En reise i etikkens landskap

1. En reise i etikkens landskap PerAriansen 2009

2. Å omgås med dannelse • Dannelse: opprinnelig forming, laging • Hvor-dan, så-dan. (Do –did–done?) • Forming i en rolle – yrkesrolle • Ferdighetsdannelse • Bakere skal dannes annerledes en smeder med hen- syn på ferdighet. • Men både smeden og bakeren kan ”være udannete”. • Begrepet ”eksistensiell modenhet”. • Man skal kunne navigere i det sårbare rom hvor mennesker omgås, og hvor man opplever cruce et delicia del cor. Her ligger overlappingen med de to temafeltene vi har nevnt. • Et yrkeskrav å utforske det eksistensielle rom • Er man i et yrke som gir nærkontakt med mennesker, kan man ikke nøye seg med ferdighetsdannelse. Man må som yrkesperson dannes ved å utforske det eksistensielle rom, ikke bare lære seg kjøreregler. Derfor en litt historisk reise i etikkens landskap.

3. En reise i det eksistensielle rom. • To fortellinger • Thomas Hobbes (Leviathan, 1651 kap 13): I show in the first place that the state of men without civil society (which state may be called the state of nature) is nothing but a war of all against all; and that in that war, all have a right to all things. (min uth.) • Lukas (15. 11-25): En av sønnene (Knoll) reiser hjemmefra og fester opp farsarven, mens den andre (Fredrik) blir hjemme og jobber om sønner skal. Så angrer Knoll og returnerer. Farens hjerte blir overveldet av glede og, han lager stor fest, mens Fredrik klager over at han aldri har fått lov å ha så mye som et lite party for sine venner. • Nevene, hodet, og hjertet • I en uregulert naturtilstand teller bare nevene. Hodet (Hobbes smarte hode) sier at dette ikke er det lureste og foreslår regler for samhandling. Disse blir juridiske og skremselsbaserte hos Hobbes. Og de håndheves av en streng ordensmakt. Hos Lukas dominerer ”hjertets logikk” og regler parkeres.

4. Moral – selvpålagte regler • Odyssevs og sirenene • Odyssevs temmer frivilling sin svake vilje med tauverk. • Når vi frivillig følger moralens påbud, binder vi oss på tilsvarende vis med normer(x bør gjøres, evt. x bør ikke gjøres) • Hos Homer er dette bare en individsentrert lurhetsstrategi (Askeladden) • Hos Sokrates, Platon og Aristoteles er det en strategi for et ”riktig” og lykkelig liv som sikrer det som er verdifullt både for individ og samfunn

5. Normer og verdier • Normer er opplagt knyttet til at noe av verditrues • Vi har oppførselsnormer for å hindre at noen (med vilje) tråkker i ditt nysådde blomsterbed, men ikke for å hindre at noen tråkker på din skygge. • Ting man liker som ikke trues påkaller ikke normer, men kanskje anbefalinger. Ergo: Ikke all verdi berører etikk. • Solskinn etter regn er verdifullt for alle. Også: sove når man er trøtt, synge (for de sangglade), appelsinmarmelade, akevitt (for de dram-glade), opera ... • Disse verdifulle tingene kan likevel skape spenninger som berører moralske normer • Når de berører fordeling av goder (lønna går til brennevin til far) • Når de formidler visse holdninger (prangende rikdom, selvgodhet) • I tillegg beskytter normer moralske statusverdier • Et menneske og en stein har forskjellig status. Mer om om dette senere.

6. Klandring – rolleforventning - mores • Man vet hva noe er, først når det svikter • Kravet om å oppføre seg skikkelig, kommer ved avvik fra det forventede. • Klandringsgrunnlag i et tenkt enkelt (steinalder?) samfunn. • Her er ennå ingen etikk, men brudd på rolleforventninger (innen egen krets) • Man er ikke modig nok når man jakter eller sloss • Man er doven og jobber mindre for det felles gode • Man holder på kunnskap, eller bløffer, for å høste fordeler • Man behandler unger for tøft • Man respekterer ikke rangordningen • Man har en uakseptabel æsj-faktor • Man dreper en av sine egne • Rolleforventninger festnes som mores • Mores er konvensjoner, sedvane

7. Frasedvanetil etikk og moral • Sedvane bærer moralen • I et samfunn som ikke kjenner etikk, hviler alle normer i mores (sedvane). • Begrunnelsesperspektivet. Etikk og moral • For at (deler av) sedvanen skal bli til moral, må man problematisere og tenke kritisk over sedvanen, og søke etter prinsipper for rett sedvane. Kfr. Sokrates som ”samfunnets klegg”. • Prosessen med å kritisk vurdere sedvanen, kalles etisk refleksjon. Det sett med sedvaner som den etiske refleksjonen tar inn, kalles moral. ”Etikk” betyr ”ryddet og begrunnet moral”. Det finnes konkurrerende etikker som begrunner (til dels) forskjellige ”moraler” • Etiske eller moralske regler? • Er man pirkete, kunne man si at ”kommunens etiske regler” burde hete ”Kommunens moralske regler”. Når det likevel heter ”etiske regler, er det fordi man legger vekt på at reglene er kvalitetssikret gjennom god (?) etisk refleksjon.

8. Åpenhet, mot og respekt i forhold til moral • Åpenhet • Sokrates: ”Den lærde uvitenhet”. Den etiske refleksjonen parkeres ikke når det er utarbeidet etiske retningslinjer. Retningslinjene kan ved ettertanke være ”umoralske” eller det kan oppstå situasjoner som retningslinjene ikke fanger opp. En side av åpenheten er ydmykhet: man kan være den som tar feil. • Mot • Sokrates igjen: (i moderne lesning): ”kunnskap forplikter”: Den feige svikter forpliktelsen. Den modige Sokrates ble henrettet for å ha fulgt sin forpliktelse. ”Courage is what it takes to stand up and speak. Butcourage is also to sitdown and listen” (Churchill). Den modige tar, som Sokrates, sjansen på at hun ikke alltid vet, men må lytte. • Respekt • Sokrates møtte sin samtalepartners standpunkt med forhåndsinnstillingen ”Dette høres riktig ut. La oss vurdere om det kan argumenteres godt for det”. Dette er en siden av åpenheten.

9. Mer om etikk: moral er en menneskegreie • Tinger ikke umoralske • Når huset skades av vinden, oppstår det ikke moralske spenninger mellom deg og vinden. • Når den nyinnkjøpte datamaskinen crasher, er det rasjonelt å bli moralsk forbannet på firmaet som leverte den, ikke på maskinen • Hunden som biter deg, er ikke umoralsk • De menneskelige handlingene må på et vis være valgte handlinger. • Den som går i søvne og tråkker i blomsterbedet ditt, må du bære over med. • Men her ligger et stort tema: • Når har man egentlig handlingsfrihet? (Vanskelig oppvekst, uvant kulturell bakgrunn, mental svekkelse osv.) Tommefingerregelen sier ”oughtimpliescan”. Man kan ikke klandre noen hvis de ikke kunne ha handlet rett. Temaet er stort og må legges til side her.

10. Nødvendige betingelser for at etikk skal ”komme opp og stå”. • Etikk forutsetter goder og ”vondter” • Etikk forutsetter at man kan se at andre kan berøres • Etikk forutsetter evner og muligheter til å gripe inn og styre goder og vondter • Etikk må ha et element av selvoppofrelse, nestekjærlighet • ellers blir moralsk ros meningsløs • ellers blir etikk i beste fall bare nyttige win-win arrangementer • Etikk må på ett eller annet vis være normbundet • Hvis ikke, kan ingen klage over urettferdighet, og ”etikk” blir bare ikke-obligatorisk personlig snillhet eller kjærlighet. • En utfordring: • Normstyring sikrer rettferdighet, men kan bli ”kald”. Kjærlighetsstyring er ”varm”, men alltid partisk. Mer om dette senere

11. Hva med innholdet? Hva er moralsk rett og galt? • Grekerne: areté - virtus–virtue–Tugend– dygd – dyd • Grekernes nøkkel var å se hva man blir beundret for. Kfr. Thurbers ”Største mann”. • Sokrates poeng er såre velkjent: Selv om man blir beundret for å være rik og mektig, er dette en ”feilaktig” beundring. • Man kan slutte fra moralsk visdom til beundring, men ikke fra beundring til moralsk visdom. • Etikk eller en smakssak? Hvor skal vi vende oss? • Alle hedersordene tyder på at ”det er noe der”: Vennlighet, ærlighet, ordholdenhet, omsorgsfullhet – og åpenhet, mot og respektfullhet. • Og så finnes det forbilder: Nelson Mandela, Albert Schweitzer • Denne tilnærmingen kalles i dag dydsetikk. Mer om dette senere.

12. Kan hva som er rett og galt fanges i en formel? • Grekerne diskuterte om dyd kan læres • Svaret ble både ja og nei: Man kan lære seg hva som sømmer seg. Men dyd inneholder en skjønnskomponent som ikke kan læres, men som krever (med våre ord) ”eksistensiell modenhet”. • Drømmen om de dydiges samfunn • Professor Skards ”tapte tid”. På besøk i Asia. • Kristendommen: dyd gjennom regelstyring • 1) Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2) Du skal ikke misbruke Guds navn.  3) Du skal holde hviledagen hellig.  4) Du skal ære din far og din mor.  5) Du skal ikke slå i hjel.  6) Du skal ikke bryte ekteskapet.  7) Du skal ikke stjele.  8) Du skal ikke tale usant om din neste.  9) Du skal ikke begjære din nestes eiendom.  10) Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste. • Gjør hard regelstyring etikken ”umoralsk”? • Her er formler for hva som er rett og galt tungt inne. Men: Er det å være militærnekter ”fordi man aldri skal drepe mennesker”, å gjøre det moralsk lett for seg?

13. Det ellevte bud, nestekjærlighet • Barmhjertighet fremmed for grekerne • Det gode skjønn tjente oftest aktøren (Odyssevs igjen). Det å bli beundret av alle var en rimelig belønning for klokskap. Ingen beskjedenhet. Lite eller ingen omsorg for andre. • De kristne budene også lite preg av barmhjertighet • Budene handler mest om hva som er ”forbudt”. Et unntak er påbudet om å hedre foreldrene, men det kan jo være et lydighetsbud. • Det ellevte bud: Du skal elske din neste som deg selv • Her er tilknytningspunktet for fortellingen om den barmhjertige samaritan og om den 8tilgitte) fortapte sønn. • Første historiske glimt av spenningen mellom universalisme og partikularisme • Normer er tenkt å gjelde alle mennesker. Men vanskelig med tilgivelse: Ikke alle som sløser bort familiens penger (eller gjør noe annet galt) bør være garantert tilgivelse.

14. Pendelutslaget: moral er for dumminger! • Machiavelli (ca. 1520) : Makta rår! • ”Mennesket er en ulv mot mennesker”. Så det gjelder å bite før selv blir bitt. Samfunnet er en alles kamp mot alle. • Men vil det ikke lønne seg for alle å være moralske? • Hvis alle skal vokte på hverandre, blir livet elendig for alle. Kan vi ikke rett og slett innføre moralske regler. Alle vil tjene på det? • Problemet med gratispassasjerer • Det er enda mer lønnsomt å være en flink lurendreier i en verden der alle har tillit til hverandre. Handlingslammelse og allmenningens tragedie følger. • Diktatorløsningen • Hobbes (Ca. 1650) foreslår, som nevnt, å utnevne en diktator uinnskrenket politimakt. Opplyst enevelde.

15. Den ”moderne” etikk: fornuftstradisjonen • Ouverture: fornuftsintuisjoner/naturrett, liberalisme • Locke (ca. 1660) hevder at vi med fornuften kan innse at alle har rett til handlingsfrihet og privateiendom. Kryssende interesser løses i forhandlinger. Liberalisme –libertarianisme. • Kant: Farvel til metafysisk etikk. Fokus på menneskelagede regler. • Kant (ca. 1760) hevder at vi skiller oss fra dyr ved at vi kan konstituere en ”verden” (et moralsk rom) gjennom menneskelagede regler. • Hvilke regler? Det holder langt at reglene virkelig er regler og at de ikke bryter sammen når vi skal bruke dem. • Men hva får oss til å følge reglene? Hva med faren for gratispassasjerer? • Den gode vilje (til å følge regler) – pliktetikk. Ingen løfter om lykke. • Den nådeløse strenghet. Toede hender. Og - hvor ble det av omsorgen for andre?

16. Den ”moderne” etikk: velferdstradisjonen • Barnearbeid i England på tidlig 1800-tall • Cotton FactoriesRegulationAct fra 1819 (Barn under 9 år får ikke lov å jobbe mer enn 12 timer i gruver og bomullsspinnerier). • Er slik arbeidstidsregulering umoralsk? • Vel, fra et libertarianistisk synspunkt er den det. Hvorfor? • John Stuart Mill (ca. 1860): I så fall må vi ha en annen type etikk! • Etikken skal styre menneskelige handlinger slik at verden blir et velferdsmessig bedre sted. Utilitarisme. • Målet er økt lykke, og etikk trekkes dermed mot samfunnsplanlegging, socialengineering. • Men siktemålet er økt totallykke – ikke lykke for hvert eneste individ. I teorien kan (til og med bør!) individer kunne ofres for økt totallykke.

17. Den moderne etikk: dydstradisjonen Pliktetikk og nytteetikk er ”kalde” og ”tynne” • Pliktetikken: Hold avtaler, ikke lyv og ikke stjel, så er der ikke flere etiske krav. • Nytteetikken: Øk mengden av varer og tjenester folk generelt vil ha, så er der ikke flere etiske krav. • Kan dydsetikken hentes frem igjen? • Hvor ble det av omsorg, vennlighet, respekt, høflighet, ydmykhet osv.? Slike personlighetsidealer var, som vi har sett, i fokus for Aristoteles (og dels for den kristne tradisjonen). • Problemer med dydsetikken • Dreier det seg bare om mores– konvensjoner? Blir dydsetikkenprovinsialistisk? Begrunner den maktforhold (lydighet som dyd) Margrethe Munte? Hvordan gi dydene handlingsveiledende innhold? Passer de bare i private relasjoner (kan man kreve vennskap av en kommunal funksjonær)? I det hele tatt: kan dydsetikk inngå i offentlig forvaltning? Hva med hensynet til rettferdighet?

18. Om rettferdighet • Kfr. Kirkeasylsaker: • ”De sniker seg unna reglene!” vs. ”Ser du ikke hvor vondt de har det? • Noen fordelingsnøkler for ”rettferdig behandling” • 1. Samme porsjon til alle. • 2. Vektet utdeling. De med spesielle behov får mer (evt. til et gitt nivå). • 3. (Umoderne). De med høyst sosial status får mest. • Det formale likhetsprinsipp • Fordelingsnøkkelen man velger skal anvendes upartisk. ”Gevinst”: vaksine mot kameraderi. ”Tap”: man mister smidighet. • Merk to forskjellige slags klager over urettferdighet • Man kan klage over at fordelingsprinsippet er feil • Man kan klage over at prinsippet blir praktisert partisk.

19. Den ansattes ansvar • Å ha ansvar betyr at man kan utsettes for klandring om ansvaret ikke oppfylles. • Som ansatt er ansvarsområdet er klarlagt i stillingsbeskrivelsen. Man har selvfølgelig ansvar for å oppfylle den, og ”stillingsbeskriverne” har ansvar for den type arbeid du utfører. • Men du har også et ansvar som er overordnet stillingsinstruksen: • (1) Du har ansvar for at du ikke utfører ulovligheter. • (2) Du har moralsk ansvar for pålagt lovlig men umoralsk arbeid. Dette gjelder tydeligst for liv, helse og for bedrag. • Du har et ansvar for å være våken angående (1) og (2) • Konflikt mellom omsorgshensyn og arbeidsinstruks løses i noen grad i lovverket (fri for å passe syke barn). I tillegg ville være et gode om arbeidsgiver laget arbeidsinstrukser med klausuler for smidighet. • Klienter ville – før de selv er del av en sak - trolig foretrekke et system med smidighet, selv om det skulle gå en smule på bekostning av likebehandling.

20. Etatens ansvar • Etater er en slags ”personer”. • Etatenes ansvar følger stolene mer enn dem som sitter i dem. • Det betyr at en som setter seg i en etatsstol må bære ansvaret også for det som skjedde ”før min tid”. • Slik er det ikke med individuelt ansvar. Det kan ikke arves. • Det betyr også at etatssjefen er adressat for anklager om ansvarssvikt, også fra underordnede. • ”Stortinget kjenner bare statsråden”. • Etaten er ansvarlig for at rettigheter innfris for samtlige klienter. • Derfor tendensen til juridifiseringen av politikk. • Etaten ansvar for velferd måles statistisk. • Men minimumsgrenser gjør individuelle historier relevante.

21. Ansvar – en modell B • En modell for klandring • A klandrer B som ansvarlig for et uheldig utfall fordi B utførte den handlingen som frembrakte utfallet, noe som brøt med B’s rollekrav eller moralske forpliktelser, og fordi B ikke hadde noe vektig å anføre til sitt forsvar. • Kommunen som den som klandres • I hvilken grad skal kommunale ytelser bedømmes ved statistikk? I hvilken grad skal den bedømmes ved kasusbeskrivelse? Ved faktiske utfall? Ved korrekthet i saksbehandling? Holder klandringen for en kontrafaktisk analyse? • Den ansatte som den som klandres • Samme som ved kommunen, pluss vurdering av ”moden omsorg” (se ovenfor) A