Betraktninger om sivilt-milit rt samarbeid i nord

1.

2. H�STEN 1958 BLE DE F�RSTE SPADETAKENE TATT FOR � BYGGE ET FELLES NORSK-ALLIERT KRIGSHOVEDKVARTER P� REITAN. DEN 1. JULI 1963 KUNNE �VERSKOMMANDERENDE FOR NORD-NORGE ADM SKULE STORHEILL (58-67) ERKL�RE HK FOR �PNET OG �KN FLYTTET FRA HARSTAD TIL BOD� FOR GODT. I NOV 1971 BLE FKN OPPRETTET UNDER LEDELSE AV DAV�RENDE �KN GEN HERMAN FREDRIK ZEINER GUNDERSEN H�STEN 2001 NEDLEGGES FKN UNDER DAV�RENDE �KN GEN EINAR SMEDSVIG, OG LDKN OPPRETTES SOM REGIONAL KOMMANDO UNDER LEDELSE AV ADM JAN ERIK FINSETH. V�REN 2004 VIDEREF�RES LDKN UNDER LEDELSE AV ADM J�RGEN BERGGRAV, SOM KRISESTYRINGSKOMMANDO FOR NORDOMR�DENE, UNDERLAGT FELLES OPERATIVT HOVEDKVARTER P� J�TTA. V�REN 2008 VEDTAS FOHK UNDER LEDELSE AV ADM JAN REKSTEN OG LDKN UNDER LEDELSE AV ADM TROND GRYTTING NEDLAGT, SAMTIDIG MED AT DET SKAL OPPRETTES ET NASJONALT OPERATIVT HOVEDKAVRTER FOH FOR NASJONAL OG INTERNASJONAL INNSATS. 1 AUG 2009 OPPRETTES FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER P� REITAN UNDER LEDELSE AV GEN BERNT IVER FERDINAND BROVOLD. (NESTE BILDE)H�STEN 1958 BLE DE F�RSTE SPADETAKENE TATT FOR � BYGGE ET FELLES NORSK-ALLIERT KRIGSHOVEDKVARTER P� REITAN. DEN 1. JULI 1963 KUNNE �VERSKOMMANDERENDE FOR NORD-NORGE ADM SKULE STORHEILL (58-67) ERKL�RE HK FOR �PNET OG �KN FLYTTET FRA HARSTAD TIL BOD� FOR GODT. I NOV 1971 BLE FKN OPPRETTET UNDER LEDELSE AV DAV�RENDE �KN GEN HERMAN FREDRIK ZEINER GUNDERSEN H�STEN 2001 NEDLEGGES FKN UNDER DAV�RENDE �KN GEN EINAR SMEDSVIG, OG LDKN OPPRETTES SOM REGIONAL KOMMANDO UNDER LEDELSE AV ADM JAN ERIK FINSETH. V�REN 2004 VIDEREF�RES LDKN UNDER LEDELSE AV ADM J�RGEN BERGGRAV, SOM KRISESTYRINGSKOMMANDO FOR NORDOMR�DENE, UNDERLAGT FELLES OPERATIVT HOVEDKVARTER P� J�TTA. V�REN 2008 VEDTAS FOHK UNDER LEDELSE AV ADM JAN REKSTEN OG LDKN UNDER LEDELSE AV ADM TROND GRYTTING NEDLAGT, SAMTIDIG MED AT DET SKAL OPPRETTES ET NASJONALT OPERATIVT HOVEDKAVRTER FOH FOR NASJONAL OG INTERNASJONAL INNSATS. 1 AUG 2009 OPPRETTES FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER P� REITAN UNDER LEDELSE AV GEN BERNT IVER FERDINAND BROVOLD. (NESTE BILDE)

3. Oppdrag i nord �Forsvarets tilstedev�relse i nordomr�dene gjennom alle tre forsvarsgrener skal �kes, som en del av nordomr�destrategien. Dette er Forsvarets f�rsteprioritet og skal v�re dimensjonerende for strukturen� Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013

4. Sj FOHs ansvars- og interesseomr�de Sj FOHs kommandoomr�de omfatter hele Norge inklusive Jan Mayen, med tilh�rende sj�- og luftomr�de, og Svalbard. For suverenitetshevdelse omfatter hans ansvar ogs� norsk �konomisk sone og kontinentalsokkelen, samt fiskesonen rundt Jan Mayen og fiskerivernsonen rundt Svalbard. For Svalbard gjelder Svalbard-traktatens begrensninger om milit�re aktiviteter i fredstid. SER MAN P� KARTET VISUALISERER DETTE ET MEGET STORT ANSVARS OG INTERESSEOMR�DE, SPESIELT I NORD. TOTALT DEKKER DE FORSKJELLIGE SONER ET OMR�DE SOM ER 7 GANGER ST�RRELSEN AV DET NORSKE LANDTERRIORIUM. POLITISK FOKUSERES DET P� F�LGENDE OMR�DER: Spitsbergen om�det eller Svalbard, under Norsk jurisdiksjon siden 1920 men med Russisk gruvedrift og bosetting Barentshavet med tilknyttende farvann er fortsatt av stor strategisk interesse I Barentshavet, har Norge ul�ste grenseforhold med Russerene hvor �Gr� sonen� ble etablert. Midlertidige avtaler har n� vart I mer enn 30 �r. Russland har sin Nordfl�te stationert i Murmansk, med strategisk ub�tfl�te n�r v�r grense. Norge har tilgang til store offshore ressurser.- Innenfor fiskeri m�ter Kystvakten en konstant utfordring ved h�ndhevelse av et vidt spekter av forskjellige reguleringer innenfor de enkelte soner Det meste av v�r olje og gassproduksjon har v�rt lokalisert til den s�rlige del av Nordsj�bassenget, men leting og produksjon er i ferd med � bevege seg nordover. Jo lengre nord du kommer jo mer s�rbart er milj� ift aktivitet. Dette leder til et �kende fokus p� control og beskyttelse. Med den �kende Russiske oljeexport fra Kola, er trafikken med oljetankere langs norskekysten med p� � �ke risikoen for et uhell, dette er en av grunnene for at territorialgrensen ble utvidet fra 4 til 12 NM. Bottom line er at Norge m�ter store utfordringer i dette omr�det, noen mer politiske enn andre, men det krever mye av FOH og kommandostrukturen mht kunnskap, situasjonsforst�else og utnyttelse av Forsvarets ressurser. (NESTE BILDE) Sj FOHs kommandoomr�de omfatter hele Norge inklusive Jan Mayen, med tilh�rende sj�- og luftomr�de, og Svalbard. For suverenitetshevdelse omfatter hans ansvar ogs� norsk �konomisk sone og kontinentalsokkelen, samt fiskesonen rundt Jan Mayen og fiskerivernsonen rundt Svalbard. For Svalbard gjelder Svalbard-traktatens begrensninger om milit�re aktiviteter i fredstid. SER MAN P� KARTET VISUALISERER DETTE ET MEGET STORT ANSVARS OG INTERESSEOMR�DE, SPESIELT I NORD. TOTALT DEKKER DE FORSKJELLIGE SONER ET OMR�DE SOM ER 7 GANGER ST�RRELSEN AV DET NORSKE LANDTERRIORIUM. POLITISK FOKUSERES DET P� F�LGENDE OMR�DER: Spitsbergen om�det eller Svalbard, under Norsk jurisdiksjon siden 1920 men med Russisk gruvedrift og bosetting Barentshavet med tilknyttende farvann er fortsatt av stor strategisk interesse I Barentshavet, har Norge ul�ste grenseforhold med Russerene hvor �Gr� sonen� ble etablert. Midlertidige avtaler har n� vart I mer enn 30 �r. Russland har sin Nordfl�te stationert i Murmansk, med strategisk ub�tfl�te n�r v�r grense. Norge har tilgang til store offshore ressurser.- Innenfor fiskeri m�ter Kystvakten en konstant utfordring ved h�ndhevelse av et vidt spekter av forskjellige reguleringer innenfor de enkelte soner Det meste av v�r olje og gassproduksjon har v�rt lokalisert til den s�rlige del av Nordsj�bassenget, men leting og produksjon er i ferd med � bevege seg nordover. Jo lengre nord du kommer jo mer s�rbart er milj� ift aktivitet. Dette leder til et �kende fokus p� control og beskyttelse. Med den �kende Russiske oljeexport fra Kola, er trafikken med oljetankere langs norskekysten med p� � �ke risikoen for et uhell, dette er en av grunnene for at territorialgrensen ble utvidet fra 4 til 12 NM. Bottom line er at Norge m�ter store utfordringer i dette omr�det, noen mer politiske enn andre, men det krever mye av FOH og kommandostrukturen mht kunnskap, situasjonsforst�else og utnyttelse av Forsvarets ressurser. (NESTE BILDE)

8. US Geological Survey (USGS); �exploration for petroleum has already resulted in the discovery of more than 400 oil and gas fields north of the Arctic Circle. These fields account for approximately 40 billion barrels of oil, more than 1,100 trillion cubic feet of gas, and 8.5 billion barrels of natural gas liquids. Nevertheless, the Arctic, especially offshore, is essentially unexplored with respect to petroleum�. Furthermore, in a 27 July 2008 press release, the USGS stated that: The area north of the Arctic Circle has an estimated 90 billion barrels of undiscovered, technically recoverable oil, 1,670 trillion cubic feet of technically recoverable natural gas, and 44 billion barrels of technically recoverable natural gas liquids in 25 geologically defined areas thought to have potential for petroleum. [�] These resources account for about 22 percent of the undiscovered, technically recoverable resources in the world. The Arctic accounts for about 13 percent of the undiscovered oil, 30 percent of the undiscovered natural gas, and 20 percent of the undiscovered natural gas liquids in the world. About 84 percent of the estimated resources are expected to occur offshore.US Geological Survey (USGS); �exploration for petroleum has already resulted in the discovery of more than 400 oil and gas fields north of the Arctic Circle. These fields account for approximately 40 billion barrels of oil, more than 1,100 trillion cubic feet of gas, and 8.5 billion barrels of natural gas liquids. Nevertheless, the Arctic, especially offshore, is essentially unexplored with respect to petroleum�. Furthermore, in a 27 July 2008 press release, the USGS stated that: The area north of the Arctic Circle has an estimated 90 billion barrels of undiscovered, technically recoverable oil, 1,670 trillion cubic feet of technically recoverable natural gas, and 44 billion barrels of technically recoverable natural gas liquids in 25 geologically defined areas thought to have potential for petroleum. [�] These resources account for about 22 percent of the undiscovered, technically recoverable resources in the world. The Arctic accounts for about 13 percent of the undiscovered oil, 30 percent of the undiscovered natural gas, and 20 percent of the undiscovered natural gas liquids in the world. About 84 percent of the estimated resources are expected to occur offshore.

9. US Geological Survey (USGS); �exploration for petroleum has already resulted in the discovery of more than 400 oil and gas fields north of the Arctic Circle. These fields account for approximately 40 billion barrels of oil, more than 1,100 trillion cubic feet of gas, and 8.5 billion barrels of natural gas liquids. Nevertheless, the Arctic, especially offshore, is essentially unexplored with respect to petroleum�. Furthermore: The area north of the Arctic Circle has an estimated 90 billion barrels of undiscovered, technically recoverable oil, 1,670 trillion cubic feet of technically recoverable natural gas, and 44 billion barrels of technically recoverable natural gas liquids in 25 geologically defined areas thought to have potential for petroleum. [�] These resources account for about 22 percent of the undiscovered, technically recoverable resources in the world. The Arctic accounts for about 13 percent of the undiscovered oil, 30 percent of the undiscovered natural gas, and 20 percent of the undiscovered natural gas liquids in the world. About 84 percent of the estimated resources are expected to occur offshore.

12. I samsvar med regjeringens nordomr�depolitikk skal overv�king i norske jurisdiksjonsomr�der, samt troverdig og god kontroll av ressurs-/fiskeriaktivitet, ha prioritet. Samarbeid og utveksling av informasjon med andre statlige akt�rer skal videref�res og forbedres, spesielt med henblikk p� Forsvares oppdrag i forbindelse med myndighetsut�velse og bistand til det sivile samfunn. Suverenitetshevdelse i nordomr�dene skal prioriteres. Dette skal skje ved at maritimt n�rv�r i nordomr�dene prioriteres fremfor aktivitet utenfor kysten av S�r-Norge. Forsvaret skal videref�re og forsterke samarbeidet med andre statlige myndigheter for � sikre rettidig bruk av Forsvarets ressurser n�r disse bidrar til myndighetsut�velse. Myndighetsut�velse er en betydelig oppgave for Forsvaret ogs� i �rene fremover. Forsvaret skal derfor ha evne til raskt � oppdage og reagere p� brudd p� norske lover og regler innenfor de omr�dene der Forsvaret er tildelt slik myndighet. P� fiskeriomr�det inneb�rer dette at Forsvaret i 2010 skal ha evne til � ut�ve ressurskontroll gjennom effektiv overv�king, relevant tilstedev�relse og jevnlige inspeksjoner i alle omr�der der det foreg�r fangst og fiske. H�ren ved Grensevakten og Sj�forsvaret ved Kystvakten skal oppfylle og gjennomf�re Norges internasjonale forpliktelser i Schengen-samarbeidet. St�tte til det sivile samfunn ytes etter anmodning og i henhold til. instruks, og innenfor rammen av tilgjengelig struktur og ressurser. I samsvar med regjeringens nordomr�depolitikk skal overv�king i norske jurisdiksjonsomr�der, samt troverdig og god kontroll av ressurs-/fiskeriaktivitet, ha prioritet. Samarbeid og utveksling av informasjon med andre statlige akt�rer skal videref�res og forbedres, spesielt med henblikk p� Forsvares oppdrag i forbindelse med myndighetsut�velse og bistand til det sivile samfunn. Suverenitetshevdelse i nordomr�dene skal prioriteres. Dette skal skje ved at maritimt n�rv�r i nordomr�dene prioriteres fremfor aktivitet utenfor kysten av S�r-Norge. Forsvaret skal videref�re og forsterke samarbeidet med andre statlige myndigheter for � sikre rettidig bruk av Forsvarets ressurser n�r disse bidrar til myndighetsut�velse. Myndighetsut�velse er en betydelig oppgave for Forsvaret ogs� i �rene fremover. Forsvaret skal derfor ha evne til raskt � oppdage og reagere p� brudd p� norske lover og regler innenfor de omr�dene der Forsvaret er tildelt slik myndighet. P� fiskeriomr�det inneb�rer dette at Forsvaret i 2010 skal ha evne til � ut�ve ressurskontroll gjennom effektiv overv�king, relevant tilstedev�relse og jevnlige inspeksjoner i alle omr�der der det foreg�r fangst og fiske. H�ren ved Grensevakten og Sj�forsvaret ved Kystvakten skal oppfylle og gjennomf�re Norges internasjonale forpliktelser i Schengen-samarbeidet. St�tte til det sivile samfunn ytes etter anmodning og i henhold til. instruks, og innenfor rammen av tilgjengelig struktur og ressurser.

13. Flertallet av mulige scenarier beskrevet i v�r st�ende �Operasjon Norge� beskriver en situasjon som eies av sivil sektormyndighet og hvor Forsvaret yter bistand Scenariene vurderes daglig i hovedkvarteret basert p� en Operational Risk Management som er grunnlaget for FOHs situasjonsforst�else. Visuelt beskrives det enkelte scenario hver dag med et �trafikklyssystem� avhengig av risiko. (Gr�nn-Gul-R�d) Flertallet av mulige scenarier beskrevet i v�r st�ende �Operasjon Norge� beskriver en situasjon som eies av sivil sektormyndighet og hvor Forsvaret yter bistand Scenariene vurderes daglig i hovedkvarteret basert p� en Operational Risk Management som er grunnlaget for FOHs situasjonsforst�else. Visuelt beskrives det enkelte scenario hver dag med et �trafikklyssystem� avhengig av risiko. (Gr�nn-Gul-R�d)

15. Bistandskategorier Administrativ bistand, som transport og annen administrativ st�tte, herunder s�rskilt teknisk kapasitet eller st�tte) Operativ bistand, ved ulykker (herunder s�k etter personer som antas omkommet), naturkatastrofer og lignende situasjoner. Normalt skal Forsvarets personell ikke utf�re vakt- og sikringsoppdrag som inneb�rer kontakt med sivilbefolkningen Operativ bistand omfatter ogs� uskadeliggj�ring eller fjerning av eksplosiver, H�ndhevelsesbistand, ved etters�king og p�gripelse av farlige personer, og fortrinnsvis ved vakthold, sikring og dekning, dvs ikke aktiv p�gripelse. H�ndhevelsesbistand kan ogs� gis ved fare for anslag av omfattende aller s�rlig skadevoldende karakter. Dette inkluderer bistand til vakthold og sikring av objekter og infrastruktur.

16. OVERV�KNINGSITUASJONSFORST�ELSEOPPDAGE UREGELMESSIGHETER

17. Utvikling av totalforsvaret og sivilt-milit�rt samarbeid Forsvarssektorens hovedleveranse er operativ evne som bidrag til Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarssektorens troverdighet som sikkerhetspolitisk virkemiddel bygger p� evnen til � l�se oppgaver. Hovedm�lsettingen for den videre utviklingen av Forsvaret er � opprettholde og videreutvikle Forsvarets operative evne og evne til samvirke med allierte, slik at Forsvarets oppgaver l�ses best mulig. Dette krever en forsvarsstruktur med de rette kapasitetene, som kan v�re p� rett sted til rett tid. Operativ evne utgj�r fundamentet for � l�se nasjonale oppgaver, oppgaver som l�ses i samarbeid med allierte og andre samarbeidspartnere, og andre oppgaver der andre myndigheter har prim�ransvaret og Forsvaret har en st�ttende rolle. Forsvaret skal, som del av totalforsvaret, st�tte det sivile samfunn ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og annen fare for liv og helse eller materielle skader, inkludert ved terroranslag. Prim�rt skal sivile ressurser benyttes f�r Forsvaret yter st�tte. Forsvaret skal videreutvikle praksisen med kommersielle kontrakter og samarbeid ved behov for sivil st�tte i krisesituasjoner. Ved st�tte skal kostnadene registreres for eventuell refusjon i ettertid. Forsvaret skal aktivt trekke veksler p� relevante rutiner, metodikk og erfaringer fra totalforsvarskonseptet i utviklingen av et mer koordinert og gjensidig forsterkende sivilt-milit�rt samarbeid, ogs� ved operasjoner i utlandet. FD har i samarbeid med Justisdepartementet og andre relevante departementer igangsatt et arbeid for � gjennomg� de spesifikke ordninger og mekanismer for gjensidig sivil-milit�r st�tte innenfor totalforsvaret. Forsvaret vil bli involvert i dette arbeidet. Forsvaret skal i 2010 lede sentralt totalforsvarsforum, og nytte dette aktivt som en arena for � dr�fte aktuelle sivil-milit�re problemstillinger av felles interesse. Utvikling av totalforsvaret og sivilt-milit�rt samarbeid Forsvarssektorens hovedleveranse er operativ evne som bidrag til Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk. Forsvarssektorens troverdighet som sikkerhetspolitisk virkemiddel bygger p� evnen til � l�se oppgaver. Hovedm�lsettingen for den videre utviklingen av Forsvaret er � opprettholde og videreutvikle Forsvarets operative evne og evne til samvirke med allierte, slik at Forsvarets oppgaver l�ses best mulig. Dette krever en forsvarsstruktur med de rette kapasitetene, som kan v�re p� rett sted til rett tid. Operativ evne utgj�r fundamentet for � l�se nasjonale oppgaver, oppgaver som l�ses i samarbeid med allierte og andre samarbeidspartnere, og andre oppgaver der andre myndigheter har prim�ransvaret og Forsvaret har en st�ttende rolle. Forsvaret skal, som del av totalforsvaret, st�tte det sivile samfunn ved ulykker, kriser, naturkatastrofer og annen fare for liv og helse eller materielle skader, inkludert ved terroranslag. Prim�rt skal sivile ressurser benyttes f�r Forsvaret yter st�tte. Forsvaret skal videreutvikle praksisen med kommersielle kontrakter og samarbeid ved behov for sivil st�tte i krisesituasjoner. Ved st�tte skal kostnadene registreres for eventuell refusjon i ettertid. Forsvaret skal aktivt trekke veksler p� relevante rutiner, metodikk og erfaringer fra totalforsvarskonseptet i utviklingen av et mer koordinert og gjensidig forsterkende sivilt-milit�rt samarbeid, ogs� ved operasjoner i utlandet. FD har i samarbeid med Justisdepartementet og andre relevante departementer igangsatt et arbeid for � gjennomg� de spesifikke ordninger og mekanismer for gjensidig sivil-milit�r st�tte innenfor totalforsvaret. Forsvaret vil bli involvert i dette arbeidet. Forsvaret skal i 2010 lede sentralt totalforsvarsforum, og nytte dette aktivt som en arena for � dr�fte aktuelle sivil-milit�re problemstillinger av felles interesse.

18. Sivilt-milit�rt samarbeid dekkes under f�lgende tre fokusomr�der Det moderniserte totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig st�tte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret Forsvaret har alltid bidratt med st�tte til det sivile samfunn, men dette vektlegges n� sterkere som en integrert del av totalforsvarskonseptet Sivilt-milit�rt samarbeid og Forsvarets st�tte til det sivile samfunn har hatt og vil fortsatt ha n�dvendig fokus i nord der utfordringene er s� fundamentalt forskjellige fra s�r i landet, dette basert p� Forsvarets tilstedev�relse og begrensninger hva ang�r tilgjengelige sivile ressurser i et geografisk omr�de med t�ft klima, lange avstander og spredt bosetning Det presiseres at sivilt-milit�rt samarbeid p� Nordkalotten baseres p� den kontakt og det samarbeid FOH har med norske sivile sektormyndigheter. I forlengelsen av dette samarbeidet bist�r Forsvaret norske sivile sektormyndigheter ved � stille ressurser og kompetanse ved planlegging, �velser og kriseh�ndtering p� Nordkalotten. Det er med andre ord intet formalisert samarbeid mellom FOH og sivile myndigheter i de andre landene p� Nordkalotten. (NESTE BILDE)Sivilt-milit�rt samarbeid dekkes under f�lgende tre fokusomr�der Det moderniserte totalforsvarskonseptet omfatter gjensidig st�tte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret Forsvaret har alltid bidratt med st�tte til det sivile samfunn, men dette vektlegges n� sterkere som en integrert del av totalforsvarskonseptet Sivilt-milit�rt samarbeid og Forsvarets st�tte til det sivile samfunn har hatt og vil fortsatt ha n�dvendig fokus i nord der utfordringene er s� fundamentalt forskjellige fra s�r i landet, dette basert p� Forsvarets tilstedev�relse og begrensninger hva ang�r tilgjengelige sivile ressurser i et geografisk omr�de med t�ft klima, lange avstander og spredt bosetning Det presiseres at sivilt-milit�rt samarbeid p� Nordkalotten baseres p� den kontakt og det samarbeid FOH har med norske sivile sektormyndigheter. I forlengelsen av dette samarbeidet bist�r Forsvaret norske sivile sektormyndigheter ved � stille ressurser og kompetanse ved planlegging, �velser og kriseh�ndtering p� Nordkalotten. Det er med andre ord intet formalisert samarbeid mellom FOH og sivile myndigheter i de andre landene p� Nordkalotten. (NESTE BILDE)

19. Nasjonalt Overordnet koordinering gjennom sentrale og regionale formelle fora Inng�else av samarbeidsavtaler med sivile sektormyndigheter Bidra til planlegging og gjennomf�ring av nasjonale og regionale kriseh�ndterings�velser Vedlikehold av sivilt nettverk Etablere liaison ved hendelser Internasjonalt Levere CIMIC kompetanse til internasjonale operasjoner Bidra til CIMIC i Barents regionen Bidra til �velse Barents Rescue Etablere liaison under �velser og operasjoner HER NOEN EKSEMPLER P� OPPGAVER KNYTTET TIL SIVILT-MILIT�RT SAMARBEID. (NESTE BILDE)HER NOEN EKSEMPLER P� OPPGAVER KNYTTET TIL SIVILT-MILIT�RT SAMARBEID. (NESTE BILDE)

20. Full City Hendelsesforl�p Havari 31. juli i Langesund KV Tor utnevnt til skadestedsleder Forsvaret deltakelse: Ledelses systemer KV Nornen KV Tor SHV m/5 fart�yer og ledelse HV personell Minedykkerkommandoen Den 31. juli havarerte det panamaregistrerte fart�yet Full City utenfor Langesund. Initielt var hendelsen med Full City (FC) en n�dssituasjon som Forsvarets og andre nasjonale ressurser automatisk responderte p�. Etter at personell var berget og i sikkerhet ble redningsaksjonen endret til en aksjon ledet av KYV for � h�ndtere akutt forurensning. KV Tor ble umiddelbart utpekt til skadestedsleder-sj�. Sj�heimevernet (SHV) startet etter anmodning om st�tte mobilisering den 31. juli kl 1000. SHV var klar til innsats med 5 fart�yer og 76 personer i omr�det kl 1800 samme kveld. Bistandsanmodning fra Telemark Politidistrikt ble besvart av FOH den 1. august, p�f�lgende innkalling av personell fra HV-03 ble iverksatt og 70 mann var klar til innsats den 3. august. Minedykker troppen (MDK) har i ettertid st�ttet politiet og havarikommisjonen med � avklare �rsak og hendelsesforl�p av ulykken. Forsvarets bistand har i f�rste rekke v�rt knyttet til � begrense- og � forhindre akutt forurensende oljeutslipp. St�tte utover dette har best�tt i strandsanering og oppsamling av olje og oljeholdige substanser, i tillegg har Forsvaret ut�vet lokal skadestedsledelse sj�. Forsvaret har bidratt til at det ble n�d losset 1100m3 oljeemulsjon og samlet opp 240m3 med oljebefengt masse fra strender. Det er tatt opp 250 m3 med oljeemulusjon fra sj�en og det er samlet opp ca 60m3 med ren tungolje fra sj�en. Ledelse og samarbeid ved store komplekse situasjoner vil alltid v�re en stor utfordring. Forskjeller i den institusjonelle kultur, departemental og etatsvis tilh�righet, og i tillegg ulik erfaring og �vingsniv� vil forsterke disse utfordringene Til tross for enkelte utfordringer i kommunikasjon mellom de ulike akt�rene har rapportene jevnt over konkludert med at samarbeidet har fungert tilfredsstillende. Dette m� i stor grad tilskrives forsvarets personell ved SHV, HV-03 og Kystvakten. Skadestedsleder-sj� gjennomf�rte jevnlig koordinerende m�ter med underlagte akt�rer. Dette samarbeidet generelt viser seg naturlig nok � v�re best mellom de akt�rer som jevnlig �ver sammen. Dette gjelder spesielt KyV og Kystvakten. I tillegg har Kystvakten dratt veksler p� den generelle kunnskap og kjennskap til nasjonale myndigheter som politi og Sj�fartsdirektoratet, i forhold til � lede denne komplekse operasjonen. Den 31. juli havarerte det panamaregistrerte fart�yet Full City utenfor Langesund. Initielt var hendelsen med Full City (FC) en n�dssituasjon som Forsvarets og andre nasjonale ressurser automatisk responderte p�. Etter at personell var berget og i sikkerhet ble redningsaksjonen endret til en aksjon ledet av KYV for � h�ndtere akutt forurensning. KV Tor ble umiddelbart utpekt til skadestedsleder-sj�. Sj�heimevernet (SHV) startet etter anmodning om st�tte mobilisering den 31. juli kl 1000. SHV var klar til innsats med 5 fart�yer og 76 personer i omr�det kl 1800 samme kveld. Bistandsanmodning fra Telemark Politidistrikt ble besvart av FOH den 1. august, p�f�lgende innkalling av personell fra HV-03 ble iverksatt og 70 mann var klar til innsats den 3. august. Minedykker troppen (MDK) har i ettertid st�ttet politiet og havarikommisjonen med � avklare �rsak og hendelsesforl�p av ulykken. Forsvarets bistand har i f�rste rekke v�rt knyttet til � begrense- og � forhindre akutt forurensende oljeutslipp. St�tte utover dette har best�tt i strandsanering og oppsamling av olje og oljeholdige substanser, i tillegg har Forsvaret ut�vet lokal skadestedsledelse sj�. Forsvaret har bidratt til at det ble n�d losset 1100m3 oljeemulsjon og samlet opp 240m3 med oljebefengt masse fra strender. Det er tatt opp 250 m3 med oljeemulusjon fra sj�en og det er samlet opp ca 60m3 med ren tungolje fra sj�en. Ledelse og samarbeid ved store komplekse situasjoner vil alltid v�re en stor utfordring. Forskjeller i den institusjonelle kultur, departemental og etatsvis tilh�righet, og i tillegg ulik erfaring og �vingsniv� vil forsterke disse utfordringene Til tross for enkelte utfordringer i kommunikasjon mellom de ulike akt�rene har rapportene jevnt over konkludert med at samarbeidet har fungert tilfredsstillende. Dette m� i stor grad tilskrives forsvarets personell ved SHV, HV-03 og Kystvakten. Skadestedsleder-sj� gjennomf�rte jevnlig koordinerende m�ter med underlagte akt�rer. Dette samarbeidet generelt viser seg naturlig nok � v�re best mellom de akt�rer som jevnlig �ver sammen. Dette gjelder spesielt KyV og Kystvakten. I tillegg har Kystvakten dratt veksler p� den generelle kunnskap og kjennskap til nasjonale myndigheter som politi og Sj�fartsdirektoratet, i forhold til � lede denne komplekse operasjonen.

21. Petrozavodsk Hendelsesforl�p 11. mai kl 0500 mottok HRS-N n�dmelding KV Svalbard og KV Harstadsendes straks Forsvaret deltakelse: LDKN med K2 systemer KV SVALBARD KV HARSTAD LYNX � P3C Sea King Viktig kommunikasjon - Redningstjenesten - Kystverket - Sysselmannen - Forsvaret Petrozavodsk forliste ved Bj�rn�ya den 11 mai. Forsvaret ble kontaktet av HRS-N vedr�rende mulighet for st�tte. Kystvaktfart�yet KV Svalbard opererte i Vernesonen og ble beordret til havaristen. LDKN sendte videre KV Harstad til omr�det og fart�yet ble skadestedsleder for operasjonen. HRS beordret Sea King umiddelbart til omr�det sammen med Super Puma fra LyR. MPA ble ogs� beordret til omr�det hver dag det hadde programmert flyvning. Dessverre hadde ikke KV Svalbard Lynx helikopter om bord. Lynx helikopteret ankom ikke KV Svalbard f�r den 12 mai. Lynx ville v�rt sv�rt viktig ifm en akutt SAR-operasjon da flyvetid for Sea King til omr�det er 2,5-3 timer. Statens samlede behov for overv�king og kontroll av/i territorialfarvannet p� �ygruppen SVALBARD m� oppfattes som betydelige. Etatenes evne til overv�king og kontroll er imidlertid begrenset. Som hovedregel er det forsvarets tilstedv�relse og evne til koordinering og samhandling som avgj�r v�r samlede evne. Anl�psregimet p� Svalbard er forskjellig fra fastlandet. Anl�psforskriften gjelder ikke p� Svalbard � kun fastlandet. Men forslag til revidert forskrift � som inkluderer SVALBARD er n� sendt fra FD til UD og JD. P� Svalbard ivaretar Kystverket statens behov for kontroll med skipsfarten � gjennom egenmelding, unntatt n�r det gjelder fremmede milit�re og sivile statsfart�yer. Forsvarsdepartementet er satt til � sikre at norske myndigheter til enhver tid har oversikt over- og kontroll med slike fart�yer. Mao suverenitetshevdelse p� Svalbard er et forsvarsanliggende. Sivile kommersielle fart�yer skal i ht egen forskrift av 2008 rapportere planlagte og faktiske opphold i territorialfarvannene til Kystverket. I flg v�re kontakter ved Vard� VTS, 14 mai, er regimet for rapportering basert p� frivillighet. Mao er det ikke alle fart�yer som rapporterer i ht gjeldende forskrift. VTS hevder at grunnet manglende AIS dekning er de heller ikke i stand til � kontrollere p�budet. Vi har trukket f�lgende l�rdom ut av hendelsen: (1) For det f�rste har vi igjen erfart at Forsvarets tilstedev�relse er viktig fordi andre etaters evne til overv�king og kontroll er sv�rt begrenset. Forsvarets egne behov for tilstedev�relse bidrar dermed til at andre prim�retater kan ivareta egne behov og myndighetsut�velse. Det arbeidet Forsvaret er engasjert i for � �ke situasjonsbevissthet og handlingsberedskap (MSA/MSO) � er relevant og viktig, og har gjennom operasjonen blitt tydeliggjort. Kontinuerlige tilstedv�relse med Kystvakten, MPA, SARSAT og E-tjenesten bidrar derfor i betydelig grad til en felles tverrsektoriell situasjonsforst�else i nord. (2) Sambandsdekningen i v�re nordligste omr�der er ofte problematiske. Under operasjonen var sambandsforholdene sv�rt vanskelige og vi erfarte igjen at v�r samlede erfaring i ft de spesielle forholdene i nord er over tid i ferd med � forringes. Forsvaret b�r snarest iverksette tiltak for � vinne tilbake erfaring i ft den generelle dekningsproblematikken i nord. (3) Vi registrer ogs� at det p�g�r en betydelig maritim aktivitet i et i utgangspunktet sterkt regulert omr�de. Bj�rn�ya � som store deler av Svalbard � er et naturreservat. Til tross for strenge forskrifter vedr rapportering av egen maritim aktivitet kan det synes som om forskriften ikke f�lges. FOL vil derfor iverksette tiltak for at egne ressurser skal etablere en h�yere bevissthet i ft andre etaters overv�kingsbehov � og for � finne l�sninger for � rapportere all maritim aktivitet til prim�retaten. (4) H�ndteringen de f�rste timene etter havariet bekrefter at KYBAL-planen fremdeles er et relevant verkt�y for rask og resolutt opptreden, og at Forsvaret er viktigste bidragsyter med ressurser i ft b�de SAR og forurensningsproblematikk. Petrozavodsk forliste ved Bj�rn�ya den 11 mai. Forsvaret ble kontaktet av HRS-N vedr�rende mulighet for st�tte. Kystvaktfart�yet KV Svalbard opererte i Vernesonen og ble beordret til havaristen. LDKN sendte videre KV Harstad til omr�det og fart�yet ble skadestedsleder for operasjonen. HRS beordret Sea King umiddelbart til omr�det sammen med Super Puma fra LyR. MPA ble ogs� beordret til omr�det hver dag det hadde programmert flyvning. Dessverre hadde ikke KV Svalbard Lynx helikopter om bord. Lynx helikopteret ankom ikke KV Svalbard f�r den 12 mai. Lynx ville v�rt sv�rt viktig ifm en akutt SAR-operasjon da flyvetid for Sea King til omr�det er 2,5-3 timer. Statens samlede behov for overv�king og kontroll av/i territorialfarvannet p� �ygruppen SVALBARD m� oppfattes som betydelige. Etatenes evne til overv�king og kontroll er imidlertid begrenset. Som hovedregel er det forsvarets tilstedv�relse og evne til koordinering og samhandling som avgj�r v�r samlede evne. Anl�psregimet p� Svalbard er forskjellig fra fastlandet. Anl�psforskriften gjelder ikke p� Svalbard � kun fastlandet. Men forslag til revidert forskrift � som inkluderer SVALBARD er n� sendt fra FD til UD og JD. P� Svalbard ivaretar Kystverket statens behov for kontroll med skipsfarten � gjennom egenmelding, unntatt n�r det gjelder fremmede milit�re og sivile statsfart�yer. Forsvarsdepartementet er satt til � sikre at norske myndigheter til enhver tid har oversikt over- og kontroll med slike fart�yer. Mao suverenitetshevdelse p� Svalbard er et forsvarsanliggende. Sivile kommersielle fart�yer skal i ht egen forskrift av 2008 rapportere planlagte og faktiske opphold i territorialfarvannene til Kystverket. I flg v�re kontakter ved Vard� VTS, 14 mai, er regimet for rapportering basert p� frivillighet. Mao er det ikke alle fart�yer som rapporterer i ht gjeldende forskrift. VTS hevder at grunnet manglende AIS dekning er de heller ikke i stand til � kontrollere p�budet. Vi har trukket f�lgende l�rdom ut av hendelsen: (1) For det f�rste har vi igjen erfart at Forsvarets tilstedev�relse er viktig fordi andre etaters evne til overv�king og kontroll er sv�rt begrenset. Forsvarets egne behov for tilstedev�relse bidrar dermed til at andre prim�retater kan ivareta egne behov og myndighetsut�velse. Det arbeidet Forsvaret er engasjert i for � �ke situasjonsbevissthet og handlingsberedskap (MSA/MSO) � er relevant og viktig, og har gjennom operasjonen blitt tydeliggjort. Kontinuerlige tilstedv�relse med Kystvakten, MPA, SARSAT og E-tjenesten bidrar derfor i betydelig grad til en felles tverrsektoriell situasjonsforst�else i nord. (2) Sambandsdekningen i v�re nordligste omr�der er ofte problematiske. Under operasjonen var sambandsforholdene sv�rt vanskelige og vi erfarte igjen at v�r samlede erfaring i ft de spesielle forholdene i nord er over tid i ferd med � forringes. Forsvaret b�r snarest iverksette tiltak for � vinne tilbake erfaring i ft den generelle dekningsproblematikken i nord. (3) Vi registrer ogs� at det p�g�r en betydelig maritim aktivitet i et i utgangspunktet sterkt regulert omr�de. Bj�rn�ya � som store deler av Svalbard � er et naturreservat. Til tross for strenge forskrifter vedr rapportering av egen maritim aktivitet kan det synes som om forskriften ikke f�lges. FOL vil derfor iverksette tiltak for at egne ressurser skal etablere en h�yere bevissthet i ft andre etaters overv�kingsbehov � og for � finne l�sninger for � rapportere all maritim aktivitet til prim�retaten. (4) H�ndteringen de f�rste timene etter havariet bekrefter at KYBAL-planen fremdeles er et relevant verkt�y for rask og resolutt opptreden, og at Forsvaret er viktigste bidragsyter med ressurser i ft b�de SAR og forurensningsproblematikk.

23. Operasjon NOBEL

24. Samarbeidet skal utvikles og styrkes gjennom de formelle og et antall uformelle m�teplasser. �Den norske modellen� med tverrsektorielt samarbeid (siv/mil) mellom norske akt�rer/etater med samfunnsansvar legger grunnlaget for statens situasjonsbevissthet gjennom; � kunne holde oversikt � kunne oppdage uregelmessigheter � kunne reagere � ha tilgjengelige/gripbare ressurser � kunne kommunisere og koordinere � kunne lede Sentralt totalforsvarsforum etablert ved Kgl res av 23 sept, 2005 vil v�re; Den formelle m�teplass for gjensidig orientering, samordning og overordnet koordinering av problemstillinger innen totalforsvar og samfunnssikkerhet, herunder beredskapsmessig status og ressurssituasjonen Et organ for informasjonsutveksling og samordning av beredskapsplaner innenfor medlemmenes ansvars- og myndighetsomr�de M�tet gjennomf�res to ganger �rlig og m�teledelsen deles mellom Direkt�ren i DSB og Sjef FOH Sentralt totalforsvarsforum etableres i tillegg til de fagspesifikke fora innen samfunnssikkerhet og totalforsvaret Sivilt-milit�rt kontaktm�te er etablert som en uformell med �nsket regional arena for sivile etatsjefer og Forsvarets operative ledere. Kontaktm�tet er etablert som nettverksbygger og tilrettelegger for et godt sivilt-milit�rt samarbeidsmilj� gjennom muligheten til � kunne etablere mellommenneskelige relasjoner, samt kunnskap om hverandres organisasjon, rolle, kompetanse og kapasiteter M�tet gjennomf�res �rlig og vertskapet fordeles mellom fylkesmenn og politimetere i regionen DETTE AVSLUTTER MIN ORIENTERING (SISTE BILDE)Samarbeidet skal utvikles og styrkes gjennom de formelle og et antall uformelle m�teplasser. �Den norske modellen� med tverrsektorielt samarbeid (siv/mil) mellom norske akt�rer/etater med samfunnsansvar legger grunnlaget for statens situasjonsbevissthet gjennom; � kunne holde oversikt � kunne oppdage uregelmessigheter � kunne reagere � ha tilgjengelige/gripbare ressurser � kunne kommunisere og koordinere � kunne lede Sentralt totalforsvarsforum etablert ved Kgl res av 23 sept, 2005 vil v�re; Den formelle m�teplass for gjensidig orientering, samordning og overordnet koordinering av problemstillinger innen totalforsvar og samfunnssikkerhet, herunder beredskapsmessig status og ressurssituasjonen Et organ for informasjonsutveksling og samordning av beredskapsplaner innenfor medlemmenes ansvars- og myndighetsomr�de M�tet gjennomf�res to ganger �rlig og m�teledelsen deles mellom Direkt�ren i DSB og Sjef FOH Sentralt totalforsvarsforum etableres i tillegg til de fagspesifikke fora innen samfunnssikkerhet og totalforsvaret Sivilt-milit�rt kontaktm�te er etablert som en uformell med �nsket regional arena for sivile etatsjefer og Forsvarets operative ledere. Kontaktm�tet er etablert som nettverksbygger og tilrettelegger for et godt sivilt-milit�rt samarbeidsmilj� gjennom muligheten til � kunne etablere mellommenneskelige relasjoner, samt kunnskap om hverandres organisasjon, rolle, kompetanse og kapasiteter M�tet gjennomf�res �rlig og vertskapet fordeles mellom fylkesmenn og politimetere i regionen DETTE AVSLUTTER MIN ORIENTERING (SISTE BILDE)