Kollektivene, historie, ideologi, hverdag og virkninger

1. Kollektivene, historie, ideologi, hverdag og virkninger Øyvind Hansen, Solliakollektivet

2. Rusbehandling i kollektiverHvorfor? • I årene 1965 – 1970 var utbredelsen av illegale rusmidler i spesielle ungdomsgrupper økende, nærmest eksplosiv. • Og mange unge rusmisbrukere fikk hjelpebehov • Eneste behandlingstilbud var psykiatrisk institusjon/klinikk • Det oppstod behov for alternative behandlingsformer Øyvind Hansen, Solliakollektivet

3. Rusbehandling i kollektiverHvorfor? • 1970 - Alternativer dukker opp • Behandlerne ved SKN beskrev situasjonen som følger: • ”Vi opplever her ved klinikken at det er et nærmest desperat behandlingsbehov blant unge narkomane. Dette behovet kan vi bare dekke delvis tilstrekkelig her ved klinikken. En av hovedvanskelighetene er at pasientene ved utskrivning ofte vender tilbake til sitt tidligere miljø med tilbakefall som følge.” • SSBU ser begrensningene i tilbudet til unge rusmisbrukere og starter kollektiv på Frognøya Øyvind Hansen, Solliakollektivet

4. Rusbehandling i kollektiverHvorfor? • I psykiatrisk klinikk ble rusavhengighet forklart som sykdom eller avvik • Var pasientrollen passiviserende • Ble innholdet opplevd som lite meningsfullt • og lite ansvarliggjørende • Ble behovet for trygge, stabile relasjoner over tid dårlig ivaretatt • Ble hovedfokus lagt på psykisk helse og medisinering • La en mindre vekt på sosialpedagogiske virkemidler • Oppstod problemer med rusbruk på institusjonen • Ble behandlingsresultatene ofte svake Øyvind Hansen, Solliakollektivet

5. Rusbehandling i kollektiver • Uavhengig av hverandre søker Sollia v/SKN og Frognøya v/ SSBU, høsten 1969 om statlig økonomisk støtte til oppstart av hver sine kollektiv. • ”Kritikken mot institusjonene gjorde det nødvendig å søke etter alternativer som skapte livsbetingelser for å motvirke problemskapende forhold” (Waal / Andresen 1978 Behandlingskollektiv alternativ til institusjon S. 7) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

6. Rusbehandling i kollektiver • Andresen / Waal skriver i 1978 at • ”institusjonene er et resultat av at man i forrige århundre betraktet menneskelige avviksformer og lidelser som sykdom, vi kan si at behandlerne tidlig trodde at pasienten var et individ med hjernesykdom eller medfødt defekt”. • ”institusjonene har en egen dynamikk og krever at pasientene tilpasser seg en kunstig tilværelse” • ”Vi er derfor opptatt av institusjonenes antiterapeutiske virkninger”. Behandlingskollektiv? S. 7. Øyvind Hansen, Solliakollektivet

7. Menneskesyn • Likeverdige medlemmer av fellesskapet • På Sollia er alle like verdifulle uavhengig av historie, hudfarge, religion, seksuell legning eller funksjonsevne. • Vi skal vise respekt for hverandre. • Ingen er håpløse, alle har iboende ressurser og mulighet til å endre sin livssituasjon. • (I dag: Tilfriskning) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

8. De første kollektivenes ideologiske forankring • Et nytt innhold i livet som gir lyst til å leve et liv uten rus. Kompetanse, styrke og mot til å klare det. • En forståelse av individets grunnleggende behov for sosial trygghet og tilhørighet i et fellesskap med andre mennesker. • I et tett og forpliktende rusfritt bo- og arbeidsfellesskap legge forholdene til rette for personlig endring og utvikling . • En demokratisk modell der alle inkluderes, deltar i prosessen, og medvirker på likeverdig grunnlag. Øyvind og Reidun Hansen 2010

9. De første kollektivenes ideologiske forankring • Frivillig deltagelse. • Ungdommenes egen vilje og kampkraft er sentral i endringsprosessen. • Årsakene til misbruket er sammensatte • Samfunnsmessige forhold, rustilgang, aksept, lovverk • Sårbarhet som skyldes problematisk oppvekstmiljø, rotløshet, omsorgssvikt, tapsopplevelser, utstøting, mangel på tilhørighet med mer. • Sårbarhet som skyldes personlige forhold. (tilpasningsvanskeligheter som følge av psykiske plager, personlighet, arv, osv) Øyvind og Reidun Hansen 2010

10. Innhold og organisering i kollektivene • Liten gruppe der alle er synlige • Medlemmene (ansatte og elever) bor og samhandler på stedet • Medbestemmelse. Allmøte tar demokratiske beslutninger i saker som gjelder dagliglivet • Meningsfullt og nødvendig produktivt arbeid • Fritid med mye samvær og felles aktiviteter • Sosiale spilleregler og krav om absolutt rusavhold på stedet • Klare rammer og grenser for dagliglivet Øyvind og Reidun Hansen 2010

11. Øyvind Hansen, Solliakollektivet

12. Øyvind Hansen, Solliakollektivet

13. Det sosiale fellesskapet • Et aktivt levefellesskap gir grunnlag for personlig vekst og utvikling • Mennesket er et grunnleggende sosialt vesen. (stammetilhørighet har vært livsviktig i utviklingshistorien) Per Fugelli: «Det å tilhøre flokken er det viktigste for et menneskes livskvalitet og helse» • Gir trygghet og tilhørighet • Alle skal inkluderes og etter beste evne bidra til et godt levemiljø på kollektivet • Det sosiale fellesskapet gir verdifull erfaring og læring Øyvind Hansen, Solliakollektivet

14. Viktige endringsverktøy på Sollia • Fokus på ressurser og funksjonsevne • Trygghet i et tett og nært forpliktende levefellesskap • En hverdag med meningsfylt innhold • Et levende demokrati og ansvarliggjøring i hverdagen • Arena for utvikling av sosiale ferdigheter • Arena for utvikling av praktiske ferdigheter • Arena for personlig utvikling og økt selvinnsikt • Arena for endring av holdninger og selvbilde • Gradvis tilbakeføring til deltagelse i samfunnet Øyvind Hansen, Solliakollektivet

15. Rusavhold • 0 – toleranse til rus • Kollektivet må holdes rusfritt. Gjelder alle rusmidler også alkohol • Rusfritt miljø = trygghet • Alle må passe på at stedet er rusfritt • Rus på kollektivet ødelegger for alle • Den som velger å ruse seg på stedet saboterer og undergraver formålet og må forlate kollektivet. (hensynet til gruppa viktigst) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

16. 1970 – 80 alternativ, idealisme og anerkjennelse. • 1970 – 73 forsøksprosjekt adminstrert av SKN • 1973 – 78 Løsrivelse og idealisme • 1978 Finansiert med prosjektmidler og godkjent som rehabiliterings/attføringstiltak under KAD • 1979 «Behandlingskollektiv? alternativ til psykiatrisk klinikk» (Waal, Andresen 1979) • Behandlingskollektiv, hverdag og virkninger (Waal, Andresen,Kaada 1981) 67% har en tilfredstillende russituasjon etter opphold på Sollia/Frognøya. Øyvind Hansen, Solliakollektivet

17. Waalet al 1981: etter- undersøkelse av 35 personer som hadde opphold over 1 mnd på Sollia i perioden 1970 – 76, gjennomsnittsalder 18,3 årTilstand ved etter- undersøkelsen (DTES) Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

18. Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal, Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn: • Tidligere har jeg vært ensom, mye institusjoner. • Fellesskapet var noe å bygge videre på • Solidariteten, vennskapet, trygghet, ærlighet og arbeidsfellesskap. • Sjansen til fellesskap, det å bo med andre unge. • Samholdet i gruppa. • Det var kontakt og samliv • Man kunne ikke skjule seg, for gruppa utfordret deg til å delta. Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

19. Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal, Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn: • Jeg fikk noe å sette istedenfor stoffer • Jeg ble mer optimistisk • Jeg slutta å flykte fra problemene • Det å kjenne at jeg var nyttig, det å få ros • Oppleve engasjementet i gruppa • Det å lage vårt sted, å jobbe med mening • Det å oppleve samarbeid og samhold i gruppa Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

20. Ungdommenes evaluering av Kollektivene (Waal, Andresen, Kaada 1981). Typiske utsagn: • Jeg betydde noe, følte meg respektert • Det ble forventet noe av meg • På Sollia er en person og menneske, ikke pasient • Alle ville hjelpe meg på Frognøya • På Sollia var det kjærlighet og samhørighet • Jeg fikk interesser og meninger • Jeg fikk selvtillit Øyvind Hansen, Sollakollektivet, 2005

21. 1980 – 90 Hasselamodellen: tvang i solidaritet med ofrene • Anton Makarenko, kjent russisk pedagog. (Gorkikolonien, Veien til livet, Pedagogisk poem) • «Vi står ikke rolig å ser på at et menneske drukner, vi redder det på land» • «Et menneske som er i ferd med å drukne roper på hjelp og trenger ikke tvinges opp» • «Først tilbud til alle som ber om det» • «Vi har ikke råd til å vente, unge mennesker går til grunne foran øynene våre» Øyvind Hansen, Solliakollektivet

22. Felles trekk ved «Hassela-kollektivene» • Tett på – levefellesskap(ledergruppa jobber 4-1 eller 6-2) • Gruppeinntak • Innkjøringsleir • Grundig oppgjør med ruskulturen • Inkluderende men konfronterende • Utdanning – menneskekunnskap • Ingen skulle slippe unna Øyvind Hansen, Solliakollektivet

23. 1980 – 90 tallet. En ny generasjon kollektiver dukker opp. Alle finansiert gjennom direkte tilskudd fra KAD/ Sos.Dep. • Klokkergården • Tyrilikollektivet • Renåvangen (ble senere TS) • Hiimsmoen • Lamokollektivet • Fossumkollektivet • Skjerfheimkollektivet • Svalestuen • Selbukollektivet • Sørlandskollektivet • Storbuankollektivet • Lofotkollektivet • Flonikollektivet • Finnmarkskollektivet • Langørjan Gård • Kvamsgrindkollektivet Øyvind Hansen, Solliakollektivet

24. Kamp for oppfølging/ettervern • På 80 – tallet ble vi i stigende grad klar over et stort udekket behov for etteroppfølging. • Alle som er tilknyttet rusfeltet så behovet men lite ble gjort. • Hverken stat eller fylkeskommune ville bidra. • Kollektivene og TS’neorganiserte selv slike tilbud, og inngikk avtaler som forpliktet henvisningskommunene til å finansiere dette.

25. Omorganisering og reformer • 1970 Administrert og drevet som avdelinger under SKN og SSBU. Rusmisbruk er definert som sykdom. • 1978 Prosjektstøtte fra KAD. Rusmisbruk er definert som Yrkesmessig og sosial funksjonshemning. • 1980 Ideelle stiftelser • 1984 Direkte støtte fra Sosialdep. Definert som sosialt eller atferdsmessig problem • 1988 Fylkeskommunene overtar ansvaret. Ny LOST. • 2002 Sykehusreformen – rusreform 1 • 2004 Rusreform 2. Ansvaret over til staten v/ RHF’ene. (Rusmisbruk er på nytt definert som sykdom) • Ansvaret over til BUF etat (ungdom under 18 år) • Anbudssirkuset begynner Øyvind Hansen, Solliakollektivet

26. Fra 2014: Løpende avtale m. HSØ rhf 24 døgnplasser Øyvind Hansen, Solliakollektivet

27. T.V: Behandlingskollektiver inntatt på fylkeskommunale planer.T.H: Behandlingskollektiver som har avtale med et RHF • Tallene er hentet fra NIDaR rapport 1/2000 • Navn: plasser: • Fossumkollektivet40 • Arken 8 • Tyrilistiftelsen45 • Solliakollektivet 15 • Kimerud12 • Finnerud 10 • Våks - Våle 10 • Hiimsmoen 18 • Veiviseren a s 40 • Flonikollektivet 18 • Kalfarkollektivet9 • Langørjan 15 • Kvamsgrind 20 • Finnmarkskollektivet 6 • 14 enheter 266 plasser • Tallene er hentet fra hjemmesidene 2014 • Navn: enheter: plasser: • Tyrilistiftelsen 6 135 • Fossumkollektivet 6 65 • Solliakollektivet 3 24 • Kvamsgrindkollektivet 1 22 • Arken 1 10 • Finnmarkskollektivet (Utgår) ( 11) • Langørjan Gård (utgår) ( 10) • Floen (Helse Bergen) 1 18 • Totalt 274 plasser Øyvind Hansen, Solliakollektivet

28. Hvem kommer til kollektivene? • Tidlig rusdebut • Lang ruskarriere • Flere psykiske plager • Lærevansker • Lavt utdanningsnivå • Relasjonsskader • Ubearbeidede traumer Øyvind Hansen, Solliakollektivet

29. Alder ved første gangs rusbruk, Alle elever innskrevet 1997-2002. N=52 (Fauske 2004) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

30. Antall år med problemfylt rusbruk, alle elever innskrevet 1997-2002 N=52 (Fauske 2004) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

31. Psykisk helse før inntak, alle elever 1997-2002 N=52 (Fauske 2004) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

32. Mest brukte rusmiddel N=52 (Fauske 2004) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

33. Andel rusfrie beregnet ut fra ulike utvalgsstørrelser etter antall år etter utskriving. Prosent., 52 av 52 (samtlige) elever inntatt på Solliakollektiveti perioden 1997 - 2002 (Fauske 2004) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

34. Russituasjon etter hvem som har stått for oppfølging elever ved Solliakollektivet 97-02, (Fauske 2004) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

35. Behandlingskollektiv & virkningerSelbukollektivets ungdommer 5 år etter endt tilmålt tid. (Gro Lie 1999) • 76% lever en tilværelse som ikke er preget av rus • 72% bodde i egen bolig • 68% hadde fått nytt sosialt nettverk • 48% lever av eget arbeid/studielån + annen støtte • Særtrekk ved Selbu: • Liten gruppe, tett på, lang tilmålt tid, oppfølging, et ”hjem” å vende tilbake til ved behov. Øyvind Hansen, Solliakollektivet

36. Flere resultater • Hiimsmoen: 53% er ute av misbruk (Lone 2003) • Frankmo: 56,8% er rusfrie 5 år etter (Rokkan, Brandsberg-Dahl 2003) • Skjerfheim: 15 av 22 ungdommer 68%, innskrevet fra 1997 – 2001 er rusfrie 1 – 5 år etter. Dette på tross av manglende oppfølging. (Rønningen, Øygard, HENÆR –rapport nr 7 / 2003 ) • Tyrili: 45% er rusfrie 5 år etter (Tjersland 1995) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

37. Ny oppfølgingsundersøkelse Halvor Fauske Professor Høgskolen i Lillehammer Oppfølgingsundersøkelse av elever ved Solliakollektivet utskrevet i perioden 2006 – 2009

38. Oppfølgingsundersøkelse (Fauske 2010) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

39. Oppfølgingsundersøkelse (Fauske 2010) Øyvind Hansen, Solliakollektivet

40. Figur 3: Vurdering av ulike sider ved stedet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller misfornøyd, 4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. Svar 72%

41. Figur 4: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller misfornøyd, 4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. svar 72%

42. Figur 5: Vurdering av ulike sider ved oppholdet 6 mnd etter inntak. Gjennomsnittskåre. Skala fra 1 – 5. 1 = Svært fornøyd, 2 = Fornøyd, 3 = verken fornøyd eller misfornøyd,4 = Misfornøyd, 5 = Svært misfornøyd. svar 72%

43. Tabell 7:Russituasjon 6 måneder etter utskriving. Absolutte tall og prosent totalt.Oppholdets varighet absolutte tall.

44. Tabell 8: Russituasjon 6 måneder etter utskriving fra kollektivet. Absolutte tall.

45. Kollektivene’s plass i TSB • Jobben og hjemmet vårt på anbud • Noen kollektiv har de seneste 10 år blitt institusjons lignende med ulike turnusordninger eller dagarbeidere. • I anbudene vektlegges antall helsepersonell, medisinhåndtering, journalrutiner, behandlingstid og pris i større grad enn sosialfaglig innhold, etteroppfølgingstilbud og resultat. • Fra lang tid til kort tid, fra sosialfag til medisinering • Effektivitet, pasientflyt, liggetid, diagnoser, medisinering, • Vanskelig å rekruttere helsefaglige medarbeidere til levefellesskap. • Fokus på funksjonsevne og personlig utvikling endres til fokus på diagnose og medisinering.

46. Fra sosialpedagogikk tildiagnoser og medisinering • I løpet av de siste 10 årene har rusfeltet blitt berørt av en rekke statlige reformer. Alle disse har i hovedsak bidratt til å innsnevre perspektivet på behandling av rusmiddelavhengighet til å dreie seg om diagnostisering og medisinering. Vårttanliggende er at pendelen nå må gis anledning til å svinge tilbake. Tiltak som baserer sitt arbeid på en helhetlig forståelse av mennesket og den kontekst vi lever i har derfor en stor og påtrengende utfordring i forhold til å sikre sin rettmessige posisjon i det norske rusfeltet. (Arne S. Andresen 2011)

47. Solliakollektivet43 år med levefelleskap Øyvind Hansen, Solliakollektivet