Elin Karlsen

1. Elin Karlsen

2. Disposisjon ASSS Innledende sp�rsm�l Administrasjonens utfordring Kostra�s bidrag Stadig nye utfordring

3. Bakgrunn for ASSS - nettverket Det opprinnelige samarbeidet ble etablert 1986 Hovedfokus: sammenstilling/analyse av styringsdata p� aggregert niv� Fom 2004 har KS v�rt sekretariat for arbeidet. Det er etablert 8 nettverksgrupper som rapporterer til r�dmannsgruppen/programkomiteen

4. Innledende sp�rsm�l Hvorfor fokuserer vi stadig mer p� kvalitetsindikatorer � Er ikke regnskapstall og produksjonstall s� viktig lenger? Sp�rsm�l jeg skal fors�ke � besvare gjennom mine kommentarer til rapportenSp�rsm�l jeg skal fors�ke � besvare gjennom mine kommentarer til rapporten

5. Samfunnsutvikling vs politikk Samfunnsutvikling � innbyggerne stadig st�rre krav til tjenestene (jfr forbrukerrettigheter i det private); Service�rkl�ringer M�lstyring � vs m�loppn�else Balansert M�lstyring (BMS) Forvaltningsenheter � Bestiller � Utf�rer modell Ikke lenger nok � vise til at man har brukere og at de mottar tjenester � Hvilke kvalitet har tjenestene � kvalitetsindikatorer Krav om effektivitet Hvilke brukere mottar ikke tjenester � hvem faller utenfor � dilemma ifht brukerunders�kelser Kan vi m�le kvalitet � kan man si at vi standardiserer en kvalitet? Effektivitet � produktivitet � begreper som man finner igjen i KOSTRA - m� brukes med varsomhet � man m�ler gjerne noe annet enn det den enkelte kommune har valgt � fokusere p� � kommunen kan da v�re sv�rt produktiv uten at det sl�r ut p� produktivitetsindikatoren. Eks Kan vi m�le kvalitet � kan man si at vi standardiserer en kvalitet? Effektivitet � produktivitet � begreper som man finner igjen i KOSTRA - m� brukes med varsomhet � man m�ler gjerne noe annet enn det den enkelte kommune har valgt � fokusere p� � kommunen kan da v�re sv�rt produktiv uten at det sl�r ut p� produktivitetsindikatoren. Eks

6. Samfunnsutvikling vs politikk Administrasjonens oppgave � omstille Kostra til �folkelig� beslutningsgrunnlag. Kostra er tilgjengelig for alle � aktive politikere kan hente ut tall selv uten � g� veien om administrasjonen � stille sp�rsm�l Forutsetter man god datakvalitet �kt fokus p� politikkens innhold og ikke bare faktadiskusjoner Tilgang p� data gir bedre muligheter for � fordele / sammenligne p� et treffsikkert niv� Mulighetene i KOSTRA betinger at politikerne kjenner demMulighetene i KOSTRA betinger at politikerne kjenner dem

7. Administrasjonens utfordring Like tjenester vs likeverdige tjenester � eks skole - tilgang til undervisnig ikke nok � skal v�re tilpasset det enkelte barn. Medf�rer behov for andre m�ter � m�le p� � beslutningsgrunnlag Er �en bruker en bruker� mht det � motta en tjenesten � eller m� man legge inn sosio�konomiske kriterier i grunnlaget for � vurdere tjenestetilbudet � likeverdighet IKT- kravspesifikasjon � viktig � v�re i forkant, betinger god samhandling ulike faggrupper � KOSTRA legger f�ringer p� hva man b�r kunne hente ut av fagsystemene Staten stiller krav til og legger f�ringer p� kommunene � likebehandling av private og kommunale barnehager Administrasjon tryggere p� � sammenligne seg selv over tid - Staten stiller krav til og legger f�ringer p� kommunene � likebehandling av private og kommunale barnehager Administrasjon tryggere p� � sammenligne seg selv over tid -

8. Kostra�s bidrag En oppfatning � medias fokus p� KOSTRA tall avtatt �rsak alle tall forklares/bortforklares? P� den andre siden: Hvor ville kommune Norge v�rt uten KOSTRA? Hvordan kan vi ta tak i dette dilemmaet?

9. Kostra�s bidrag Valg av rapporteringsniv� kan v�re med p� � kamuflere viktig styringsinformasjon � eks pleie og omsorg Det er viktig av at kommunen er bevisst p� hvordan staten deler inn tjenestene f.eks i inntektssystemet �rlig � forstod ikke helt problemstillingen � KOSTRA legger ingen standar slik jeg oppfatter det, men hjelper oss til � m�le den standard kommunen legger inn. Dialog p� tvers i kommunene er krevende p� alle niv� � politisk � toppledelse � enhetsledere. Fokus p� eget felt, forst�r ikke andres, ser ikke omfanget av andres felt. Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold og bosettingsm�nster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare s�kalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil det si grunnskolen og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon. I og med at forskjeller i skatteinntektene kommunene imellom ikke utjevnes fullt ut i inntektssystemet, vil det ogs� v�re forskjeller kommunene imellom n�r det gjelder hvilket utgiftsniv� de kan ligge p�. Det sier seg selv at kommuner med inntekter over gjennomsnittet ogs� kan ha h�yere utgifter enn gjennomsnittet og vice versa. Forskjeller i inntektsniv� beskrives best gjennom s�kalte korrigerte inntekter Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsn�kkelen i inntektssystemet. Kostnadsn�kkelen er basert p� s�kalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne p�virkes direkte av kommunale prioriteringer. Som m�l for tjenesteproduksjonen bruker vi produksjonsindeksene som beregnes av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal �konomi. I og med at produksjonsindeksene ikke foreligger for 2005 enn�, ser vi i dette kapitlet p� data for 2004. �rlig � forstod ikke helt problemstillingen � KOSTRA legger ingen standar slik jeg oppfatter det, men hjelper oss til � m�le den standard kommunen legger inn. Dialog p� tvers i kommunene er krevende p� alle niv� � politisk � toppledelse � enhetsledere. Fokus p� eget felt, forst�r ikke andres, ser ikke omfanget av andres felt. Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig av forskjeller i befolkningssammensetning, sosiale forhold og bosettingsm�nster. I utgiftsutjevningen i inntektssystemet blir kommunene kompensert fullt ut for forskjeller i beregnet utgiftsbehov per innbygger. Utgiftsutjevningen omfatter imidlertid bare s�kalte nasjonale velferdsoppgaver. I praksis vil det si grunnskolen og helse- og sosialsektoren. I tillegg utjevnes det for forskjeller i beregnet utgiftsbehov til administrasjon. I og med at forskjeller i skatteinntektene kommunene imellom ikke utjevnes fullt ut i inntektssystemet, vil det ogs� v�re forskjeller kommunene imellom n�r det gjelder hvilket utgiftsniv� de kan ligge p�. Det sier seg selv at kommuner med inntekter over gjennomsnittet ogs� kan ha h�yere utgifter enn gjennomsnittet og vice versa. Forskjeller i inntektsniv� beskrives best gjennom s�kalte korrigerte inntekter Beregnet utgiftsbehov fastsettes gjennom kostnadsn�kkelen i inntektssystemet. Kostnadsn�kkelen er basert p� s�kalte objektive kriterier. De objektive kriteriene skal gjenspeile forskjeller i utgiftsbehov per innbygger kommunene imellom, samtidig som de ikke skal kunne p�virkes direkte av kommunale prioriteringer. Som m�l for tjenesteproduksjonen bruker vi produksjonsindeksene som beregnes av Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal �konomi. I og med at produksjonsindeksene ikke foreligger for 2005 enn�, ser vi i dette kapitlet p� data for 2004.

12. Stadig nye utfordring Er KOSTRA presist nok i forhold til det lokale behov Personvern vs. sm� kommuner � dilemma Kostra brukes til mye � medf�rer store krav til bevissthet rundt alle type fagdata � eks IPLOS 199 PU-brukere vs 1000 rapporterte PU brukere. Bydelsreformen � bydelene � Oslo rapporterer pr bydelBydelsreformen � bydelene � Oslo rapporterer pr bydel