1 / 31

Biogass 09

Biogass 09 Naturvernforbundets syn på fornybar energi fra biomasse. Lokal og global frigjøring fra fossil energibruk. Bevaring av biologisk mangfold og best mulig utnytting av biogass og andre biobrensler til varme, kraftvarme og drivstoff. Hvordan jobber vi med energi- og klimaspørsmål ?

creighton
Download Presentation

Biogass 09

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Biogass 09 Naturvernforbundets syn på fornybar energi fra biomasse. Lokal og global frigjøring fra fossil energibruk. Bevaring av biologisk mangfold og best mulig utnytting av biogass og andre biobrensler til varme, kraftvarme og drivstoff.

  2. Hvordan jobber vi med energi- og klimaspørsmål ? • Lokalt og sentralt • Naturvernforbundets syn på bioenergi (vedtas på landsmøte) • Forberedelser til København • Høringsuttalelser: • Lavenergiutvalget [Dag Arne Høystad] • Fjernvarme [Arne Tronstad, hjelpearbeider] EKSEMPLER • Forbrenningsanlegg, biogassanlegg mv EKSEMPLER • Nye forskrifter innen energi • Miljømerking • Lavenergi- og passivhus DISKUSJONER • Eget utvalg for vasskraft • Kraftoverføring, gasskraftverk mv • mm • Samarbeid med andre • ORIO-programmet REFERANSE • Fagforbundet EKSEMPEL

  3. BAKGRUNN: Klimagassutslipp må kuttes med 80 – 90 % Å hindre, minske farlige menneskeskapte klimaendringer og å stoppe tapet av naturmangfoldet er de to største miljøutfordringene verden står overfor. For om mulig å begrense den globale temperatur-stigningen så langt under til 2°C som mulig, må Norges klimagassutslipp kuttes med 80-90 prosent. Lavutslippscenariene viser at det ikke er enten eller, men at alle midler må tas i bruk. Ikke minst energieffektiviseringen og en best mulig bruk av biomasse.

  4. GRUNNLEGGENDE KRAV OG FORUTSETNINGER • Karbonreservene i jord og skog må økes • Uttaket i skog må ikke skade det biologiske mangfoldet • Uttaket av biomasse til energiformål må skje med minst mulig skade på på jorbunn og humuslag. Energiregnskapet har starter med en rekke minusposter (noen må avskrives på 30 år ) • Livsløpsregnskapet ved sluttbruken avgjør • Sluttbruken er svært avgjørende: • Hva er den effektive klimagassreduksjonen? • Hvor mye fossilbrensel spares inn? • Kan vi få enighet om et minstekrav? 40 – 50 % ? GRUNNLEGGENDE KRAV

  5. LAVENERGIUTVALGET Etter initiativ fra Naturvernforbnundet – med bakgrunn i prosjektet: “Norges største kraftverk» ref. www.naturevern.no Mandatet – fra OED Energieffektivisering er et viktig tema innenfor energi- og klimapolitikken. Dette er ett av de viktigste satsingsområdene for å oppnå reduksjon av klimagassutslipp og økt energiforsyningssikkerhet. IEA har kommet til at energieffektivisering må stå for over 50 prosent av tiltakene for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader, jf World Energy Outlook 2008. I tillegg er energisparing normalt et mer miljøvennlig alternativ enn økt energiproduksjon. Energisparing – det viktigste klimatiltaket – Regjeringen har sovet i timen. Energisparing i bygg er det mest effektive klimatiltaket vi kjenner, samtidig som det er billig og enkelt, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Nå oppfordrer han alle til å gjøre hva de kan for å spare energi. Lavenergikonferansen 2009 Årets viktigste møteplass for alle som er opptatt av energieffektivisering, 14.-15. mai 2009 http://www.lavenergikonferansen.no/

  6. BEST BRUK AV BIOMASSE • Det blir svært viktig å utnytte biomasse til å frigjøre oss fra fossil energiforbruk. Fordi utvinning av biomasse forbruker energi og forårsaker klimagassutslipp må det stilles strenge krav til både utvinning av biobrensel og til anvendelsen. Dette kan skje ved å kreve sertifisering av all biobrenselfremstilling og krav om et minsteresultat på 40 – 50 % Det vil si at sluttbruken av brenslet må føre til en betydelig reduksjon av klimautslipp i forhold til fossilt brenselbruk. • Hva betyr dette ? : • Sertifiseringskrav; Ivareta biologisk mangfold, krav om livsløpsanalyser • Minstekrav til fossilreduksjon – påvist ved livsløpsundersøkelser • Tenk globalt, handle lokalt, samme krav i Norge som på Madagaskar • Utnytting av energi – og bioprodukter • Tilbakeføring av aske og utråtningsslam til naturens kretsløp

  7. BIOGASSANLEGGET TIL ECOPRO BØR NEKTES STØTTE TIL TURBINER [sakset fra Naturvernforbundet i N-Tsitt brev til ENOVA] «Naturvernforbundet har gang på gang henstilt til utbyggerne å omvurdere sin løsning som i høyden vil utnytte 20 – 30 % av den fornybare energien fra matavfall i Midt-Norge. Etter vår oppfatning burde SFT / MD / Fylkesmannen ha satt foten ned i forbindelse med konsekvensutredningen. SFT har tidligere overfor forbrenningsanlegg krevd minst 50% utnyttingsgrad. Det gjelder blant annet Bergensanlegget der det ble gitt en frist og utviklet en fjernvarmeløsning. ENERGOS-anlegget på Averøya er en lignende sak. Krav ble stilt og ikke oppfylt i første omgang. Utbyggeren betalte dagmulkt i en periode.» «ECOPRO-anlegget kunne vært et framstidsrettet anlegg med en god miljøprofil, men er det ikke.» Vår viktigste henvisning var til det svenske mønsterprosjektet i Västerås: VÄXTKRAFT

  8. VÄXTKRAFT Formidlet av KILDESORTERING Ingeniør Arne Tronstad

  9. HELHETSUTNYTTING AV BIOGASSRESSURSSER

  10. KUNNSKAP OM BRUK AV SLAMMET, BIORESTEN FRA BIOGASSANLEGGENE Fra besøk hos JTI i Uppsala. http://www.jti.se/Bioenergi/bioenergisidan/Nyheter/biosida.htm Fra venstre Johannes Ingvoldstad - Bondelaget, Tormod Briseid – Bioforsk og lengst til høyre bonden på Holm gård i Re, Ivar Sørby – og Lena Rodhe, forsker i lantbruksteknik.

  11. Biomasse til varme og kraftvarme Bioenergi i fast form (ved, flis, briketter og pellets) og biogass, kan brukes til kraft og varmeproduksjon både i private husholdninger, i større kjelanlegg i næringsbygg, og til produksjon av fjernvarme. Kombinert med effektiviseringstiltak som reduserer varmebehovet, kan bruk av biomasse til varme derfor erstatte store mengder fossil energi og direktevirkende el til oppvarming av bygg og tappevann. Små, mellomstore og større kraft-varmeanlegg foredler biobrenslene og kan bringer utnyttingen av biomassebaserte brensler godt over 100 % Merk at rene flisfyringsanlegg også kommer opp i 100% -regnet nedre brennverdi – med kondensasjonsdel til fyrkjelen. Elkraften bør brukes til fossilreduksjon - lokalt og globalt !

  12. SPILLVARME OG SJØVARME Kraftvarmeanlegg kan han totalvirkningsgrad på 90 – 100 % Fordelt på 30 -40 % elenergi og resten i varme. Elkraft som brukes til varmepumper avgir 3 – 4 – 5 ganger i varmeenergi I sum vil en optimal bruk av biomasse til oppvarming, typisk gi 150% varme for vannbaserte varmepumper og vesentlig mer for varmepumper basert på spillvarme. MORAL: Bruk helst biobrenslene til kraftvarme. Det finns løsninger for store og små anlegg med, treflis, pellets eller biogass som brensel. Enklest med kraftvarme fra biogass. Vel å merke også uten oppgradering. Forutsetningen for kraftvarme er salg av varmen: Investeringene i fjernvarme er en ressurs, som må utnyttes til kraftvarme

  13. Vegkart for biodrivstoff(bioenergi er ikke bare ”grønn varme”) Mye er forandret i løpet av dette året (2008) Det er kommet igang et forsknings og utviklingsprogram for biodrivstoff. Dette peker på at en betydelig del av bioenergiråstoffet vil bli tatt i bruk til drivstofformål. Samtidig viser internasjonal forskning at klimavirkningen er størst når bioenergien brukes til kraft og vame med en høy utnyttelse av energipotensialet i biomassen - men at avfallet som råstoff er det som gir størst nettogevinst klimamessig ved å bli brukt til kraft og varme eller drivstoff. Vegkart uten kompass Dette er en svær sak som ikke kan gås igjennom her. Det snakkes mye om 2. og 3. generasjons drivstoff. Disse forutsetter, større bioraffinerier og energikombinater. Biogass er imidlertid best, fordi selve utvinningen reduserer klimagassutslippene. Første skritt må derfor være fullutnyttelse av biogasspotensialet. Seinere kommer så den syntetiske forgasserbaserte metangassen SNG som vi kan stille inn kompasset på. (foreklet)

  14. Krav til utnyttingsgrad Grunnlaget for bærekraftig bruk av biobrensler i kraft-varmeanlegg er at varmen blir nyttet fullt ut. Grunnlaget for en slik fullverdig utnytting av biobrenslene ligger i at anleggene blir bygget for å levere varme – og i tillegg leverer strøm til nettet. Typisk kan grunnlasten i fjernvarmeanlegg være avtaker av slik varme. Eller industrianlegg, som gjerne har jevnere behov for varme. Mulige varmeleveranser gir grunnlaget for den beste anvendelsen av biobrenslene. Utbygningen av fjernvarme som det nå satses på gir et slikt grunnlag – sakte men sikkert. Naturvernforbundet vil derfor følge fjernvarmeutbygningen og trykke på for å nytte potensialet for bygging og drift av bio-kraft-varmeanlegg med høy utnyttingrad for biobrenslene: EKSEMPLER ROMERIKE OSLO

  15. FJERNVARMEANLEGGENE SOM RESSURS Grunnlaget for bærekraftig bruk av biobrensler i kraftvarmeanlegg er at varmen blir nyttet fullt ut. Grunnlaget for en slik fullverdig utnytting av biobrenslene ligger i at anleggene blir bygget for å levere varme – og i tillegg leverer strøm til nettet. Typisk kan grunnlasten i fjernvarmeanlegg være avtaker av slik varme. Eller industrianlegg, som gjerne har jevnere behov for varme. Mulige varmeleveranser gir grunnlaget for den beste anvendelsen av biobrenslene. Utbygningen av fjernvarme som det nå satses på gir et slikt grunnlag – sakte men sikkert. Naturvernforbundet vil derfor følge fjernvarmeutbygningen og trykke på for å nytte potensialet for bygging og drift av bio-kraft-varmeanlegg med høy utnyttingrad for biobrensler. Nok en henvisning til Sverige: Det bygges kraftvarme – og eldre anlegg bygges om

  16. BIOGASSEN: ET PUSLESPILL AGRIGAS, Bo Matthiasson, Kjell Christensson Lunds Universitet

  17. Biogas Öresund - Nettverk i Europa • Projektledare: Bo Mattiasson • Kontaktperson LU: Marika Murto • Kontaktperson LU: Kjell Christensson • Ansvarig M&R: Irini Angelidaki • Ansvarig Bioteknik: Lovisa Björnsson • Kontaktperson M&R:Mattias Svensson .

  18. Karpalund rötrest, jfr også NSR Helsingborg PLindblom11.feb2007

  19. FOSSIL FRIGJØRING I (Svenske) KOMMUNER Plindblom11.feb2007 Kristianstad - fossilfri

  20. Pål Börjesson, Miljö- och energisystem, Lunds Tekniska Högskola Det svenska energisystemet % 100 (bl a 1 miljon hektar havreodling för dragdjur) (1 miljon hektar energiodling?) 75 Olja Kol Biobränsle 50 25 1900 1950 2000 2050 1850 År

  21. Gengasstraktoren er historie. Biometan fra biogassanlegg - eller såkalt SNG fra treforgassing, er dagens erstatning av den gamle havremotorenen, hesten i norsk landbruk The Austrian farmer, Franz Linsbod, uses this new tractor. He has a biogas plant on his farm, where the manure from 10,000 chickens and 50 pigs form the basis for the fermentation. Until now the biogas has been cleaned and supplied to the natural-gas network. Now the farmer will use it to fuel his tractor. http://www.boerderij.nl/1071477/Mechanisatie/foto-en-video-mechanisatie/Steyr-geeft-bio-gas.htm

  22. On June 25 & 26 the biogas tractor converted by RAP Clean Air Products was exhibited at the Borgeby Faltdager (www.borgebyfaltdagar.se) in cooperation with LTO Noord (Netherlands) E.ON Sweden and Biogas Syd (Sweden). Also information about small scale biogas upgrading and biogas refuelling has been given. See also under "recent activities" to learn more about the Dual-Fuel biogas tractor project. June 2008 http://www.rap-cleanairproducts.nl/

  23. Studiebesök på Wrams GunnarstorpsBiogasanläggning Datum: måndagen den 8 juni 2009 På Wrams Gunnarstorps Gods producerar man biogas till fordonsbränsle. Råvarorna är bland annat restprodukter från livsmedelsindustri tillsammans med gårdens gödsel. På gården odlar SLU Alnarp energigrödor som testas i anläggningen. Detta projekt drivs i samarbete med Lunds Tekniska Högskola. Ta tillfället att besöka biogasanläggningen på Wrams Gunnarstorp och de intressanta energigrödeförsöken.

  24. Dual-Fuel - Biogass + Biodiesel Jamfør den svenske distribusjonen av svart og grønn metangass i et gjennomsnittlig blandingsforhold 50 - 50

  25. SNG – Biometan framstilt ved forgasssing

  26. Energi og klimaplaner i kommunene • Naturvernforbundet går sterkt inn for at bioenergisatsingen skal være ledd i kommunal og regional planlegging med sikte på grønne, fossilfrie komuner. • Fjernvarmekonsesjonen har vært et forum for stille krav til kvaliteten på bioenergisatsingen. Ikke minst også på lavenergisatsing og energieffektivisering. • Stikkord: • Fjernvarmeutbygning • Flisfyring • Biogassanlegg • Passivhus, lavenergihus • Varmepumper Ørland kommune Åpent møte om landbruket - klima og miljøplan Møtet finner sted i "Storsalen" i Rissa rådhus, onsdag den 5. mai 2009 kl. 10:00

  27. ” Biogas – Ett affärsutvecklingsprojekt för småskalig biogasanvändning”

  28. GRØNNE SERTIFIKATER – INNMATINGSTARIFFER ? • KOMMER ETTER STORTINGSVALGET? • BLIR SMÅANLEGGENE MED? • BLIR HØG UTNYTTINGSGRAD PREMIERT?

  29. Biodrivstoff – Global strategi http://ec.europa.eu/agriculture/biomass/biofuel/com2006_34_en.pdf BIODRIVSTOFF FRA SKOGEN, men hva med skogen? Hva vet de i Sverige? Søkeord: Biodrivmedel – skog / markens kolförråd Biodrivmedel ur skogen - möjligheter och konsekvenser http://www.regiondalarna.se/dokument/biofuel.pdf

  30. Biogassprosessen – på vei inn hos oss ! Naturvernforbundet ønsker lykke til: ”Hver kommune sitt eget anlegg” Hilsen Arne Tronstad Arne.Tronstad@storelvdalen.no

More Related