Kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling

1. Kommunenettverk for miljø- og samfunnsutvikling Mona Nilsen, rådgiver

2. Hvorfor navnet? Presentasjon 2006 • Livskraftig signaliserer vilje, styrke, framtid og nye generasjoner • Programmet handler om å skape livskraft, et livskraftig miljø, et godt sted å være og en livskraftig samfunnsutvikling • Fellesskap • Det er i fellesskap med andre man kan få til forandring • Det handler om å være i noe, i motsetning til utenfor. Å være med i nettverkene, bo i kommunen og leve i et livskraftig felleskap.

3. Vi fant ikke på dette selv… Presentasjon 2006 LA21 MIK-reformen Den samfunnsaktive kommune New local governance Bærekraftig Utvikling Fredrikstad- erklæringen New public management …og det finnes mange ”ryggsekker med erfaringer”

4. Hvorfor er programmet ”nytt”? Presentasjon 2006 • Koblingen til kommunens rolle som samfunnsutvikler • Gamle holdninger er avleggs • Miljøarbeid er samfunnsutvikling • ”Det er bra med litt miljø, bare det ikke blir for mye av det…” • Kommer en ny trend? • Finne handlingsrom for lokalpolitikere og administrativ ledelse • Integrering i ordinære plan- og styringssystemer • Ikke lenger så avhengig av ”ildsjeler” • Kommunene skal lære av hverandre • Det kommune A og B har lært, skal kommune C erfare av, og kommune D bli motivert av

5. Samarbeidsavtale med MD Presentasjon 2006 • Samarbeidsavtale mellom KS og Miljøverndepartementet om kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling for perioden 01.01.2006 – 31.12.2010 • Formål: • Utvikle en offensiv politikk for miljø- og samfunnsutvikling, i nært samarbeid med innbyggere, frivillige organisasjoner, næringsliv, regionale og statlige myndigheter • Styrke kommunenes kompetanse • Utvikle og ta i bruk verktøy og arbeidsformer • Frambringe nasjonale indikasjoner • Gi grunnlag for å videreutvikle statlige rammebetingelser og virkemidler

6. Livskraftige kommuner: Dimensjonene Presentasjon 2006 • Et vitalt, lokalt selvstyre • Samfunnslivskraft • Et allsidig, demokratisk foreningsliv • Foreningslivskraft • Høy yrkesdeltakelse, full sysselsetting • Næringslivskraft • En økologisk bærekraftig utvikling • Livsgrunnlaget

7. Utgangspunkt i reelle utfordringer knyttet til minst to av temaene Presentasjon 2006 • Klima og energi • Viktige arealpolitiske hensyn • Friluftsliv, folkehelse og livskvalitet • Internasjonalt samarbeid • Framtidsrettet produksjon og forbruk. Miljøbasert næringsutvikling • Kulturarven som grunnlag for nærings- og samfunnsutvikling Jobbe sammen i nettverk

8. Eksempel på bilde for drøfting av arealbruk – fra Hovemoen-Storhove-Lågendeltaet på Lillehammer skogbruk bynært kulturlandskap tung infrastruktur Presentasjon 2006 Spredt bebyggelse verne område arealbruk mot vassdrag masseuttak Foto:Kjetil Bjørklund, KS

9. Vår tids livskvalitet er individuell? Presentasjon 2006 Foto:Kjetil Bjørklund, KS

10. Når sommeren er over, får jeg det fint også Presentasjon 2006

11. ”Kommunenettverksmetoden” - slik jobber vi i læringsnettverk Presentasjon 2006 • Nettverk mellom ca 4-6 kommuner • Læring og erfaringsdeling • Gode eksempler • Omfatter minst to temaområder • Analyse av nå-situasjonen • Sammenligninger med de andre kommunene i nettverket • Knyttes til pågående prosesser i kommunene og ordinære plan- og styringssystem • Kompetansetiltak innen fag, styring og ledelse, prosess og samhandling

12. Samlingene skal bidra til å Presentasjon 2006 nspirere til mer samfunnsaktive kommuner dentifisere status, utviklingstrekk, kommunenes resultater og mulige innsatsområder nvolvere kommunesamfunnet gjennom dialog og partnerskap ntegrere miljø og samfunn i ordinære plan- og styringssystemer og ordinær virksomhet verksette tiltak for en mer livskraftig kommune

13. Nettverksarbeidet Presentasjon 2006 Egen kartlegging Egen utvikling Egen utvikling Oppstart-samling Nettverk-samling 1 Nettverk-samling 2 Nettverk-samling 3

14. Hva bidrar KS med? Presentasjon 2006 • Prosessledelse • Utvikle og presentere gode indikatorer • Synliggjøre gode eksempler • Formidle metoder, verktøy og arbeidsformer • Trekke inn ressursmiljøer og beslektede satsinger • Følger opp forslag som kan videreutvikle og koordinere rammebetingelser og virkemidler

15. Indikatorer og verktøy Presentasjon 2006 • Indikatorer • gir nødvendig informasjon om hvor kommunen er og hva som er de mest presserende problemene • kan problematisere og fremme politiske mål ved å sammenlikne byer, kommuner eller regioner • Alarmerer og prioriterer • Kan vise både status, årsaker og effekter • Utvikling av indikatorsystem • Både miljø og samfunn • Knyttet til prosesser i KOSTRA • Miljøstatus i kommunene nedlegges og integreres • Miljøstatus i Norge kommunemalen • Mange koblinger • Arealis, Sefrak, Norge digitalt, Kompas…

16. Eksempel: Trondheim kommuneMiljø- og samfunnsperspektivet gjenspeiles i funksjonene Presentasjon 2006

17. Hva forventes av deltakerne? Presentasjon 2006 • Politisk vedtak om deltakelse og forankring i administrativ ledelse • Aktiv deltakelse fra de som er direkte berørt: • Politikere • Toppledelse • Plan, styring, miljø og samfunn • Knytte satsingen til overordnet planlegging • Integrere i ordinære plan- og styringssystemer • Eget utviklingsarbeid mellom samlingene

18. ”Keiserens nye klær?” Presentasjon 2006 MERVERDI er målet – men hvordan? • Koordinering med pågående prosjekter, nettverk, programmer osv – ikke i tillegg • Aktivt samspill med nasjonale og regionale ressurser • Tilbakekopling til nasjonalt nivå med erfaringer og behov for endrede rammebetingelser ===> Hovedmålgruppe er politisk og administrativ ledelse i kommunene – mens fagmiljøene (lokalt, sentralt og nasjonalt) vil være sentrale samarbeidspartnere

19. Verktøy - forankring Presentasjon 2006 • Samarbeidsavtalen med MD • ..” satsingen i kommunene skal forankres i kommunenes overordnede planlegging og integreres i kommunenes ordinære plan- og styringssystem…” • .. .”Resultater skal formidles lokalt og samtidig danne grunnlag for utvikling og bruk av KOSTRA og www.miljostatus.no…” • Nettverksmetodikken i Programmet • Drøfting i egen kommune av forståelse av samfunnsutviklerrollen og hva den krever av indikatorer for å kunne måle utviklingen • KS har oversikt oversikt over nett-tilgjengelige indikatorer

20. Stategiske veivalg Presentasjon 2006 • ”Miljøstatus” • Samarbeid med SFT • Overtakelse og integrering av Miljøstatus i kommunene • Miljøinformasjonsloven • ”Samfunnsstatus” • Samarbeid med KRD og SSB • Deltakelse i KOSTRA-grupper • Innspill fra Programmet til videreutviklingen av miljø- og samfunnsindikatorer i KOSTRA • Etablere samarbeid med Finansdepartementet og nasjonale bærekraftindikatorer • Samarbeid med SSB og GRID Arendal

21. Systemets målsetting Presentasjon 2006 • Analysere status og utviklingstrekk for miljø og samfunn i deltakerkommunene. • sammenligning over tid med seg selv og med andre kommuner • Gi styringsrelevant informasjon til lokale beslutningstakere • Utvikle et verktøy som støtter opp under det lokale arbeidet med miljø- og samfunnsutvikling: Mer offensiv politikk, økt kompetanse, bedre statlige rammebetingelser og virkemidler • Verktøyet må ha lokal relevans, dvs. være fleksibelt og ta høyde for unike forutsetninger i den enkelte kommune

22. Målgrupper Presentasjon 2006 • Lokalpolitikere (folkevalgte) • Administrativ ledelse i kommunen • Frivillige organisasjoner • Lokalbefolkningen – • den interesserte allmenhet • Faglige ressursmiljøer • Politiske partier

23. Krav til verktøy Presentasjon 2006 • I størst mulig grad bygge på det som er • Brukervennlig og funksjonelt • Brukergrensesnitt tilpasset målgruppene • Geodata et viktig verktøy for forvaltning av arealer, naturressurser og kulturminner • Publikumsorientert • Rett informasjon til rett person til rett tid ”Miljø- og samfunnsstatus”

24. Mål Kommunen Miljø- og samfunns- status Forenklet modell Naturøkonomisk analyse: Output: Resultatinformasjonen Hva vil vi? Presentasjon 2006 Hva skal til? (KOSTRA) R • Beskrivelse: • Hva ser vi? • Hvorfor • Konsekvenser • -> analyse DPSIR/ • SPIOR D I P S

25. Hvordan nyttiggjøres indikatorene? Presentasjon 2006

26. Hvilke behov er meldt inn? Presentasjon 2006

27. Status, aktiviteter og erfaringer Presentasjon 2006 • Ca 100 kommuner har søkt (politisk vedtak) • Ca 15 nettverk starter opp i mars • Pilotnettverket Overordnet planlegging samling II • Indikatorbruk og behov • Liten bevisst og systematisk bruk (unntatt Oslo) • Ingen brukte Miljøstatus • Modellen • Fokus på mål og indikatorer knyttet til mål • Intervjuerunde starter • Pilotnettverket Overordnet planlegging + Fredrikstad • Mål: Identifisere og konkretisere brukerbehov på ”samfunnssiden”

28. Presentasjon 2006 Takk for oppmerksomheten!