220 likes | 363 Views
Målene med samhandlingsreformen. Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester
E N D
Målene med samhandlingsreformen Økt livskvalitet for den enkelte Like god eller bedre kvalitet i kommunene Mer helhetlige og koordinerte tjenester Forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp Dempet vekst i bruk av sykehustjenester Redusert press på helsetjenestene gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid
Virkemidler for å lykkes med samhandlingsreformen • Rettslige • Økonomiske • Faglige • Organisatoriske
Samhandlingsreformen Vi bruker mest – men er vi best? • Vi bruker mest – men er vi best? • Vi bruker 72 mrd kroner mer i 2009 enn i 2002 på helsetjenester • Sykehusene har doblet budsjettene på sju år, fra 53 mrd i 2002 til 103 i 2009 207 195 135 72 mrd mer
Økonomiske virkemidler • Treffer den kommunale medfinansieringen?Hvilke pasienter kan kommunene forhindre innleggelse av? • Fortsatt usikkerhet til estimatene, men …. • De viktigste gruppene kommunene kan forhindre innleggelse for er • Rehabilitering • Lungebetennelser • Hjertesvikt • KOLS • Palliasjon • Omfang • 8-12% av innleggelsene innen medisinske diagnoser • Ca 300 mill (?) Terje P. Hagen
Utfordringsbildet • Kommunen må sørge for at helse- og omsorgstilbudet er tilgjengelig • Innenfor de ressursmessige begrensningene • Helsepolitiske føringer • Pasienter/brukere med mest behov for hjelp prioriteres • God ressursutnyttelse • Faglig forsvarlig • Kommunen må sørge for at tjenestetilbudet er likeverdig
2010 ”Den medisinske samhandlingskjeden” Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Innleggelse 2 millioner henvisninger Legevakt 40% 60% 25% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp 37% 75% 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner 37% Vanlig henvisning Anders Grimsmo
2010 Øyeblikkelig hjelp innleggelser – muligheter? • 550 000 øh.j innleggelser • 50 000 ( 10 %) akuttsituasjoner (”rød respons”) • 220 000 (40%) hastetilfeller (”gul respons”) • Resten (50%) – tilgjengelig for alternativer? • Unødvendige innleggelser: Fra 0 til 30% • 1/2 skyldes mangelfulle primærhelsetjenester (hjemmesykepleie, etc) • 1/3 skyldes mangelfull tilbakemelding til primærhelsetjenesten (epikrise, etc) og usikkerhet Anders Grimsmo
Utfordringer for partene Kommunene må prioritere helsefremmende og forebyggende arbeid samt andre tiltak for å dempe henvisnings- og innleggelsesrater Spesialisthelsetjenesten må tilpasse virksomheten til nytt ”kundegrunnlag” og understøtte den fremtidige kommunerollen; Sentralisere det vi må, desentralisere det vi kan. Utdanningsinstitusjonene må bidra til nok personell med nødvendig kompetanse – også samhandlingskompetanse
Hvilke andre nasjonale føringer kommer? • St. meld om velferdsutdanningene • St. meld om nasjonalt kvalitetssystem • St. meld pasientsikkerhet, internkontrollforskriften revideres • St. meld om elektronisk samhandling 2012 • Ny nasjonal helseportal juni 2011
Kommunene bør ha på plass • Avtaler med helseforetak • Fra intensjonsavtaler til juridisk forpliktende • Fra frivillig samarbeid til formalisert samarbeid • Evt. kommunesamarbeid • Plan for utvidede nye tjenestetilbud • Kompetanse • Helsefaglig • Bestillerkompetanse • Samhandlingskompetanse • Brukermedvirkning
Helhetlig ledelse Kompetente medarbeidere Helhetlig og utfordrende lederskap Dialog med brukere Innbyggere Partnere
Kunnskap om forbedringer Forbedringskunnskap Profesjonell kunnskap system variasjon psykologi erfaringsoverføring fag spesialitet verdier / etikk + Tradisjonell faglig profesjonell forbedring Kontinuerlig forbedring
Intensjonsavtale Samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og KS vedrørende gjennomføring av samhandlingsreformen Mål for avtalen Partene har som mål at samhandlingsreformen skal kunne gjennomføres i et nært samarbeid mellom stat og kommunesektor som likeverdige parter, slik at målene med reformen oppnås, i henhold til Stortingets vedtak. Partene vil samarbeide om et gjennomføringsprosjekt for reformen.
Organisering av det nasjonale gjennomføringsprosjektet • Koordineringsgruppe for gjennomføringsprosjektet, ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. • HOD oppnevner representanter fra Helsedirektoratet, fylkesmennene, de regionale helseforetakene, samt andre berørte departementer og involverte fagavdelinger i HOD • KS oppnevner representanter fra KS/kommunesektoren. • Nasjonalt nettverk som gis det operative ansvaret for å sikre dialog, tilbakemelding og bidra til koordinering av ulike selvstendige aktørers oppgaver og tiltak på nasjonalt nivå • Nettverket rapporterer til koordineringsgruppen. HOD utpeker leder av det nasjonale nettverket. • HOD utpeker representanter til nettverket fra henholdsvis hvert av de fire regionale helseforetakene og fra ett fylkesmannsembete i hver helseregion. Helsedirektoratet og Kunnskapsdepartementet oppnevner hver sin representant • KS utpeker representanter fra KS/kommunesektoren
Organisering av gjennomføringsprosjektet Statssekretærutvalg Nasjonal koordineringsgruppe Ledes av departementsråd HOD Nasjonalt nettverk KS Statlige instanser som følger opp sine respektive ansvarsområder; Aktuelle departement Aktuelle direktorat Fylkesmenn RHF Ansvarlige instanser; Kommuner Sykehus Utdanningsinstitusjoner
Utfordringsbilde Innovasjon Finansiering Pasientsikkerhet og kval.forbedring Arb.giverroller og kompetanse Oppgaver i KHT Strategigruppe Ledelse Kommunesamarbeid Brukermedvirkning IKT og el.samhandling Folkehelse og forebygging Lovendringer og juridiske forhold Styrket legetjeneste
Styringsinformasjon Helseportal lanseres i juni Pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring Revidere internkontroll- forskriften • Funksjons- og kvalitetskrav • Legetjenesten • Forskrift Kommuneprofil Folkehelseinstituttet Nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten Kunnskapssenteret Finansiering - oppgjørsordning Helsedirektoratet
Leveranser fra arbeidsgrupper på utfordringer i samhandlingsreformen i 2011 10.6 Frist for levering av Del 1, arbeids- gruppe avtaler og kommunale Oppgaver og arbeidsgruppe om implementering 17.6 Saken om Legetjenesten og avtaler behandles i Hovedstyret 23.5 Oppstart for nye arbeidsgrupper; Avtaler/oppgaver styringsinfo Implementering 3.6 Frist HST Legetjenesten avtaler 20.6 Frist første levering fra arbeidsgruppe om styringsinfo Sluttrapport fra arbeidsgrupper folkehelse og finansiering 12.8 Frist for levering av innspill til HOD - avtaler 3.10 Frist sluttrapport fra arbeidsgruppe om styringsinfo Helsesatsingen i KS November Helse- konferansen 28.9 Rundebords konferansen 23.5 Utsendelse av Nyhetsbrev til fylkesstyrene 8.-9.6 Temadager i København; Hva kan vi lære av deres erfaringer? 14.6 Stortinget behandler Lover og nasjonal Helse- og omsorgs- plan 15.6 Utsendelse av Nyhetsbrev til fylkesstyrene August/sept Regionale konferanser om Rettslige forhold 23.6 Samhandling i KS Kommunikasjon og medlemsforankring i 2011
KS er fornøyd med å ha fått gjennomslag for at: • generell kommunal medfinansiering er lagt til side • kostnadsberegninger for kommunal medfinansiering er avgrenset til medisinske diagnoser • det er gjort kostnadsberegninger på utskrivningsklare pasienter • det er gjort kostnadsberegninger for øyeblikkelig hjelp/hastetilbud. • betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter gjelder bare somatiske pasienter, • det er nødvendig å innhente mer kunnskap før betalingsplikt for psykisk helse og rus iverksettes • forslaget om øyeblikkelig hjelp/hastetilbud er i tråd med det som KS ga innspill om • det opprettes en nasjonal tvisteløsningsordning • KS er invitert til å bidra i arbeidet med avtaleinstituttet, styringsinformasjon • implementering skal gjennomføres skrittvis