210 likes | 377 Views
Eliteutdanninger i Norge ?. Trender i rekruttering til juss, medisin og siviløkonomi. Problemstilling. I hvilken grad har betydningen av sosial bakgrunn for rekrutteringen til utdanningene juss, medisin og siviløkonomi endret seg over tid?
E N D
Eliteutdanninger i Norge? Trender i rekruttering til juss, medisin og siviløkonomi
Problemstilling • I hvilken grad har betydningen av sosial bakgrunn for rekrutteringen til utdanningene juss, medisin og siviløkonomiendret seg over tid? • Sosial bakgrunn: foreldres inntekt, foreldres utdanningslengde, foreldres utdanningstype (eliteutdanning)
Teoretiske utgangspunkt • Moderniseringsteori – utjevning, mot meritokratiske tilstander (Bell, Parsons, Blau&Duncan) • Sosial posisjonsteori/rasjonell aktørteori – økonomi og prinsippet om relativ risikoaversjon (Boudon, Breen&Goldthorpe) • Kulturteori – økonomi og kulturelle egenskaper ujevnt fordelt, horisontal deling, felt (Bourdieu, Collins) • Webers stender og sosial lukning
Data • Registerdata • Fullført utdanning for hele Norges befolkning ved 29 års alder fra 1985 til 2011 • Avhengig variabel: fullført juss, medisin, siviløkonomi, andre utdanninger på masternivå eller høyere, alle lavere • Uavhengige variabler: foreldres inntekt, foreldres utdanningslengde, foreldre med samme utdanning (egenrekruttering), kjønn • Metode: multinomisk logistisk regresjonsanalyse
Endringandelplassermasternivå Prosentandel 29-åringer som har fullført en utdanning i siviløkonomi, juss, medisin eller andre utdanninger på samme nivå.
Andel i eliteutdanninger Prosentandel 29-åringer som har fullført en utdanning i juss, medisin eller siviløkonomi.
kvinner Prosentandel kvinner i utdanningene fullført ved 29 års alder 1985-2011
Multinomisk logistisk regresjon fullført eliteutdanning ved 29 års alder, etter Foreldreinntekt og kjønn (modell 1) og foreldres utdanningslengde (modell 2). Referansekategori: ikke fullført utdanning på masternivå.
Multinomisk logistisk regresjon fullført eliteutdanning ved 29 års alder, etter foreldreinntekt og kjønn (modell 1) og foreldres utdanningslengde (modell 2). Referansekategori: Fullført annen utdanning på masternivå.
Trender i betydningen av foreldres inntekt Multinomiske logistiske regresjoner, betydningen av foreldres inntekt. Kontrollert for kjønn og foreldres utdanningslengde. 1985-2011.
Inntektsdesiler Foreldresinntektbruttned I desiler.
Desiler endring siviløkonomi Desiler endring juss
Desiler endring medisin Desiler endring andre høyere
Trender i betydningen av foreldres utdanningslengde Multinomiske logistiske regresjoner, betydningen av foreldres utdanningslengde. Kontrollert for kjønn og foreldres inntekt. 1985-2011.
Trender egenrekruttering Multinomiske logistiske regresjoner, betydningen av at foreldre har samme Utdanning. Kontrollert for kjønn og foreldres inntekt. 1985-2011.
Kryssende egenrekruttering? Multinomisk logistisk regresjon, betydningen av at foreldre har samme utdanning. Kontrollert for kjønn (modell 1) og foreldreinntekt (modell 2). Referansekategori: fullført annen utdanning på masternivå.
86 • 40
Oppsummering • Eliteutdanningene skiller seg ut ved betydningen av foreldres inntekt hele perioden, medisin i mindre grad enn de to andre. Noe nedgang, men ganske stabilt. • Foreldres utdanningslengde har ulik betydning for rekrutteringen til de tre utdanningene, størst betydning på medisin • Egenrekrutteringen er sterk og stabil, særlig på juss og medisin • Lite “kryssende” egenrekruttering • I liten grad bevegelse mot meritokratiske idealer