SPRÅK ER KOMMUNIKASJON

1. SPRÅK ER KOMMUNIKASJON • Språk en kommunikasjonsfunksjon • På individplan et redskap for organisering av egen virkelighet

2. Mange ulike teorier om språk og forståelse • Konsekvens av dette at språkstimulering er vesentlig

3. Vygotsky • Intellektuell utvikling har utspring i språk som sosialt fenomen • Språket benyttes for å forstå verden • Starter som ren sosial aktivitet, splittes senere i to deler • Kommunikasjonsredskap • Egosentrisk bruk som grunnlag for tanken • Språket forutsetningen for intellektuell utvikling

4. Viktig å stimulere førskolebarns egosentriske tale • La dem snakke høyt med seg selv • Stimuler ordforrådet • Å utvikle språket er å stimulere tankens byggestener

5. Å lære språk • Lærer både et språksystem (lingvistisk kompetanse) og å bruke dette i kommunikasjon • Barnet kommuniserer først uten språk • Etter at de har lært å knytte mening til språklydene, lærer de også regler / mønster fra språksystemer og kommunikasjonskulturen

6. Å mestre språksystem • Følge regler eller mønstre (f.eks hvordan lyder kombineres til ord og ord til setninger) innenfor et språk • Kompetente brukere benytter dette uten å vite det • Barnet forsøker nye systemer, prøver dem og følger dem til de blir inn i de gjeldende mønstre

7. Barnet er aktivt i egen språkutvikling

8. Barnet bruker språket til å sette navn på omgivelsene og til å få en indre forståelse av virkeligheten

9. Voksnes rolle- samtalestøtte eller stillasbygging • Stille gode spørsmål • Hjelpe når samtalen faller sammen • Spørre etter mer informasjon så flere side blir belyst • Gå videre på et tema- utdype

10. Viktig å legge til rette for at barnet får lede samtalen • Den voksne må være til stede i samtalen, følge argumentasjonene • Barn trenger tilpasset samtale for å utvikle språket • Viktig med gode språkmiljø

11. Tospråklighet

12. ”Det kan ikke være tvil om at et barn som vokser opp i et tospråklig miljø, blir hemmet i sin språkutvikling. En kan diskutere om det å kunne snakke to språk er verd den svakere utviklingen av majoritetsspråket som følger.” • Lærebok i psykologi 1952

13. Beskrivelse av en tospråklig gutt: • ”Intellektuelt ser det ut til at hans erfaringer med to språksystem har gitt ham mental fleksibilitet, bedre evne til begrepsdanning, et større mangfold av mentale evner..” • Peal/ Wallace 1962

14. Omtrent halve jordas befolkning lever i en tospråklig situasjon. • Internasjonalt mer vanlig enn uvanlig å bruke flere språk.

15. Litt skiftende resultater på undersøkelser. • I mange undersøkelser gjør tospråklige barn det bedre. • Viser i alle fall at barn som blir tospråklige, klarer seg minst like bra som enspråklige. • Minoritesspråklige som ikke klarer seg i dagens skole, ofte fordi de mangler gode nok språktilbud.

16. Uten kunnskap om språk og det norske samfunn, vil minoritetsspråklige ha få sjanser

17. Språk • En sentral kulturkomponent- mange mener den aller viktigste • Språket forteller hvilken kultur du tilhører/ hjemsted • Språk vesentlig for identitet – selvoppfatning – tilhørighet • Avgjørende for kommunikasjonsevnen • Språk vesentlig for tankeevnen: hvordan man tolker og oppfatter verden

18. Tospråklighet er en underkategori av flerspråklighet • Tospråklighet har ulike varianter avhengig av bakgrunn, innlæringsalder, innlæringsmetoder

19. Mange barn i norsk skole som mestrer eget morsmål bedre enn norsk: morsmålsdominante • Viktig både å kunne lytte og lese (det reseptive) på eget morsmål • Møter mye norsk tale, men må også kunne stille egne spørsmål for å lære, delta i samtaler og etter hvert uttrykke seg skriftlig

20. Kompetanse i norsk OG i eget morsmål • Norskspråklig kompetanse helt avgjørende for å klare seg i det norske samfunnet • Tilfredsstillende opplæring av språklige minoritetselever krever innsats for å utvikle majoritetens språk og samtidig videreutvikle morsmålet

21. Trodde før at tospråklighet innebar en konkurranse mellom de to språkene • Hjernekapasiteten tilsa at ett språk ble lært på bekostning av et annet • Noe må ut av hjernen for at noe nytt skal få plass

22. Gjensidig påvirkning • Vygotsky påpekte at første og andrespråk hadde en del felles og er gjensidig knyttet til hverandre hos tospråklige • Et individs førstespråk og andrespråk bidrar gjensidig til hverandres utvikling

23. Vygotsky • Innlæring av et nytt språk skjer ved hjelp av et førstespråk • Derfor vesentlig med godt innlært morsmål • Morsmålsferdigheter utvikles også under opplæring av et fremmedspråk- gjensidig påvirkningsforhold mellom utviklingen av morsmålsferdigheter og innlæring av et annet språk

24. Dual-isfjell-modellen • Cummins videreførte Vygotskys tanker: • Erfaringer fra begge språk er med på å styrke utviklingen av det nye språket. • Finnes en underliggende kognitiv-akademisk språkferdighet som er felles for språk • Denne ferdigheten gjør det mulig å overføre kognitiv-akademisk og lese-skriverelaterte ferdigheter fra ett språk til et annet

25. Dual-isfjell-modellen Felles fundament for individets tospråklige utvikling

26. Dual-isfjell-modellen • Språklig utvikling bygger på samme fundament • Språkene ulike på overflaten • Utvikles til to ulike koder • Hva består det språklige fundamentet av?

27. Det språklige fundamentet • Kunnskaper, erfaringer, følelser, opplevelser knyttet til mennesker, objekter, handlinger, hendelser, meninger, ideer eller sammenhenger mellom disse

28. Begreper • Tankens redskap • Bærere av substansen i vårt språklige reportoar • Representerer underliggende prinsipper og sammenhenger • Skjer gjennom lek, arbeid, samhandling, erfaringer, opplevelser, systematisk opplæring

29. For å kunne kommunisere språklig, må vi ha erfaringer, kunnskaper kodet i begreper • Begrepsreportoar: begreper, skolefaglig kunnskap, temakunnskap, sakkunnskap kan overføres mellom ulike språk. • Merkelappene er forskjellige • Forståelig fagopplæring vesentlig

30. Erfaringsreportoar og opplevelser • Sosial kompetanse og kunnskaper om omverden på ett språk kan hjelpe med å utvikle liknende erfaring på et annet språk • Lek, samvær, samhandling på begge språk nødvendig

31. Ferdigheter av teknisk-lingvistisk art • Direkte språkrettede ferdigheter og kunnskaper; leseteknikker, knekke lesekoden, alfabetkunnskap, språklig bevissthet • Kan overføres fra et språk til et annet

32. Læringsstrategier • Læringsstrategier som utvikles ved hjelp av det ene språket, kan ofte utnyttes også innenfor det andre.

33. Dekontekstualisert/ Rekontekstualisert språk • Snakke/ skrive om noe som ikke er ansikt-til –ansikt- tar ting ut av en umiddelbar sammenheng • Rekontekstualisering: lager nye tekster, nye sammenhenger • Begge sider viktig for utviklingen av lese- skriveferdigheter

34. Viktig at voksne hjelper barn med å utvikle bakgrunnskunnskaper og at barn får varierte erfaringer • Sterkt begrepsreportoar, kreativitet, kognitiv fleksibilitet, språklige fremstillingsferdigheter er gode grunnlag • Viktig med gode barn-voksenrelasjoner, barn-barn i språkblandete sammenhenger

35. Funksjonell tospråklighet • Kommunikativ kompetanse i to språk man trenger for å mestre hverdagen • Barn kan identifisere seg med begge språk og utvikle glede ved å bruke begge • Kunnskapsutvikling og språkutvikling to sider av samme sak

36. Funksjonell tospråklighet • Kunne to språk muntlig og skriftlig så godt at begge fungerer som redskap for læring • Kommunikativ kompetanse i to språk • Mulighet til å identifisere seg positivt med begge språk og bruke begge med sikkerhet • Tokulturell kompetanse med mulighet for tokulturell identitetsutvikling • Tospråklighet som fungerer i dagliglivet

37. Funksjonell tospråklighet • Innført med M-87 • Var mål for minoritetsgruppers språklige utvikling • Ikke lengre en målsetting for andre minoritetsgrupper enn samer, tegnspråklige i L97

38. Additativ tospråklighet • Helhetlig perspektiv på minoriteters sosiale utvikling i barnehage og skolealder som viktig betingelse for allsidig utvikling • Additativ tospråklighet: tospråklig utvikling der andrespråksinnlæringen ikke går på bekostning av førstespråks utvikling • Forutsetter at barnet får utviklet morsmålet aldersadekvat mens det lærer et andrespråk

39. Subtraktiv tospråklighet • Sikrer ikke utviklingen av førstespråket mens barnet lærer et andrespråk • Reduserte ferdigheter i morsmålet • Fortrenger morsmålet • Ensidig satsing på andrespråket kan gi identitetsproblemer

40. Pedagogiske konsekvenser • Støtte til utviklingen av førstespråket i nærmiljø/familie • Andrespråkstilegning ikke på bekostning av førstespråket • Støtte i begge miljøer til begge språk • Opplæring i begge språk • Fagopplæring på eget morsmål/ tospråklig opplæring= i og på to språk

41. Opplæringsspråk • Tilnærming til første lese- og skriveopplæring som ikke baseres på gode muntlige ferdigheter i språket, skaper lett problemer • Ikke nok å vite hva et ord betyr, man må forstå at hatt rimer på katt, ikke på løve, starter med fonemet H osv • Dette oppøves i sammenheng med første lese-skriveopplæringa

42. Opplæringsspråk • Barnet må kunne beherske lydsystemet i språket det skal lære å lese på • Regner med at det tar 5-7år å lære et språk så godt at det er egnet til opplæringsspråk • Lærer fort å klare seg i dagliglivet, men jo mer abstrakt, jo vanskeligere • Barn som i lang periode (hele skoleløpet) får tospråklig opplæring, (i og på morsmål) klarer seg best (Cummins,Thomas& Collier)

43. Når barn er i et miljø hvor det snakkes flere språk, blir de mer oppmerksomme på språk • Barn er nysgjerrige på språk • Positiv interesse hos voksne, stimulerer språkutvikling/nysgjerrigheten

44. Sett fokus på: • Mening • Språklig oppbygging • Bruk

45. Få til en situasjon der elever arbeider med samme innhold på flere språk • Vi lærer best på det språket vi mestrer best! • Er opplæringstilbudet i samsvar med barnets behov???????????

46. Drøft følgende: • Elever med en annen språklig bakgrunn hemmes i skolesystemet fordi skolen ikke bygger på deres kunnskapsbase • Foreldre som snakker et annet språk enn skolen, gjør at skolen ikke får god nok kjennskap til bakgrunn • Tospråklig og tokulturell kompetanse blir ikke verdsatt godt nok av skoleledere eller av kollegaer. • Cummins1994

47. Oppgave • Diskuter hvordan dere kan legge forholdene til rette der dere jobber for at barna skal få en god tospråklig stimulering i hverdagen! • Hvordan ser du på din egen rolle i denne sammenhengen?