1 / 56

Alvorlig sinnslidelse og vold – myter, realiteter og risikofaktorer

Alvorlig sinnslidelse og vold – myter, realiteter og risikofaktorer. Seminar Tverrfaglig Forum 30 januar 2008. Holdninger og meninger blant folk flest omkring sinnslidelse og voldsrisiko. Rådende oppfatninger (Link m.fl. 1992). I et telefonintervju var de spurte enige i at:

zipporah
Download Presentation

Alvorlig sinnslidelse og vold – myter, realiteter og risikofaktorer

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Alvorlig sinnslidelse og vold – myter, realiteter og risikofaktorer Seminar Tverrfaglig Forum 30 januar 2008 Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  2. Holdninger og meninger blant folk flest omkring sinnslidelse og voldsrisiko Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  3. Rådende oppfatninger (Link m.fl. 1992) I et telefonintervju var de spurte enige i at: • 36 %: ”sinnslidende har økt sannsynlighet for å begå voldskriminalitet” • 45 %: ”det er naturlig å være redd for sinnslidende” • 52 %: ”det er viktig å huske at tidligere pasienter kan være farlige” • 80 % støttet minst en av disse påstandene Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  4. Rådende oppfatninger (forts.)(Phelan m.fl. 2001) • Undersøkelse fra 1950 gjentatt i 1996 (USA) • Større åpenhet og toleranse for sinnslidelser generelt • Imidlertid, 2 ½ ganger så mange knyttet frykt for vold til alvorlig sinnslidelse • Usikkerhet omkring årsaksforhold – effekt av medier eller nedbygging av institusjoner? Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  5. Rådende oppfatninger (forts.) • Risiko er knyttet til sinnslidelsen og voldsmønster ulikt befolkningen forøvrig • Risiko også for vold mot tilfeldige offer / fremmede • Økende fokus på risiko generelt og økt frykt for vold spesielt? • Forventninger omkring risikovurdering og håndtering fra psykisk helsevern? Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  6. Medias rolle • Kritikkverdig vurdering/håndtering godt stoff • Kriminaljournalisten tildelt oppgaven å dekke stoffet • Resultat: tabloide overforenklinger og stereotypier • Psykiatrisk pasient blir mye rart • Og psykiatrien er en grei syndebukk? Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  7. Medieoppslag • Jakt etter syndebukker • Stigmatisering? • Dagsorden settes ikke ut fra faglighet • Uttalelser fra fagfolk med utilsiktet effekt / som kan bidra til feilfokus Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  8. Mulige følger av feilfokus: SUNNIVA ØRSTAVIK - generalsekretær i Rådet for psykisk helse i Aftenposten. 06.02.06 Hva skjer når vi setter likhetstegn mellom psykisk syk og farlig? Hva er det uttrykk for når det ropes om flere plasser i psykiatrien for å hindre drap og vold? Hva skjer med oss når vi lar fordommene mot psykisk syke styre? Og hva slags samfunn får vi da? Fagfolk og medier som bidrar til fokus på farlighet gjør mennesker med psykiske lidelser en bjørnetjeneste. Vi skaper dårlige tjenester til dem som trenger det mest. Og vi skaper et samfunn som er dårligere for alle. Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  9. Våre utfordringer • Bidra til bedre folkeopplysning – motvirke irrasjonelle oppfatninger • Bli bedre på risikovurdering • Bli bedre på håndtering av risiko Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  10. Sinnslidelse og vold Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  11. Hva snakker vi om? • Hva mener vi med aggresjon og vold? • Stort spekter i alvorlighet • Ulike typer - viktige distinksjoner: Irritasjonsutløst eller instrumentell (normale) / Fryktutløst (psykotisk basert) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  12. Hvor farlige er egentlig mennesker med alvorlige sinnslidelser? Hva er voldsrisikoen i denne gruppen sammenlignet med befolkningen ellers? Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  13. Hva vet vi? • Det er en økt risiko for vold hos mennesker med alvorlige sinnslidelser • De aller fleste i denne gruppen er imidlertid ikke voldelige • Bidraget deres til den samlete samfunnsvolden er minimalt (under 5 %) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  14. Hva vet vi (forts.) • Vedtak om tvungent psykisk helsevern med bakgrunn i farekriteriet – fare for andre – 4 % årlig • Alvorlige sinnslidelser er sjeldne, og voldsproblemer er knyttet til avgrensete symptombilder, tidsvinduer og sosiale sammenhenger Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  15. Hva vet vi (forts.) • 17 % av drap i Norge er utøvd av personer ikke blir funnet tilregnelige på grunn av alvorlig sinnslidelse (ca 10 % schizofrene) • Under 10% av drap i England begått av personer med psykosediagnose • Det absolutte tallet synes ikke å øke over tid • Det absolutte omfanget av slik vold synes å være likt i ulike nasjoner Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  16. Økt voldsrisiko i ulike diagnostiske grupper (Swanson 1992) • I befolkningen generelt 2 % • Affektive lidelser 10-11% • Schizofreni 12.5% • Rusavhengighet ca.18% • Sinnslidelse og rusavhengighet 20-35 % Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  17. Andel leger som rapporterer å ha blitt utsatt for trusler og vold (levekårsundersøkelsen 2004) Trussel om vold: • 1993 51% • 2004 55% Utsatt for voldshandling (er) • 1993 24% • 2004 29% (ikke signifikant forskjell) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  18. Andel andre yrkesgruppers eksponering for vold og trusler • 96% av av personalet på en psykiatrisk akuttavdeling (Lystaad 1993) • 50% av barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere voldsutsatt på nåværende arbeidsplass(Skapaas og Hetle 1996) • 59% av alle som arbeidet i HVPU (Rønning 1990) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  19. Risikomønster hos psykiatriske pasienter i behandlingssammenheng Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  20. Aggresjonsproblemer hos inneliggende pasienter • På landsbasis 6 % i akuttposter voldsproblemer • 1 posten psykiatrisk klinikk 10 % av pas. (Mellesdal 2003) • Under og i den første perioden etter innleggelse • 20 % første døgn, 54 % første uke Sikkerhetsposter – de fleste pasienter utøvd vold – men i hovedsak lav alvorlighet • Få pasienter står for det meste av volden • Ulikt risikobilde innenfor og utenfor sykehus • Tilstands- / psykopatologiske faktorer predikerer best inne • Historiske og situasjonelle faktorer predikerer best ute Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  21. Aggresjonsproblemer forts. ca % • Utløst av konfliktøkende samhandling 60 • Midler brukt fysisk angrep 50 trusler o.l. 40 • Mål mot personale 80 • Følger opplevd trussel 40 smerte 15 skade 5 • Tiltak fastholding 20 medikasjon 5 mek. tvangsmidler >1 Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  22. Vold og bruk av tvang i akuttpsykiatrien (Sintef 2006) • Angrep på andre 6 % • 2/3 av voldsutøvere var tvangsinnlagt • 1/3 har schizofrenidiagnose Andel pasienter som er utsatt for: • Fotfølging 6 % • Skjerming 20 % • Beltebruk 4 % • Bruk av politi 3 % Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  23. Risikomønster hos psykiatriske pasienter etter utskriving Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  24. Aggresjonsproblemer hos utskrevne pasienter • Gradvis redusert risiko første året etter innleggelse, ett år etter utskriving: samme risiko som i befolkningen ellers • Ofre: de aller fleste er familie/venner (86 % av drapsofre i England) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  25. Voldsforekomst etter utskriving (Monahan m.fl. 2001) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  26. Individuelle risikofaktorer for voldsutøvelse (Monahan m.fl. 2001) • Diagnose • Psykopatiske trekk • Vrangforestillinger • Hallusinasjoner • Voldstanker og forestillinger • Sinneproblemer Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  27. Psykopatiske trekk og vold (Monahan 2001) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  28. Vrangforestillinger og vold (Monahan m.fl. 2001) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  29. Opplevelse av trussel og at ytre krefter tar styring TCO – (Threat/Control-Override) Hypotese om at svekkelse av dette systemet er knyttet til voldsproblemer. Leddspørsmål: • Hvor ofte har du følt deg dominert av krefter som er utenfor din kontroll? • Hvor ofte har du opplevd at tanker som ikke er dine egne blir plassert i hodet ditt? • Hvor ofte har du opplevd at det er folk som ønsker å skade deg? Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  30. Hallusinasjoner og vold (Monahan m.fl. 2001) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  31. Voldstanker og vold (Monahan m.fl. 2001) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  32. Sinneproblemer og forekomst av vold (Monahan m.fl. 2001) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  33. Risikofaktorer og vurderingsmetoder Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  34. VURDERINGSSTRATEGIER • Klinisk skjønn • Statistisk tolkning av resultater fra tester eller skåreskjema (aktuarisk) • Sjekklister for å forbedre klinisk skjønn (strukturert klinisk) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  35. Risikofaktorer statiske vs. dynamiske / person vs. situasjon • Stabile (statiske) forhold som personlighet, livsstil, avvikshistorie • Foranderlige (dynamiske ) forhold knyttet til tilstand • Foranderlige (dynamiske forhold knyttet til livssituasjon Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  36. Eksempler på aktuelle statiske faktorer • Voldshistorie • Rushistorie • Sykdomshistorie • Personlighetstrekk Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  37. Psykopatiske trekk den risikofaktoren som slår sterkest inn PCL kortversjon: • Overflatisk sjarm • Storhetsideer • Lyving og bedrag • Manglende anger • Manglende empati • Tar ikke ansvar for egne handlinger Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  38. PCL kortversjon (forts.): • Impulsivitet • Dårlig atferdskontroll • Mangler mål • Uansvarlig atferd • Ungdomskriminalitet • Voksen antisosial atferd Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  39. Eksempler på situasjonsfaktorer – sosialt miljø • Holdninger, verdier, problemløsning • Postkultur / atmosfære • Regler - håndheving • Trygghets- / angstnivå i personalgruppen Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  40. Eksempler på situasjonsfaktorer – forts. • Familiekonflikter • Tilknytning til antisosialt miljø • Økonomiske problemer • Konfliktrelasjoner Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  41. HOVEDREDSKAP:HCR-20 Historical Clinical Risk- management 20 ledd Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  42. Tidligere voldsatferd Tidlig debut av voldshandlinger Ustabilitet i forhold Problemer i arbeid og sysselsetting Rusmisbruk Alvorlig psykisk lidelse Psykopati Tidlig mistilpasning Personlighets - forstyrrelse Tidligere vilkårsbrudd Historisk / statiske faktorer Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  43. Tilstandsfaktorer (kliniske) • Manglende innsikt • Negative holdninger • Psykotiske symptomer • Ustabilitet/impulsivitet • Manglende behandlingsrespons Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  44. Situasjonsfaktorer • Manglende planer • Eksponering for risikosituasjoner • Manglende nettverk • Manglende behandlingssamarbeid • Stress Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  45. Beskrivelse og håndtering av voldsrisiko (etter Webster m.fl. 1997) Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  46. Hva bør en strukturert klinisk vurdering konkludere med? • Vurdering av risikonivå (lavt – moderat – høyt) • Risikohåndtering • Risikokommunikasjon Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  47. Vurdering, formidling og håndtering av voldsrisiko • Hvordan kan vi sikre nødvendig flyt av viktige opplysninger? • Ønsket standard for behandlingsmiljøer innen psykisk helsevern? • Opplæringsprogram – Kompetansesenterets rolle Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  48. Vurderingsmetoder for en travel hverdag Lett å lære Tar liten tid Gir grunnlag for raske vurderinger Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  49. Korttidsvurdering – Brøset Violence Checklist (BVC) • 6 atferdsledd som samlet sier noe om sannsynlighet for vold neste døgn • Lett å lære og bruke – og høy enighet mellom ulike skårere • Sammenlignet med andre vurderingsredskap høy treffsikkerhet • Dette gjelder særlig at den er sensitiv – fanger opp mange risikopasienter – få falske negativer • Imidlertid - mange falske positive – dvs. falske alarmer Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

  50. BVC forts. BESTÅR I FØLGENDE LEDD: • Forvirring • Irritabilitet • Brautende atferd • Verbalt truende atferd • Fysisk truende atferd • Angrep på gjenstander Ragnar Urheim, Kompetansesenter for Sikkerhets-, Retts- og Fengselspsykiatri

More Related