ELIN-h-prosjektet

1. Om ELIN-h • Bakgrunn og innhold • Status • Planer fremover ELIN-h-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling mellom helsestasjonstjenesten, fastleger og spesialisthelsetjenesten. Helsesøsterkongressen 26.4 2012 Sissel Skarsgaard, Helse Vest IKT

2. ELIN-h prosjektet Utviklingavhelsefagliginnholdsstandardogstrukturfor elektroniskinformasjonsutveksling i helsestasjonstjenesten i kommunene Hovedmål: Bidra til mer samhandling og bedre tilgang på nødvendig helseinformasjon Prosjekteiere: • Forprosjekt: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune • Hovedprosjekt: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune og Nasjonal IKT Prosjektledelse: • Sissel Skarsgaard Finansiering: • Helsedirektoratet, Innovasjon Norge, NSF, Stavanger kommune, Nasjonal IKT.

3. Avgrensning i prosjektet Prosjektet dreier seg om meldinger knyttet til den første tiden etter fødsel. • Fødselsepikrise for nyfødt barn • Fødselsepikrise for mor I tillegg ønsker prosjektet å sikre mest mulig gjenbruk av allerede utviklede løsninger, og vil derfor vurdere om disse er egnet for bruk i barselforløpet. • Eks: forespørsel/svar på forespørsel (dialogmeldinger)

4. Behov Løsninger ELIN-metodikk =Brukerstyrte prosjekt • Brukerne/helsepersonell definerer og spesifiserer behovene, og er eiere og drivere av prosjektene • Nasjonale standarder (KITH-standard) • Leverandørene utvikler løsningene • OFU-prosjekt

5. Styringsgruppe • Stavanger kommune • Norsk Sykepleierforbund • Nasjonal IKT • KS • Helsedirektoratet • Den norske legeforening • Landsgruppen av helsesøstre NSF • Jordmorforbundet NSF • Jordmorforeningen • Norsk Helsenett • Innovasjon Norge (observatørstatus)

6. Overordnet mål i ELIN-h Sikre brukeren/pasienten helhetlig tjeneste i føde-/barselforløpet gjennom elektronisk mange til mange kommunikasjon • For å kunne nå målet må alle IKT-systemer som benyttes innen sektoren basere meldingsutvekslingen på felles standarder, faglig innhold og felles struktur. • I tillegg må løsningene være brukervennlige og funksjonelle.

8. ELIN-h forprosjekt • Avsluttet i februar 2011. • I forprosjektet er det utarbeidet • helsefaglige krav til elektronisk kommunikasjon mellom helsestasjonstjenesten i kommunene, fastleger og spesialisthelsetjenesten(..helsefaglig innhold, struktur, brukervennlighet, funksjonelle krav..)

9. Resultat fra forprosjektet • Foreligger forslag til nasjonal standard for • fødselsepikrise for nyfødt barn • fødselsepikrise for mor. • Forslaget har vært på bred høring for å sikre at kravene dekker behovet for elektronisk samhandling mellom tjenesteområdene. Funksjonskrav i ELIN-h-prosjektet: • Del 1 Generelle funksjonskrav for alle delområder • Del 2 Funksjonskrav for sykehussystemer • Del 3 Funksjonskrav for systemer i helsestasjonstjenesten og fastlegetjenesten

11. Aktuelle IKT-leverandører

12. Fødselsepikrise for mor (fra fødeinstitusjon til fastlege, kommunal jordmortjeneste, privat spesialisthelsetjeneste og privat jordmortjeneste)

13. Fødselsepikrise for nyfødt barn(normal fødsel) (fra fødeinstitusjon til helsestasjon, fastlege)

14. Mange utfordringer knyttet til dagens og morgendagens dokumentasjonsrutiner mellom fødeinstitusjon og helsestasjon Vurderingsnotat peker på dokumentasjonsinnhold og -rutiner i forbindelse med fødsel.

15. Retningslinjene er utarbeidet for å sikre korrekt bruk av meldingene Helsepersonell har bl.a. ansvar for • å kvalitetssikre at det benyttes korrekt meldingstype • at det faglige innholdet er tilfredsstillende • at meldingen blir sendt til riktig mottaker ”Retningslinjene for bruk av ELIN-h-meldinger” er foreløpige og vil bli revidert på bakgrunn av de erfaringer man gjør seg i hovedprosjektet under utvikling og utprøving av løsningene.

16. Fødselsepikrise for nyfødt barn

17. Fødselsepikrise for nyfødt barn

19. AVVIK

20. LITT OM Tjenestebasert adressering • En måte å definere kommunikasjonsparter basert på tjenesten som ytes. • Tjenestetilbudet mer stabilt enn intern organisering i kommune/helseforetak. • Tjenestebasert adressering sikrer også en standardisert måte å navngi kommunikasjonsparter på. • Lik registreringsmetodikk for like typer virksomheter vil bidra til lik adressering i hele landet

21. og utfordringer Muligheter med tjenestebasert adressering • Tjenesteadressen sikrer at meldingene kommer til rett mottaker • selv om pasienten har flyttet eller skiftet tjenesteyter • Navn på avdeling/behandlingssted meldingen sendes fra, telefonnummer, navn på kontaktpersoner ligger sammen med det faglige innholdet i meldingen. • Tjenestebasert adressering åpner for at EPJ-systemene kan tilrettelegge for tilgangskontroll basert på mottakeradressen. • Eksempel: Melding adressert til fysioterapitjenesten, sykepleietjenesten, legetjenesten etc. synliggjøres kun for de som jobber innenfor aktuell tjeneste og har ansvar for denne pasienten. • Tjenester som har separate EPJ-system kan adresseres til separate EDI-adresser som igjen vil sikre at meldingen kommer inn i riktig fagsystem. • Eksempel: Helsestasjonstjeneste , Fengselshelsetjeneste • Nyfødte har som hovedregel hverken offisielt navn, adresse eller fødselsnummer i det fødselsepikrisen sendes.

22. Styringssignal • Stortingsmelding 12 (2008-2009) En gledelig begivenhet: • ”. Det er behov for å utvikle løsninger som sikrer tilsvarende raske meldinger om fødsel til helsestasjonene/jordmødrene. ..... Sene meldinger fra fødeinstitusjon til kommunen kan forsinke oppfølgingen av familien i barseltiden. • Regjeringen foreslår: Helsestasjonene skal kunne motta elektronisk melding om fødsel raskt etter at barnet er født.” • Helsedirektoratets Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten IS 1798 (2010): • ”For å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten er det viktig at helsestasjons- og skolehelsetjenesten knyttes til det nasjonale helsenettet.”

23. Styringssignal Samhandlingsreformen og Nasjonal helse- og omsorgsplan (st.m.nr 16) • Drøfter problemstillinger og tiltak for å sikre et bedre fødetilbud. Tidlig utskriving forutsetter raskere og bedre kommunikasjon. Veilederen ”Et trygt fødetilbud” fra Helsedirektoratet av 2010 • peker på at elektronisk informasjonsutveksling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten er særlig viktige elementer i det videre arbeidet for å sikre helhetlige tjenester innen svangerskaps-, fødsel og barselomsorgen.

24. Statens helsetilsyn Rapport fra tilsyn med barselomsorgen (Rapport 3/2011) • «Fødselsmeldinga kjem ofte for seint til helsestasjonen, og manglar ofte nødvendige opplysningar om barselkvinna og det nyfødde barnet fråopphaldet på fødeinstitusjonen» • «Berre eitfåtal av fødselsmeldingane til helsestasjonen inneheldtilleggsopplysningar om særlege forhold under fødselen eller om barnet i samband med barselopphaldet.» Anbefalingene fra helsetilsynet - bedre system for dokumentasjon i pasientjournal av barselkvinnens behov/tilstrekkelig journalføring - forpliktende samarbeidsordninger som sikrer nødvendig helsetjeneste til den nyfødte og barselkvinnen, slik at helsestasjonstjenesten får reelle muligheter til å sikre kontinuitet og individuelt tilpasset oppfølging.I dette inngår kvalitetssikret og rask elektronisk informasjonsutveksling fra fødeinstitusjon til helsestasjon.

25. ELIN-h HovedprosjektProsjekteiere: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune og Nasjonal IKT. De største utfordringene når det gjelder utvikling og integrasjon ligger på sykehussiden. Hovedprosjektet er av den grunn delt inn i 2 faser: • Fase 1 (pågår): • Utarbeiding av løsningsbeskrivelse av arkitekturmodellen på sykehussystemene i tråd med målet om en tjenesteorientert arkitektur. • Løsningsbeskrivelsen vil danne grunnlaget for leverandørenes kostnadsestimat og søknad om prosjektstøtte for gjennomføring av hovedprosjektets utviklingsfase.

26. ELIN-h HovedprosjektProsjekteiere: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune og Nasjonal IKT.

27. ELIN-h HovedprosjektProsjekteiere: Norsk Sykepleierforbund, Stavanger kommune og Nasjonal IKT. • Fase 2: • Utvikling av løsninger og pilotutprøving mellom fødeinstitusjoner, helsestasjonstjenesten og fastleger. Utviklingsfasen forutsetter at prosjektet sikres utviklingsstøtte og avtale om utvikling, test og pilotering med aktuelle leverandører og pilotaktører.

28. Hva har vi erfart? • …Nødvendig å sikre klinisk styring både i forhold til prioriteringer og utvikling som gjøres på området. • ELIN-metodikken har vært betydningsfull for resultatet i prosjektet. • - bidrar til å sikre bred forankring både helsefaglig og teknisk • - viktig forutsetning for å få utviklet gode løsninger som dekker brukerens behov og som sektoren ønsker å ta i bruk.

29. Spørsmål?? sissel.skarsgaard@helse-vest-ikt.no