utvise ulik atferd og behov sammen med ulike mennesker i ulike settinger Ikke noe m�l � bli helt enige, men �pent studere/vurdere barnets fungering i flere kontekster = f�r et helhetsbilde av barnet