Grønn hverdag

1. Grønn hverdag Mari Melbø Rødstøl 1

2. Forståelse, kunnskap, Motivasjon og informasjon 2

3. Grønn hverdag • MILJØSTEGET • GRØNN HVERDAG MAGASIN • www.gronnhverdag.no • Klimaklubben.no • LOKAL AKTIVITET

4. Dagens Forbruk

5. 30% av totale klimautslipp er indirekte Forbruket

6. Optimalisering og effektivisering ikke nok • Faktisk reduksjon i forbruket er også politikernes ansvar. • Eks: Avfallsplanen kan legge føring for avfallsreduksjon – unngå at avfall oppstår.

7. Smart forbruk • Kjøp mindre • Kjøp brukt • Kjøp kvalitet • Kjøp lokalt • Kjøp miljøvennlig

8. Kjøpefesten…

9. Kjøpefesten…

11. Forbruksveksten

12. 1 Bærbar PC m/17’skjerm 1.500 liter vann 240 kg fossilt brensel 22 kg kjemikalier 12 21.09.2014

13. 1 mobiltelefon = 75 kg søppel (i 2005 ble det solgt 2.35 millioner mobiler i Norge) 13 21.09.2014

14. Kommunen, der vi bor…. • Sektorielle planer innen • Energi • Transport • Avfall • Viktig ansvar for å legge til rette for innbyggerne, motivere og innformere. 14

15. ”Miljøkamp er selvforsvar” Arne Næss Hvorfor? Det er en sammenheng mellom økologisk forståelse og menneskets mulighet til å overleve

16. Det er forskjell på hva man bruker pengene på. Forbruk av tjenester, så som kinobilletter, fysioterapi • og restaurantbesøk forbruker generelt mye mindre ressurser og forurenser mindre enn samme • mengde penger brukt på varer. Et viktig unntak som bekrefter regelen om at tjenester er • miljøvennlige, er transport (spesielt flyreiser), som forurenser mye per krone.

18. Det private forbruket økte med 73 prosent fra 1990 til 2006 som utgjorde 57 prosent per person. Det • offentlige forbruket, som består mest av tjenester og derfor belaster miljøet mindre enn det private, • økte med 41 % pr innbygger – og 55 % totalt i samme periode. Det offentlige forbruket økte like mye • som det private på 1990-tallet. På 2000-tallet økte imidlertid det private forbruket mer. I 2006 økte • det private forbruket med 4,2 %, mot 3,0 % for det offentlige.

19. mat • Matvarene vi spiser krever både mye areal og mye energi og gir opphav til store utslipp av • klimagasser både under produksjon og transport. Animalske matvarer, og særlig kjøtt, krever større • ressurser og gir større utslipp i forhold til næringsinnholdet enn de fleste vegetabilske matvarer. • Økologisk produksjon reduserer flere av miljøbelastningene, enten det gjelder husdyr- eller • planteprodukt. • Fra 1989 - 2005 økte kjøttforbruket per person i Norge med hele 38 %. I 2006 ser det imidlertid ut til • at kjøttforbruket flatet noe ut, og bare økte med 0,3 kg, til 75 kg per person. Dermed blir status for • 2006 at kjøttforbruket var 39 % høyere enn det var i 1989. Samtidig var den en sterk relativ vekst i • salget av økologiske matvarer – fra 0,43 % av matvaresalget i norske butikker i 2005 til 0,77 % i 2. • halvår 2006.

20. Målt i tonn, har importen av klær til Norge • økt med 98 % siden 1990, importen av møbler med 222 % og av sportsutstyr med 515 %.

21. Det Industrielle Kretsløpet System grense for en produktkjedes økologi Forbrennings- anlegg Ressurs-uttak Raffineri Produksjon Forbruker Slutt-behandling Resirkulerings-selskap Avfalls-selskaper Material- behandlere

22. Hvorfor resirkulere Leverposteiboksen?

23. Aluminium • Resirkulering av 1 kilo aluminium • sparer 8 kilo bauxit • og 4 kilo med kjemisk produkter • og 14 kwt elektrisitet (http://www.world-aluminium.org/production/mining/index.html)

24. Vurdere innkjøpsordningeneredusere forbruket 24

25. miljøfyrtårn 25

26. Hva kan grønn hverdag tilby kommunene? 26

27. miljøfyrtårnkonsulent 27

28. Prosjekter 28 Miljøfestivaler Miljøseminar Økologisk folkefrokost Bruktmarked Gå/sykkel-aksjoner Miljøinspirasjons senter Film/bøker/brosjyrer (informasjon)

29. Grønn hverdag kurs/foredrag 29 Forbruk og klima Komposteringskurs Barn og miljø Økologisk mat og helse Ellers, skreddersydde foredrag tilpasset tilhørere eller tema innen miljø.

30. kampanjer

31. Og for virkelig å mobilisere folk til innsats Klimaklubben.no

32. Klimaklubben.no Nytt banebrytende verktøy for å hjelpe folk til å endre til mer miljø- og klimavennlige vaner. En blanding av et nettsamfunn og individuelle skreddersydde oppfølgingsmuligheter 32

33. Muligheter for kommunen Kommunen en integrert del av programmet Kommuneskjold knyttet til postnummer på ”min side” Kommunisere direkte med innbyggere som er opptatt av klima- og miljø Få ut statistikk på CO2 besparelser i kommunen

34. Muligheter for kommunen Konkurranse mellom bedrifter og virksomheter i kommunen Kartlegge interesse hos innbyggere for spesielle temaområder Tilbud om kurs og aktiviteter Tiltak knyttet til klimaplaner – målbare resultater

35. takk for me

36. miljøfyrtårn 36

37. Kommuner som har betalt lisens • Giske • Haram • Kristiansund • Molde • Rauma • Skodje • Sula • Sunndal • Surnadal • Sykkylven • Tingvoll • Vanylven • Vestnes • Ålesund

38. Krav • energibruk, • Innkjøp • Materialbruk • Transport • Avfall • Vannforbruk • Forurensning • Arbeidsmiljø

39. Hvordan bli miljøfyrtårn • Kommunen må betale lisens • Det må leies inn en miljøfyrtårnkonsulent • Det må dannes en miljøgruppe • Miljøgruppen har møter 3-6 ganger • Lager miljøanalyse med handlingsplan • Sørger for at planen blir fulgt

40. Miljøsertifisering