470 likes | 583 Views
Sheila Benestad sb@vaf.no. Smidige overganger Kompetanseheving FYR Null hull Fører veien helt frem Rammebetingelser Andre samarbeidspartnere Fra prosjekt til drift… ----> Bedre gjennomføring?. Arbeidsoppgaver ift: Rådgivere Andre samarbeidspartnere Karriereveiledning
E N D
Sheila Benestad sb@vaf.no • Smidige overganger • Kompetanseheving • FYR • Null hull • Fører veien helt frem • Rammebetingelser • Andre samarbeidspartnere • Fra prosjekt til drift… ---->Bedre gjennomføring? Arbeidsoppgaver ift: • Rådgivere • Andre samarbeidspartnere • Karriereveiledning • Elevers/lærlingers rettigheter NyGIVovergangsprosjektet ->Rådgiveri Utdanningsavdelingen
Og så litt om sommeren 2014…. -Null-hull-kurs Ellers; hjelp elevene å søke sommerjobb!!! Fra februar? Norsk-læreren?
Opplæringsloven: § 3-3. Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringa i skole skal omfatte vidaregåande trinn 1, vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3. Kvart trinn skal normalt ha lengd som eitt skoleår. Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år. … Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole.
Gjennomføring 2007-2012 * Elever som går mot planlagt grunnkompetanse er ikke markert
Deres arbeid er et viktig bidrag til Vest-Agder fylkeskommunes satsing for å få flere til å gjennomføre og bestå videregående opplæring! Jeg er mottakelig for andre innspill som også kan bidra til bedre gjennomføring: sb@vaf.no
NyGIV/Vest-Agder fylkeskommune inviterer til samling for matematikkfaget 12. desember! Gratis overnatting fra 11. desember på Rosfjord for de med lang reisevei. • Målgruppe for invitasjonen er: • Matematikklærere i videregående skole • Matematikklærere på ungdomstrinnet • PPU/GLU matematikkdidaktikk: Studenter/forelesere Hovedtema: Matematikkfaget; den største utfordringen for gjennomføring i videregående opplæring? • Gjennomgående matematikkfag; Hva ligger i de ulike læreplanene for hhv ungdomstrinnet og videregående skole Vg1? • Grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, matematikkbegreper • Tilpasset opplæring i matematikk for svakt presterende elever. • Ta med: kalkulator og PC og badetøy http://www.rosfjord.no/no/forsiden/
Opplæringsloven § 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom • Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. … • Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. … • Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. … • Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår. • Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte….. • Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. …
Opplæringsloven § 1-1. Formålet med opplæringa • …. • Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. …
Forskrift til Opplæringsloven § 22-1. Generelt om retten til rådgiving • Den enkelte eleven har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen. • Retten til nødvendig rådgiving inneber at eleven skal kunne få informasjon, rettleiing, oppfølging og hjelp til å finne seg til rette på skolen og ta avgjerd i tilknyting til framtidige yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga kan vere både individuell og gruppevis. Eleven sitt behov og ønskje vil avgjere forma som blir teken i bruk. • Rådgivinga skal medverke til å utjamne sosial ulikskap, førebyggje fråfall og integrere etniske minoritetar. For at rådgivinga skal bli best mogleg for eleven, skal skolen ha eit heilskapleg perspektiv på eleven og sjå den sosialpedagogiske rådgivinga og utdannings- og yrkesrådgivinga i samanheng. • Eleven skal få den hjelpa han/ho treng for å utvikle seg vidare og utnytte eigne ressursar, utan omsyn til tradisjonelle kjønnsroller.
§ 22-2. Sosialpedagogisk rådgiving • Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen. • Ved behov kan eleven få hjelp til mellom anna å: • klarleggje problem og omfanget av desse • kartleggje kva skolen kan medverke til, og om det er behov for hjelpeinstansar utanom skolen • finne dei rette hjelpeinstansane og formidle kontakt med desse. • Eleven skal bli møtt med respekt av personalet på skolen i forhold til sine sosiale, personlege og emosjonelle problem. • Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstansar utanfor skolen og heimen slik at det blir samanheng i tiltaka rundt eleven.
Forskrift til Opplæringsloven § 22-3. Utdannings- og yrkesrådgiving • Den enkelte eleven har rett til rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval. Utdannings- og yrkesrådgivinga har som formål å bevisstgjere og støtte eleven i val av utdanning og yrke og utvikle kompetansen til den enkelte til å planleggje utdanning og yrke i eit langsiktig læringsperspektiv. • Retten til nødvendig utdannings- og yrkesrådgiving inneber at eleven mellom anna har rett til: • rådgiving og rettleiing som er knytt til val av yrke og utdanning • oppdatert informasjon om utdanningsvegar i Noreg og andre land • oppdatert informasjon om yrkesområde og arbeidsmarknaden lokalt, nasjonalt og internasjonalt • opplæring i å finne og orientere seg i informasjon og i bruk av rettleiingsverktøy • informasjon om søknadsfristar, inntaksvilkår og finansieringsordningar • opplæring og rettleiing om jobbsøking og andre søknadsprosedyrar. • Eleven skal gradvis bli bevisst sine eigne interesser, dugleikar og verdiar, og få kunnskap, sjølvinnsikt og evne til sjølv å kunne ta avgjerd om yrkes- og utdanningsval. Rådgivinga skal også utvikle eleven sine evner til å vurdere moglege konsekvensar av val og førebyggje feilval. Frå 8.-13. årstrinn skal rådgivinga leggjast opp som ein prosess. • Utdannings- og yrkesrådgiving skal vere eit samarbeid mellom ulike personar og instansar på skolen, og skolen skal så langt det er mogleg og hensiktsmessig trekkje inn eksterne samarbeidspartnarar for å gje elevane best mogleg informasjon og tilbod om rådgiving om yrkes- og utdanningsval. Aktuelle samarbeidspartnarar er til dømes andre utdanningsnivå, lokalt næringsliv, partnerskap for karriererettleiing og heimen. ... • § 22-4. Ansvar: Skoleeigar er ansvarleg for å oppfylle eleven sine rettar etter § 22-1 til § 22-3, jf. opplæringslova § 13-10. Ansvaret inneber mellom anna at begge formene for rådgiving skal utførast av personale med relevant kompetanse for dei to områda. • Skolen skal arbeide systematisk og planmessig for å sikre at rådgivingstilbodet blir tilfredsstillande. • 0 • Endra ved forskrift 19 des 2008 nr. 1526 (i kraft 1 jan 2009, tidlegare § 22-3).
NyGIV overgangsprosjektet • et viktig bidrag til Vest-Agder fylkeskommunes satsing for å få flere til å gjennomføre og bestå videregående opplæring? • Smidige overganger? • Kompetanseheving? • FYR? • Null hull? • Fører veien helt frem? • Rammebetingelser • Andre samarbeidspartnere • Fra prosjekt til drift NyGIVOvergangsprosjektet: Sheila Benestad
Hvor faller elevene av? (Vi manglet kvalitetssikrede tall for 2012)
Grunnskolepoeng • Resultatet for landet som helhet har en liten økning i grunnskolepoengene • Vest-Agder har en betydelig tilbakegang. Nest dårligste resultat nasjonalt, kun Telemark har lavere grunnskolepoeng • Kristiansand og Mandal har 39,8 poeng. Svake resultater i mange andre kommuner, se neste lysbilde
Gjennomføringsgraden i Vest-Agder de siste 20 årene på ca 70 %, og det er veldig bra i nasjonal sammenheng.. Det betyr at vi har en mindre andel ungdommer som IKKE gjennomfører og består, og sannsynligvis er det en større andel av disse som er belastet på ulike måter.
Vest-Agder • Verdensledende innenfor teknologi • Utfordringer på levekår • Grunnskolepoeng under landssnittet • Gjennomføring i vgo over landssnittet • Matematikk er fortsatt faget med flest ikke bestått • 71 elever fikk 1 på eksamen • 148 fikk 1 i standpunkt • 71 fikk IV i standpunkt
NyGIV/Vest-Agder fylkeskommune inviterer til samling for matematikkfaget 12. desember! Gratis overnatting fra 11. desember på Rosfjord for de med lang reisevei. • Målgruppe for invitasjonen er: • Matematikklærere i videregående skole • Matematikklærere på ungdomstrinnet • PPU matematikkdidaktikk: Studenter/forelesere Hovedtema: Matematikkfaget; den største utfordringen for gjennomføring i videregående opplæring? • Gjennomgående matematikkfag; Hva ligger i de ulike læreplanene for hhv ungdomstrinnet og videregående skole Vg1? • Grunnleggende ferdigheter i matematikkfaget, matematikkbegreper • Tilpasset opplæring i matematikk for svakt presterende elever. • Ta med: kalkulator og PC og badetøy http://www.rosfjord.no/no/forsiden/
*Bærekraftig? Bidrar sommeraktivitetene til økt gjennomføring uten de ekstra ressursene? • Livsglede for alle: Kristiansand og Farsund: Ca 30 påmeldt • Forkurs Kristiansand: 20 påmeldte, 8-10 deltok • Sommerjobbprosjektet Mandal: ca 20 deltok • Matte 1PY Kristiansand: 62 var påmeldt, 42 fulgte kurset og 32 besto (åtte fikk 1, en fusk og en ikke møtt) • Matte 1 PY Lyngdal: 25 påmeldte, ca 19 fulgte kurset (10 besto) • Naturfag Kristiansand: 26 påmeldte, 20 deltok, 17 besto • Numedal folkehøgskole: 17 påmeldt, 14 reiste (3 med merknad; selvskading og spisevegring) • Skiringssal folkehøgskole: 2 reiste • Individuelt tilpasset arbeidspraksis: 6 deltok. • Elevbedrift kantine Kristiansand: 11-12 deltok • Vaktmesterassistent på vgs: 6 deltok. Mye positiv omtale i pressen, men vi må ha en kritisk gjennomgang av effekt og bærekraftighet*. Hele arbeidet bortsett fra info til 10.trinnselevene ble lagt til fylkeskommunal prosjektleder. Bærekraftig?
Ny sentral inntaksforskrift… Kapittel 6. Inntak til vidaregåande opplæring I. Felles føresegner § 6-1. Verkeområde§ 6-2. Lokal forskrift om inntak OBSVilkår for inntak og bruk av retten til vidaregåande opplæring § 6-3. Krav om lovleg opphald§ 6-4. Bruk av retten til vidaregåande opplæring§ 6-5. Fulltidselev og deltidselev§ 6-6. UtvekslingselevarSøknad og klage § 6-7. Informasjonsplikt§ 6-8. Søknadsfrist§ 6-9. Krav til søknaden§ 6-10. Klage på vedtak om inntakInntak til einskilde utdanningsprogram og landslinjer. § 6-11. Særlege reglar om inntak til einskilde utdanningsprogram§ 6-12. Inntak til landslinjer II. Inntak til Vg1 § 6-13 Vilkår for inntak til Vg1 § 6-14. Rekkjefølgje ved inntak til Vg1Inntak til Vg1 for søkjarar med fortrinnsrett § 6-15. Fortrinnsrett til eit særskilt utdanningsprogram§ 6-16. Krav til den sakkunnige vurderinga§ 6-17. Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne§ 6-18. Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9§ 6-19. Fortrinnsrett for søkjarar med vedtak om utvida tidInntak etter poeng og individuell behandling § 6-20. Rangering av søkjarar§ 6-21. Utrekning av poeng§ 6-22. Søkjarar som har rett til spesialundervisning, og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga§ 6-23. Søkjarar som hatt rett til særskild språkopplæring etter opplæringslova § 2-8, og som manglar vurdering med karakter i meir enn halvparten av faga§ 6-24. Søkjarar utan talkarakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag§ 6-25. Søkjarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt§ 6-26. Søkjarar utan vurdering med karakter i halvparten av faga§ 6-27. Deltidselevar til Vg1 III. Inntak til Vg2 og Vg3 § 6-28. Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3§ 6-29. Rekkjefølgje ved inntak til Vg2 og Vg3Inntak til Vg2 og Vg3 for søkjarar med fortrinnsrett § 6-30. Fortrinnsrett for søkjarar med sterkt nedsett funksjonsevne§ 6-31. Fortrinnsrett for søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9 og som ønskjer opplæring med tolk på ein ordinær vidaregåande skole§ 6-32. Fortrinnsrett for søkjarar med vedtak om utvida tidInntak etter poeng og individuell behandling § 6-33. Rangering av søkjarar§ 6-34. Utrekning av poeng§ 6-35. Søkjarar med enkeltvedtak om spesialundervisning eller planlagd grunnkompetanse§ 6-36. Søkjarar utan talkarakterar eller utan samanliknbart karaktergrunnlag§ 6-37. Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkjarar som ikkje har bestått i alle fag§ 6-38. Søkjarar som av andre særlege grunnar må behandlast individuelt§ 6-39. Deltidselevar til Vg2 eller Vg3 IV. Inntak til knutepunktskolar for teiknspråklege søkjarar med rett til opplæring i eller på teiknspråk etter opplæringslova § 3-9 § 6-40. Vilkår for inntak til knutepunktskolar§ 6-41. Sakkunnig vurdering§ 6-42. Saksbehandling§ 6-43. Inntaksrekkjefølgje til knutepunktskolar V. Inntak til nokre statlege vidaregåande skolar § 6-44. Særskilt om inntak til nokre statlege vidaregåande skolar VI. Inntak av vaksne med og utan rett til vidaregåande opplæring § 6-45. Inntak av vaksne med rett til vidaregåande opplæring§ 6-46. Realkompetansevurdering av vaksne med rett til vidaregåande opplæring ved inntak§ 6-47. Krav til saksbehandling for vaksne med rett til vidaregåande opplæring§ 6-48. Inntak av vaksne utan rett§ 6-49. Inntaksrekkjefølgje
Fra den sentrale inntaksforskriften: • I. Felles føresegner § 6-1. Verkeområde • Dette kapitlet gjeld inntak til all offentleg vidaregåande opplæring. … • § 6-2. Lokal forskrift om inntak • Fylkeskommunen skal fastsetje lokal forskrift om inntak. Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om korleis inntaket vil bli gjennomført, mellom anna inntaksområde, kva for utdanningsprogram eller programområde det er fastsett særskilde inntakskrav for, og korleis inntaket elles skal gjennomførast. Forskrifta kan også innehalde utfyllande føresegnar om formidling. • Den lokale forskrifta skal innehalde reglar om inntak til landslinjer og dei statlege vidaregåande skolane, jf. § 6-12 og § 6-44. • (Denne er under utarbeidelse)
Hva er de viktigste endringene? • Særskilt inntak > «Gjelder ikke mer» • Ved inntak til videregående opplæring er det fylkets PPT som har ansvar for å gi tilrådinger for elever med særskilte behov, men kommunene må melde inn hvem disse ev er innen 1. oktober (mens de er elever på 10. trinn). Kommunene må tilpasse sine rutiner til dette. • Det kommer en ny lokal inntaksforskrift. • Inntaksregionene beholdes
Gjennomføring 2007-12 Elever som går mot planlagt grunnkompetanse er ikke markert.
Det er forskjell på å føre elevene ut av grunnskolen og på å føre elevene inn i videregående Vi har ansvaret sammen
Eksamensresultater grunnskolen i Vest-Agder Eksamensresultater under landssnittet. Spesielt bekymringsfullt at matematikkresultatet er langt under landssnittet