Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor

1. Handlingsrommet i EØS for norsk kommunesektor Presentasjon for Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, 1. oktober 2010 på Trøndelags Europakontor i Brussel v/advokat Jon Østensvig KS Advokatene, hospitant ved KS’ Europakontor Brussel

2. Temaer for presentasjonen 1 I hvor stor grad blir norsk kommunesektor berørt av EU-regelverk? 2 Beslutningsprosess og muligheter for påvirkning av EU-regelverk 3 Overimplementering –vs- lokalt / nasjonalt handlingsrom? • Litt om KS’ arbeid i Brussel – CEMR og CEEP

3. 1 I hvor stor grad blir norsk kommunesektor berørt av EU-regelverk?

4. Om kommunesektoren og globaliseringen ”God løsning av oppgaver i nasjonal forvaltning forutsetter internasjonalt utsyn og involvering av internasjonale aktører” ”Globaliseringens sammenveving av det globale, det nasjonale og det lokale øker den utenriks- politiske betydningen av hvordan det norske samfunnet er organisert” ”Internasjonale spørsmål og samordningsbehov påvirker tjenesteyting (i kommuner)” ”Internasjonalisering av forvaltningen involverer også lokalforvaltningen. Kommunale og fylkeskommunale oppgaver er nå sterkt involvert i internasjonale oppgaver og i internasjonalt samarbeid” St. meld. nr. 15 (2008-2009) - Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk

5. Håndbok i EU/EØS-arbeid – 2009 (UD) ”Økt bruk av ulike former for konkurranseutsetting og etablering av kommunale og interkommunale selskaper i organisering av kommunal tjenesteproduksjon gjør at konkurranse- og statsstøtteregelverket stadig oftere får betydning for hvordan kommunale oppgaver kan løses”. ”Forholdet til EU blir gjennom EØS-avtalen stadig viktigere for kommuner og fylkeskommuner. Regelverk som gjennomføres i norsk rett gjennom EØS-avtalen stiller til dels store krav til kommuner og fylkeskommuner”. ”På områder som vann, avløp og avfallshåndtering, hvor kommunene har ansvar for tjenesteytingen, setter EØS-regelverket en rekke krav til beskyttelse av miljø, helse og sikkerhet”.

6. Innkjøper Samfunns- utvikler Arbeids- giver Kommune Eier Tjeneste- produsent Tilsyns- myndighet Kommunens mange roller og EØS

7. Tjenesteprodusent Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, satsingsområder Kommune Helse: bestemmelser som angår næringsmidler, tobakk, alkohol, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev Mat, som eier av storkjøkken og kafe • Miljø (ca 80% av EUs regelverk blir norsk), vann (kvalitet), avløp (rensing), renovasjon (deponering) Narkotikaforebygging (program) Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen IKT: elektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek), e-helse

8. Tjenesteprodusent Kommune Samfunnsutvikler • - Regionalt differensiert arbeidsgiveravgift, • - Offentlig støtte, • - Europeisk samarbeid • Konsekvensutredning i plan/bygningslov • Boplikt • - Universell utforming

9. Tjenesteprodusent Kommune Samfunnsutvikler • Lovregulerte yrker • Utstasjonerte arbeidstakere • Trygdelovgivning v/opphold i et annet land • Arbeidstidsdirektivet • Hvilende vakt • Likestilling / anti-diskriminering • Kvalitetsindikatorer • Forebygging av stress • Fri bevegelighet for personer og arbeidstakere • Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner • Sammenliknbare utdanninger Arbeidsgiver

10. Tjenesteprodusent Kommune Samfunnsutvikler Eier Arbeidsgiver Regelverk om offentlig støtte

11. Tjenesteprodusent Anskaffelsesregelverket Innkjøper Kommune Samfunnsutvikler Eier Arbeidsgiver

12. Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser Avløpsdirektiv for vann Tjenesteprodusent Tilsynsmyndighet Direktiv for luftkvalitet Innkjøper Kommune Samfunnsutvikler Eier Arbeidsgiver

13. Skole og utdanning: mål, handlingsplaner, statistikk, måleindikatorer, satsingsområder Helse: bestemmelser som angår næringsmidler, tobakk, alkohol, legemidler, kosmetikk, medisinsk utstyr, blod/celler/vev Universell utforming Narkotikaforebygging (program) Mat, som eier av storkjøkken og kafe IKT: ektroniske kartdata, digitale læringsressurser for bruk i skole, kulturelt innhold (digitale bibliotek), e-helse Helseberedskap: v/ smittsomme sykdommer og evt terrorhandlinger med bruk av biologisk og kjemiske våpen Kommunal planlegging -> konsekvensutredninger IKT: Sperremekanisme mobil og pc Kommune Boligpolitikk: Boplikt Landbruk: mattrygghet, fôr og dyrehelse Transport: regelverket for avgifter Fri bevegelighet for personer og arbeidstakere Hjemfallsretten Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner Miljøkonsekvensanalyser; luft, støy, kjemikalier Mer sammenlignbar utdanning; bachelor, master Lokal forurensningsmyndighet, gi utslippstillatelser CEEP: Midlertidig ansatte, deltidsarbeid, fødselspermisjon Avløpsdirektiv for vann HMS;farlige stoffer,verneutstyr,sikre arbeidsplasser,stress Direktiv for luftkvalitet Likestilling Anskaffelsesregelverket, kr 500 000 Livslang læring Regelverk om offentlig støtte Statistikkproduksjon

14. KS: FoU-prosjekt om kommunesektoren og Europa • - NIBR på oppdrag fra KS; juli 2008 • Hensikt: Fremme kommunesektorens • interesser i EØS-arbeidet • - Hvordan påvirker EØS-avtalen kommunesektoren? • - Hvordan tilpasser kommunesektoren seg EØS-avtalens krav og muligheter? • - Hvilke utfordringer gir EØS-avtalen i forhold til kunnskap, organisering og arbeidsformer? • - To trinns casestudie, Kartlegging i 20 kommuner/fylkeskommuner, dypdykk i fire kommuner • - Intervjuer nasjonalt og i Brussel Oslo kommune Hedmark fylkeskommune Stange kommune Sør-Odal kommune Trysil kommune Nordland fylkeskommune Bodø kommune Andøy kommune Alstadhaug kommune Gildeskål kommune Telemark fylkeskommune Porsgrunn kommune Notodden kommune Kragerø kommune Sauherad kommune Rogaland fylkeskommune Stavanger kommune Karmøy kommune Kristiansand kommune Bjerkreim kommune

15. NIBRs rapport: ”Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning?” ”Kommunesektoren blir (..) sterkt berørt av de beslutninger som tas i Europa. Stadig større del av kommunes oppgaver og tjenester reguleres av regelverk som Norge skal iverksette gjennom EØS” ”…det finnes stadig flere muligheter til å få støtte til utviklingsprosjekter- og arbeid gjennom europeiske finansierings- ordninger og programmer” ”Det er dermed et slående misforhold mellom betydningen EØS har for norske kommuners hverdag og den interesse kommunale aktører har for å gjøre seg kjent med og påvirke de prosesser der politikken vedtas” NIBR-rapport 2008:12 - Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen

16. Tilstandsrapport • Behov for et kunnskapsløft • Om relevansen av EØS • Om muligheter til finansiering av utviklings- og prosjektarbeid • Om hvordan utnytte handlingsrommet i krav og regler • Behov for sterkere politisk forankring • Forskjeller mellom små og store kommuner • Krav til kompetanse, kvalitet i tjenestene og tekniske løsninger representerer særlig store utfordringer for småkommuner • EØS-avtalen fremmer økt interkommunalt samarbeid

17. Tilstandsrapport forts. • EØS blir stadig mer relevant for kommunene • Flere eksempler på EU-politikk som gjøres gjeldende i Norge gjennom EØS-avtalen som anses delvis dårlig tilpasset lokale forhold • Eksisterer relevant kompetanse i kommunesektoren om muligheter og utfordringer i den lokale realisering av mål og politikk • Men kommunesektoren medvirker i liten grad • Manglende bevissthet om muligheter og viktighet • Mangler ved politikkens organisering og arbeidsmetoder • Mangler kapasitet og ressurser • Hovedkonklusjon – konsekvenser av EØS-avtalen for kommunesektoren: Svekket samfunnsmessig forankring av politikkens innhold

18. 2 Beslutningsprosess og muligheter for påvirkning av EU-regelverk • EØS-avtalen • ”EØS-relevans” - Reglene for det indre marked • Samarbeid på andre områder

19. Påvirkningsmulighetene – hvorfor drive interessepolitikk mot Europa? EØS-reglenes store betydning for alle kommunens roller Kommune-Norge kommer ofte på banen for sent – rammene er lagt Kommunene bør være like kritisk med-/motspiller til staten ift EØS-regler som ift ”Stortings-produserte” regler Oppnå mer fleksibelt og hensiktsmessig regelverk - eksempler Unngå unødig overimplementering – eksempel anskaffelser

21. Traktat Forordning Direktiv Dommer Beslutning Anbefalinger Henstillinger Programmer ”En forordning er almengyldig. Den er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat” ”Et direktiv er med hensyn til det tilsigtede mål bindende for enhver medlemsstat, som det rettes til, men overlader det til de nationale myndigheder, at bestemme form og midler for gennemførelsen” EUs rettsakter => EØS <= EFTA

22. Aktørene i beslutningsprosessen Kommisjonen EU Parlamentet Rådet Regionkomiteen EFTA Business Europe NHO CEMR og CEEP KS Nasjonale myndigheter

23. Beslutningsprosess og møteplasser for dialog og påvirkning Europeisk nivå: CEMR, arb.gr. (adm) og komiteer (pol) CEEP, arb.gr. (adm) EFTA Konsultative Komité (adm) EØS/EFTA Forum (pol) EU Parlamentet og Rådet Regionkomiteen og ECOSOC Kommisjonen Implementering i Norge Norge med fagfolk fra dep’ene Norge ute Stortingets Europautv. Fagdep’ene Arb i statsforvaltn (EØS notat) Nasjonalt nivå: Nasjonalt Europaforum (pol) Europapolitisk Forum (pol) Konsultasjonsordningen (pol) Kontaktmøter med fagdep’ene (adm)

24. Forberedelse Forslag Beslutnings- prosedyre EU-vedtak Innlemmelse Gjennomføring Fra EU til norsk lov Norge EU Nasjonale eksperter Ekspertgrupper Uformell påvirkning KommisjonenforeslårRegelverk vedtas av Rådet og EP Behandling i EFTAs organer Vedtak i EØS-komiteen Norsk regelverk ESA overvåker

25. EFTA Forum for lokalt og regionalt folkevalgte • Etablert på Island 22. juni 2010 • Rådgivende organ i EFTA-strukturen • 6 islandske og 6 norske representanter • Halvdan Skard valgt til Forumets første leder

26. EFTA Forums formål • Involvere folkevalgte fra lokalt og regionalt nivå fra EFTA/ EØS-landene i aktuelle saker • Samarbeide med andre EFTA organer og EUs regionkomité • Være et forum for utveksling av erfaringer og synspunkter på aktuelle EU/ EØS-saker • Danne en plattform for felles uttalelser og posisjoner fra lokalt og regionalt nivå I EFTA/ EØS-landene

27. Medlemmer: Halvdan Skard, AP, Leder i KS, Bærum kommunestyre Anita Orlund, AP, Ordfører Skedsmo Hilde Onarheim, H, Bergen bystyre    Eva Kristin Andersen, FRP, Ordfører Fredrikstad   Christian Haugen, SV, Fylkesråd Hedmark   Hans Seierstad, SP, Ordfører Østre Toten   Vararepresentanter (personlige): Ingvild Tautra Vevatne, V, Asker kommunestyre Øystein Beyer, AP, Ordfører Porsgrunn Arne Thomassen, H, Ordfører Lillesand Gunnar Bakke, FRP, Ordfører Bergen Gunhild Johansen, SV, Varaordfører Tromsø Lars Salvesen, KRF, Akershus fylkesting Norske representanter

28. 3 Overimplementering –vs- lokalt / nasjonalt handlingsrom?

29. Overimplementering eller lokal tilpasning • Drikkevannsdirektivet • Lekeplassdirektivet • Anskaffelsesdirektivet

30. Direktiv og handlingsrom

31. 4 Litt om KS’ arbeid i Brussel - CEMR og CEEP

32. KS’ Brusselkontor • Etablert 1993 • Tre stillinger • Hospiteringsordning for KS og medlemmene • Lokalisert i ”the European House of Cities, Municipalities and Regions” (2007) • KS’ søsterorganisasjoner fra 16 land, samt CEMR ”Euro-KS” (totalt ca. 55 personer) • Eurocities • 13 av storbyenes representasjoner Square de Meeûs 1, B-1000 Brussel

33. Kontorets hovedoppgaver • EØS • Følge politikkutviklingen • Informasjon • Kompetanseheving • Med- og påvirkning Orientert om utviklingen i kommunesektoren i andre land • Kommunereform • Konkurranseutsetting • Integrering • ….

34. Hvordan jobber vi med EU/EØS? • Deltakelse i Europeiske paraplyorganisasjoner • CEMR (Council of European Municipalities and Regions)”: Euro-KS” • CEEP (Centre of European Enterprises of Public Participation): Arbeidsgiverorg. for offentlig sektor i Europa • Deltakelse iEFTA • - Konsultative komité • Rådgivende komité for partene i arbeidslivet: Fokus på håndtering av EØS-avtalen (parallell til ECOSOC) • Forum for lokalt og regionalt folkevalgte (parallell til Regionkomitéen)

35. Council of European Municipalities and Regions – CEMR (”Euro-KS”) • Etablert 1951 • Opprinnelig målsetning: Etablere vennskapsforbindelser mellom tyske og franske kommuner • Fra 1990-tallet: Interesse- og lobbyorganisasjon overfor europeiske myndigheter

36. CEMRs interessearbeid • Vennskapskommune-arbeid • Samarbeid nord-sør • Kvinnelige folkevalgte • Demokratiutvikling • IKT • Miljø • Anskaffelser og offentlige tjenester • Sosialpolitikk og sysselsetting • Arbeidslivspolitikk • Transport • Energi • Regionalpolitikk Bjørg Tysdal Moe, KS’ nestleder, CEMRs velferdspolitisk talsperson

37. The European Centre of Employers and Enterprises providing Public services (CEEP) KS, FAD, Spekter, HSH norske medlemmer Sysselsetter 25% av ansatte i EU Social partner i EU KS Bedrift aktiv på vegne av KS

38. www.ks.no/Europa Elektronisk nyhetsbrev ”EU på norsk”

39. ”Norsk kommunesektor og EU/EØS” Folkevalgte og administrativt ansatte Opplæringsprogram går over fire moduler – 3 i Norge/1 i Brussel Utviklet i samarbeid med Høyskolen i Lillehammer – eksamen = 15 studiepoeng ”Vi vet at tusenvis av rettsakter i EU blir norsk lov og dermed får følger for lokalbefolkningen i økende grad. At Norge ikke sitter ved bordet der beslutningene blir tatt, innebærer et økende behov for initiativ fra kommunene og økt nærvær i Brussel fra det norske kommune- og regionnivået”. Kommunalsjef Magne Orten, Molde. Deltaker 2006-2007 Kompetanseheving: Skreddersydd opplæringsprogram