Næringsutvikling er størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser

1. Næringsutviklinger størst mulig verdiskapningog ikke flest mulig arbeidsplasser Høgskolen i Hedmark - forskningsdagene Seminar om næringsutvikling ØSIR 23.sept. 98 Foredrag av Harald Romstad Avdeling for økonomi, samfunnsfag og informatikk - Rena (ØSIR)

2. Næringsutvikling - disposisjon • Næringspolitikk i lys av norsk forvaltningshistorie overordna politiske målsettinger • Størst mulig verdiskapning og ikke flest mulig arbeidsplasser • Lønnsnivå og -struktur som forutsetninger for næringsutvikling • Litt statistikk som grunnlag for å forstå strukturelle endringer • Hva koster en ansatt og hva koster det meg • Ressursbaserte næringer • Konklusjoner Harald Romstad

3. Norsk forvaltningshistorie 1814-1945 • I årene 1814-45 dominerte rettsstatsverdier. • Juristene var den ledende administrative profesjon. De sørget for en streng kompetansedeling og herarki • De neste hudrede år (1845-1945) kan karakteriseres som en overgangsperiode • Andre profesjoner fikk innpass i sentraladministrasjonen, for eksempel leger, lærere, agronomer og ingeniører. • Rettsstatsverdiene må fremdeles betraktes som dominerende • Verdier om en teknisk-økonomisk utvikling av landet innenfor en liberalistisk politikk vant fram. Det strengt hierarkiske organisasjonsmønstret brytes langsomt ned. Harald Romstad

4. Norsk forvaltningshistorie 1945-2000 • Etter 1945 overtar sosialøkonomene. • Velferdsteori og markroøkonomiske modeller gir oss tre overordna nasjonale målsettinger som fremdeles dominerer: • Økonomisk vekst • Full sysselsetting • Økonomisk og sosial utjevning • I 1972/73 kommer en regionalpolitisk målsetting • En sterk vektlegging av kommunalt selvstyre. • Norsk jordbrukspolitikk (st.meld.nr 14 1973-74) • Dette har etter hvert gitt en sterk vekst i • offentlige stillinger i kommunal virksomhet. • Målsettingen om økonomisk og sosial utjevning • gis en klar regionalpolitisk visjon Harald Romstad

5. Norsk forvaltningshistorie 1945-2000 • I 1977 en overordna miljømålsetting og økt desentralisering av politisk styring • Direkte valg til fylkeskommunene og sterk økning av politisk styring på fylkesnivå • Nye organer og fagfolk kobles til sentraladministrasjon, naturvitere, geografer og landbrukskandidater. • Dette gir oss planleggingsloven av 1981. • Fra 1988 utvides de overordna målsettingene også med en internasjonal dimensjon. • Det blir stadig mer innlysende for alle at verdens problemer må løses gjennom internasjonal samhandling • Fylkesplanene skal etter planleggingsloven 1981(forfatters uthevninger): • "a) Fylkesplanen bør trekke opp mål for: • Befolkningsutvikling og bosettingsmønster • Nærings- og sysselsettingsutvikling • Utbygging av offentlig og privat tjenesteyting • Forvaltning av naturressurser • Bedring og utjevning av levekår for særlig utsatte grupper ---" Harald Romstad

6. År 2000 overordna nasjonale målsettinger • Økonomisk vekst • Full sysselsetting • Økt velferd (velferd blir ikke oppfattet som bare størst mulig BNP/individ) • Økonomisk og sosial utjevning mellom mennesker • Økonomisk og sosial utjevning mellom regioner • Målsetting om vern og utvikling av våre naturressurser og miljø • En internasjonal dimensjon Verdiskapning er det viktigste virkemidlet Harald Romstad

7. Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998 Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. • Fra 1980 til 1985 opplevde Norge en "høykonjunktur", mens OECD-landene hadde en generell lavkonjunktur. Årsak: store oljeinntekter og økonomiske utjevningspolitikk • Nedgangen måtte også komme til Norge pga svekkelsen i konkurranseevnen. • Nedgangen utsettes pga den sterke utlånsveksten i kreditt-foretakene, som egentlig skyldes en deregulering av de samme foretakene. • Norge får dermed en lånefinansiert høykonjunktur(1986-90). • Kontraksjonen var nødt til å komme og sterkere og med større negativene konsekvenser jo mer en utsatte den nødvendige justeringen av norsk økonomi. I 1980 ble Phillipskurven forkastet av OECD. OECD opplevde en stagflasjon (svak produktivitetsvekst, økende arbeidsløshet og en sterk vekst i råvare- og energikostnader samtidig som en hadde en høy prisstigning). OECD gikk derfor inn for en ny økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning for) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak. Harald Romstad

8. Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998 Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. • Kontraksjonen i økonomien gir en rekordhøy arbeidsløshet og flere banker trenger statlige redningsaksjoner. • Krisen i norsk økonomi medfører en sentralisering og en økt vektlegging på økonomisk vekst som virkemiddel for full sysselsetting. • Den økonomiske politikken gjør en klar dreining i retning av OECD's tilrådninger. "Ny" økonomisk politikk med større vekt på konkurranse som middel til omlegging (tilpasning) og ny vekst. Virkemidlene skulle være generelle. Dvs et dramatisk kutt med bransjeselektive virkemidler og tiltak. Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Veksten i norsk eksport var på 10% i 1997. Veksten i verdenshandelen var på 9% i samme periode, mens veksten i BNP samlet var på ca. 4%. Dette viser klart at verdenshandelen utnytter komparative fortrinn og at de enkelte lands produksjoner blir mer og mer spesialisert, samtidig som de enkelte land blir mer og mer avhengig av hverandres økonomiske fortrinn. Veksten i internasjonale investeringer har økt 10 ganger raskere enn veksten i BNP de sistene årene. (St.meld.nr.1 (1997-98)). • Samtidig blir norsk økonomi stadig mer åpen. • Norsk velferdsutvikling blir i stadig større grad avhengig av å kjøpe billig på import. Harald Romstad

9. Verdens utvikling i eksport og BNP Eksport Bruttoprodukt Kilde: Fin.dep. 1998 Harald Romstad

10. Utviklingen i norsk økonomi 1985-1998 Internasjonalisering, deindustrialisering og nysentralisering. • Kontraksjonen i økonomien ledet i sin tur til en rekke økonomiske virkemidler som fremdeles er i bruk, selv om Norge har hatt en høykonjunktur som er i ferd med å snu. • Dvs vi har nå en risiko for overstimulering av økonomien • På lovsiden ble Planleggingsloven endret(1996): Den reduserer den politiske innflytelsen fylkeskommunene hadde innenfor næring- og resurs- og miljøpolitikk • Veksten i norsk økonomi etter 1990 er oljebasert! Harald Romstad

11. Utviklingen i norsk økonomi Kilde: Fin.dep. 1998 Harald Romstad

12. Verdiskapning fordelt på hovednæringer over tid Offentlig tjenesteyting Privat Tjenesteyting Olje,raffinering Bergverk, industri Primærnæringer Kilde: Fin.dep & SSB Harald Romstad

13. Størst mulig verdiskapning • Verdiskapning fordelt på hovednæringer Harald Romstad Kilde: Fin.dep. SSB

14. Størst mulig verdiskapning • Verdiskapning fordelt på hovednæringer uten olje Harald Romstad

15. Utviklingen i timeverk Kilde:SSB Harald Romstad

16. Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde: Fin.dep. Og SSB Harald Romstad

17. Bruttoprodukt pr arbeidstime Harald Romstad Kilde:SSB & Fin.dep.

18. Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde:SSB & Fin.dep. Harald Romstad

19. Bruttoprodukt pr arbeidstime • Konklusjon 1: Sats på kapitalintensive næringer? • Vil ikke presse arbeidsmarkedet pga få ansatte • Vil ikke "øke temperaturen" i norsk økonomi hvis: • Teknologi og produksjonsutstyr kjøpes eksternt Norge • Bygging av anlegg settes ut på internasjonale anbud Kilde:SSB & Fin.dep. Harald Romstad

20. Bruttoprodukt pr arbeidstime Kilde:SSB & Fin.dep. Harald Romstad

21. Bruttoprodukt pr arbeidstime • Konklusjon 2: "Styr unna" "rosa" næringer med lavt bruttoprodukt pr arbeidstime?, fordi: • de reduserer vår totale velferd • de har lav verdiskapning Kilde:SSB & Fin.dep. Harald Romstad

22. Lønnsnivået i Norge Kilde: SSB/Fin.dep. Harald Romstad

23. Lønnsspredning Lønnsspredning i enkelte land målt med forholdet mellom 9. og 1. desil Kilde: Fin.dep. Harald Romstad

24. Lønnsspredning Lønnsnivå Lønnsspredning hos handelspartnere Lønnsspredning i Norge Ansvar, utdanning, verdiskapning Harald Romstad

25. Lønnsspredning Lønnsnivå Lønnsspredning hos handelspartnere Lønnsspredning i Norge Ansvar, utdanning, verdiskapning • Konklusjon 3: Sats på kompetansebaserte næringer som er "høytlønnet" i Norge; fordi: • disse gruppene sannsynligvis er lavere lønnet enn arbeidskollegaer hos våre handelspartnere • ikke noe land er i ferd med å få så mange med høgre utdanning som Norge (unntatt Canada) Harald Romstad

26. Nasjonale konkurransefortrinn • Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene • Vi er et lite land med stor integritet • Telekommunikasjonene er meget godt utbygd • Datateknologien er "alle manns eie" i Norge Harald Romstad

27. Nasjonale konkurransefortrinn • Høg kompetanse som er lavtlønnet i forhold til konkurrentene • Vi er et lite land med stor integritet • Telekommunikasjonene er meget godt utbygd • Datateknologien er "alle manns eie" i Norge • Konklusjon 4: Sats mer på høgre utdanning og forskning, fordi: • dette vil bidra til å holde lønnsnivået på kompetansepersoner "nede" • dette gir næringer med høg verdiskapning pr arbeidstime Harald Romstad

28. Hva koster en ansatt? Harald Romstad

29. Hva koster en ansatt Utfaktureringsgrad uttrykker hvor stor andel av tilgjengelig arbeidstid som er effektiv for kunden og utfakturerbar Harald Romstad

30. Hva må jeg tjene for å betale tjenesten Harald Romstad

31. Hva må jeg tjene for å betale tjenesten • Ikke utgiftsførbar • ca. 3 - 6 ganger så mye som den som utfører tjenesten • dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv • Utgiftsførbar • ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten Jfr kongresshotellstrategien Harald Romstad

32. Hva må jeg tjene for å betale tjenesten • Ikke utgiftsførbar • ca. 3 - 6 ganger så mye som den som utfører tjenesten • dvs med lønnsspredningen i Norge så kjøper jeg tjenesten fordi jeg ikke har kompetanse til å gjøre det selv • Utgiftsførbar • ca. 1,5 ganger så mye som den som utfører tjenesten • Sats på selveide hytter og ikke hoteller i forbindelse med alpinturisme • Sats på infrastruktur for bobiler framfor å bygge flere campingplasser • Konklusjon 5: Lønnsspredningen i Norge vanske-liggjør næringsutvikling av servicenæringer og turisme som er basert på service • dvs en må basere seg på selvbetjeningsprinsippet • arbeidskraft erstattes av "kapital" Harald Romstad

33. Strukturell endring av produksjonsfaktorene Overskudd, underskudd 100% kapitalkostnader år 1900 I dag Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid • Overskuddet synes å være rimelig stabilt, men det svinger mer og mer • Kapitalkost-nadene synes å ha en svak økning Harald Romstad

34. Strukturell endring av produksjonsfaktorene Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid • Indir. Kost. Som administrasjon og faste kostnader ekskl. kap.kost . Er noe redusert Overskudd, underskudd 100% kapitalkostnader Indirekte kostnader år 1900 I dag Harald Romstad

35. Strukturell endring av produksjonsfaktorene Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid • Råvarekost. har økt, men prisen pr råvareenhet har gått ned • Lønnskostnaden er betydelig redusert mot en svak økning i kapitalkost. Overskudd, underskudd 100% kapitalkostnader Indirekte kostnader råvarekostnader lønnskostnader år 1900 I dag Harald Romstad

36. Strukturell endring av produksjonsfaktorene Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid • Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode Overskudd, underskudd 100% kapitalkostnader Indirekte kostnader råvarekostnader lønnskostnader år 1900 I dag Produksjon/ ansatt Harald Romstad

37. Strukturell endring av produksjonsfaktorene Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid • Dvs at prod/ ansatt har økt svært mye i samme periode Overskudd, underskudd 100% kapitalkostnader Indirekte kostnader råvarekostnader lønnskostnader år 1900 Norsk treforedlings-industri har hatt en produksjonsøkning på 5,1% i snitt pr. år siden 1960 I dag Produksjon/ ansatt Harald Romstad

38. Strukturell endring av produksjonsfaktorene Antall bedrifter Produksjon/ bedrift Antall bedrifter 1900 år I dag Produksjon/ ansatt Utviklingen av total kostnadsfordeling i en ”normal” produksjonsbedrift over tid Harald Romstad

39. Prisutviklingen på råvarer • Hvis oljeprisen synker målt i faste kroner i framtida vil det lønne seg å utvinne oljen så raskt som mulig • Hvis oljepriser øker mer en Norges ”samfunnsmessige kalkulasjonsrente” målt i faste kroner vil det lønne seg å redusere utvinningstakten • Utvinningstakten i Nordsjøen dreier seg altså om prisutviklingen på olje Harald Romstad

40. Prisutviklingen på råvarer i nominelle enheter • Prisene synes å øke? Harald Romstad

41. Prisutviklingen på råvarer i faste enheter • Prisene går ned!!! • 1-2% pr år i faste kroner Harald Romstad

42. Ekspensjonsdøden • Mest synlig hvor bedrifter henvender seg på et lokalt eller regionalt marked med elastisk etterspørsel • Stor risiko på alle markeder med uelastisk etterspørsel • Tilpasning skjer i området for bedriftens maksimale produksjonskapasitet og kostnadsoptimum og ikke vinningsoptimum • Bedriftens argumentasjon kan ofte være at de vil ha større markedsandeler eller at de rett og slett tror at den valgte tilpasning gir best mulig resultat • Ekspensjon i gode tider gir økonomiske problemer i dårliger tider pga ireversiblekostnader (investeringer i anlegg og utstyr) Harald Romstad

43. VinningsoptimumDEK = DEI => x1 Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2 Nedre dekningspunkt x2 x1 Ekspensjonsdøden Harald Romstad

44. VinningsoptimumDEK = DEI => x1 Kostnadsoptimum DEK = TEK = x2 Valgt ikke optimalt tilpasningsområde, svakt eller negativt resultat, manglende forståelse av grenseinntekt x2 x1 Ekspensjonsdøden Nedre dekningspunkt Harald Romstad

45. Uttynningsdøden • La oss se på et konkret eksempel • Prosessindustri as er eneste bedrift i Norge av sitt slag og produserer stort sett for eksport • Bedriften har i dag 180 ansatte • Ledelsen mener at bransjens effektivitetsvekst er på ca. 3% og at dette tas ut som prisreduksjoner i markedet • Bedriften må øke effektiviteten og en står overfor følgende valg: • å øke produksjonen • å redusere bemanningen • kombinasjon av disse to ytterlighetene • I denne sammenheng har en gjort noen beregninger og undersøkelser for å belyse problemene Harald Romstad

46. Uttynningsdøden Harald Romstad

47. Uttynningsdøden Harald Romstad

48. Uttynningsdøden Harald Romstad

49. Produktivitetsvekst i norsk treforedling 1962 - 1993 • Gjennomsnittlig produktivitets-vekst har vært 5,1% • Industrien har siden 1962 økt sin produktivitet 5,4 ganger Harald Romstad

50. Ressursbaserte næringer • Konklusjon 6: Internasjonalt konkurranse-utsatt industri bør ha en gjennomsnittlig produksjonsvekst på minst 4-6% pr år for å overleve • 5% vekst i produksjonen tilsvarer en fordobling hvert 14 år. Dvs at Norge da ikke vil ha nok virke til egen skogindustri • Ressursbaserte næringer vil nå et produksjonstak basert på regionale/nasjonale råstoff før eller siden • Resultat: bedrifter må "skvises" ut av næring for at andre skal kunne vokse for å opprettholde sin konkurranseevne Harald Romstad