Det sosiale spedbarnet Samspill og tilknytning i første leveår

1. Det sosiale spedbarnetSamspill og tilknytning i første leveår ”Det første leveåret” - fagseminar 22.01.09 og 03.02.09, Håndverkeren, Oslo Bjørg Røed Hansen, psykolog Psykologisk institutt, UiO

2. Barns utvikling skjer gjennom samspill • Spedbarnet er sosialt utstrekkende fra starten – biologisk utgangspunkt • Viser sosiale sansepreferanser neonatalt • Beveger seg rytmisk og synkront til den menneskelige stemme • Visuell preferanse for ansiktslignende mønstre • Imiterer ansiktsmimikk og håndbevegelser • Gjenkjenner og foretrekker lukten av mors melk • Gjenkjenner og foretrekker mors stemme • Et psykologisk perspektiv på utvikling (transaksjonsmodellen) • Samspill over tid mellom barnets biologiske utgangspunkt og omgivelsene former barnets utvikling på ethvert tidspunkt • Utvikling av ferdigheter skjer først i sosiale relasjoner • Samspill og relasjon er rammen for utvikling av barnets opplevelse av et selv • Tidlig samspill blir kalt en ”ursamtale” • Tur-takingsmønsteret i tidlig ansikt-til-ansikt kontakt

3. Gjensidighet i det tidlige samspillet • Tidlig samspill - et utrykk for barnets medfødte interpersonlige motivasjon (kommuniserer med mennesker og håndterer ting) • Deltar i kommunikativ utveksling i ansikt-til-ansikt kontakt • gjensidig oppmerksomhet • smil og andre mimiske uttrykk • lyder • hånd- og kroppsgester • Følelsesmessig repertoar og mønster som umiddelbart samspiller med følelsene i partnerens uttrykk • Spedbarn viser synkronisering og koordinering til samspillpartneren • Spedbarn representerer samspillerfaring – vises gjennom forventning • Et våkent og oppmerksomt spedbarn vil spontant utløse kontakt og småprat fra mor, far eller andre voksne • Den voksne tilpasser seg intuitivt samspillet – ”motherese” • Individuelle forskjeller i spedbarnets sosiale kapasitet

4. Følelser står i sentrum • Affektregulering • Å regulere barnets tilstander og affekter er grunnleggende • Spedbarnet gir affektivt uttrykk for sine tilstander – og signaliserer på denne måten sine behov • Viktig at omsorgspersoner svarer rimelig korrekt med sin tilrettelegging og dermed formidler at de har forstått barnet • Spedbarnets funksjon optimaliseres gjennom samspill med en sensitiv omsorgsperson som tolker barnets signaler godt nok • Å bli regulert er en forutsetning for å utvikle selvregulering • Affektdeling • I andre halvår blir følelsesmessig inntoning på barnets tilstander sentralt – en ikke-språklig empatisk kommunikasjon (”jeg forstår din begeistring” eller andre følelser) • Sosial referering: I usikre situasjoner vil spedbarnet sjekke omsorgs-personens følelsesuttrykk – affektive signaler gir handlingsretning for barnet

5. To sentrale samspillsformer • Samspill i ansikt-til-ansikt kontakt (primær intersubjektivitet) • Samspill med et felles ytre fokus (sekundær intersubjektivitet) • Felles fokus for oppmerksomhet - følger blikkretning og peking • Innebærer en første form for abstraksjon og evne til å forholde seg til andres intensjoner • Inntreffer når barnet er 8 – 9 måneder • Følelsesinntoning og sosial referering (affektdeling) • Den sosiale rammen for å lære om ”verden” • Perioden som går forut (6 – 7 mndr.) blir sett på som en viktig overgangsperiode med nevrologisk reorganisering som forutsetter endring i funksjon og samspill • Er 6 – 7 måneders alderen en spesielt sensitiv periode i barnets utvikling?

6. Fra samspill til tilknytning • Tilknytning mellom barn og omsorgsperson – et biologisk bestemt atferdssystem som sikrer overlevelse og sosioemosjonell læring • Barnet søker nærhet og omsorgspersonen sikrer trygghet • Omsorgspersonen blir en trygg base for barnets utforsking • Under stress vil tilknytningssystemet aktiveres • Separasjon fra tilknytningspersonen er en stressfaktor • Tilknytningsbånd dannes uavhengig av kvaliteten på samspillet • Tilknytningen kvalifiseres som trygg eller utrygg avhengig av kvaliteten i samspillet • Omsorgsgivers sensitivitet og responsivitet (barnet blir sett, forstått og reagert på) • At barnet blir møtt av en omsorgsperson som har ”barnets sinn i sitt” • Trygg tilknytning i tidlige omsorgsrelasjoner fungerer som en ”vaksine” for senere sosioemosjonelle påkjenninger • Trygg tilknytning bidrar til å danne gode sirkler i familiemønsteret • Tilknytningserfaring skaper indre ”arbeidsmodeller” – har betydning for senere relasjonelle forventninger og sosial forståelse

7. Utvikling av tilknytning • Tilknytningsprosessen starter fra fødselen av – men konsolideres først fra 6 måneders alder frem til slutten av første leveår • Vises gjennom ”umiskjennelig” tilknytningsatferd fra 6-7 måneders alderen • Separasjonsangst • Fryktreaksjon for fremmede • Ulike tilknytningsmønstre viser spesifikke reaksjoner • Hukommelse (gjenkalle bilde av mor ved fravær) og personpermanens (mor/far eksisterer uavhengig av tilstedeværelse) ferdigutvikles først mot slutten av første leveår • Barn danner flere tilknytningsbånd – hierarki av tilknytningspersoner • Den primære tilknytningspersonen – en gjensidig investering • Behov for tilknytning – noe mer enn behov for omsorg • Tilknytning kan ikke deles opp i biter - flere svake tilknytningsbånd kompenserer ikke for mangel på én sterk • Empirisk støtte for at utvikling av et primært tilknytningsbånd de første månedene er det optimale

8. Tilknytning til mor og til far • Optimal tilknytning til mor vil bidra til gode forutsetninger for utvikling av tilknytningsbåndet til far • forutsatt at far er en parallell omsorgsperson og • mor fortsatt er tilgjengelig • Ingen undersøkelse som tar for seg overgangen fra mor til far som primær omsorgsperson • Forskning på profesjonell barnepass i første leveår • Indikasjoner på at barnehage i første leveår kan øke risikoen for utrygg tilknytning (barnets sårbarhet, barnehagens kvalitet og omsorgen i hjemmet sentralt) • Barnehage kan bidra til å fremme barns utvikling i risikofamilier • Hvis far er en kjent omsorgsperson vil tilknytningen ha kontinuitet • Betydningen av at omsorgen fortsetter i kjente omgivelser • Fedre mer sensitive for barnets signaler jo mer de er involvert • Har mor og far ulike roller og utfyller hverandre? • Fedre støtter og er sensitive på barnets utforskning og lek • Mødre er sensitive på det nære affektive samspillet og affektregulering

9. Utfordringer for barnet ved omsorgsbytte ved 7 måneder • Tilknytningen ikke fullt ut konsolidert • Separasjon fra den primære tilknytningspersonen en stressfaktor • Mor ikke tilgjengelig på samme måte • Kognitive funksjoner som hukommelse og personpermanens i utvikling • Midt i overgangsfasen mellom to sentrale samspillsformer (fra primær til sekundær intersubjektivitet) • Affektregulering fortsatt et sensitivt tema • Skal tilpasse seg fars samspillsstil • Tilknytning til ny hovedomsorgsperson • Vil spedbarnet være bedre rustet til omsorgsbytte ved 9 måneders alder?

10. Risiko- og beskyttelsesfaktorer ved omsorgsbytte: individuelle forskjeller • Risikofaktorer • Barnets medfødte egenskaper: et barn med reaktivt og vanskelig temperament vil ha en større utfordring • Trenger et mer tilpasset omsorgsmiljø for å utvikle trygg tilknytning • Separasjon og endringer er en større utfordring • Familier som må håndtere mange risikofaktorer • Omsorgsbytte kan innebære en ekstra belastning i en allerede vanskelig oppvekstsituasjon • Tilknytningsbåndet kan være for skjørt til et omsorgsbytte • Betydningen av et pålagt omsorgsbytte • Hva med en far som ikke ønsker å være omsorgsperson? • Hva med en mor som synes det er forferdelig å forlate barnet sitt? • Beskyttelsesfaktorer • Et trygt tilknytningsforhold til mor vil gjøre overgangen lettere • At far allerede er involvert i omsorgen vil innebære kontinuitet og større sensitivitet for barnet • At omsorgen foregår hjemme (barnets kontekstavhengighet) • At mor fortsatt er stabilt tilgjengelig fysisk og psykologisk • Et ønsket omsorgsbytte vil gjøre samarbeid og overgang smidigere