Kapittel 21. Kommunisme og nazisme

1. Kapittel 21. Kommunisme og nazisme NYNORSK Elevane skal kunne – vurdere kvaulike ideologier har hatt å seie for menneske, politiske rørsler og statsutvikling på 1900-talet Påbygging

2. Kommunisme i Russland Revolusjon i Russland –Februarrevolusjonen i 1917 førte til at tsaren gav avkall på tronen og overlét makta til ei provisorisk regjering utgått frå nasjonalforsamlinga. –Arbeidarar og soldatar begynte å velje sovjet (rådsforsamlingar) som skulle styre kvar fabrikk og kvar militærforlegning. –Gjennom eit kupp i hovudstaden St. Petersburg i november 1917, kjent som oktoberrevolusjonen, tok Lenin og bolsjevikane makta. Påbygging

3. Årsaker til at tsarregimet fall –Tap i krigen mot Japan i 1905. –Den første verdskrigen. –Økonomiske og sosiale problem i Russland. –Det fantestikkjeeit liberalt borgarskap som kunne drive fram økonomiske og politiske reformer. –Brutal undertrykking av all politisk opposisjon. Påbygging

4. Borgarkrig og krigskommunisme –Hovudstadskuppet i 1917 blei etterfølgt av ein blodig borgarkrig (1918–1922). –Terror blei einreiskap for omdanninga av det russiske samfunnet. –Krigskommunismen – beslaglegging av avlingar, konfiskering av industribedrifter og nasjonalisering av bankar - blei avgjerande for utfallet av borgarkrigen. Påbygging

5. Revolusjonen og borgarkrigen raserte økonomien i Russland • – 1921: Lenin sleppte marknadskreftene fri gjennom ein ny økonomisk politikk (NEP) for å få hjula i gang igjen. • – 1922: Den nye kommuniststaten blei formelt organisert som eit laust statsforbund og fekknamnet Unionen av sosialistiske sovjetrepublikkar (Sovjetunionen). Påbygging

6. Sovjetunionen under Stalin –Sovjetunionens første femårsplan blei iverksett i 1928. –Jordbruket blei tvangskollektivisert. –Fleiremillionar bønder mista livet. –Stalin brukte tvang for å få arbeidarane i Sovjetunionen til å produsere meir. –Frå midten av 1930-årene blei terroren retta mot folk i kommunistpartiet, statsapparatet, hæren og tryggingspolitiet. –Nesten 1 million menneske blei avretta. Påbygging

7. Nazisme og fascisme –Det italienske fascistpartiet, Fasci di combattimento, (Kampforbundene), blei stifta i Milano i mars 1919. –Det tyske nazistpartiet blei stifta i München i januar 1919, og tok året etter namnet Det nasjonale sosialistiske tyske arbeidarpartiet (NSDAP). Påbygging

8. Fellestrekk mellom fascisme og nazisme –Begge partia kravde absolutt lydnad mot føraren. –Begge såg på vald og terror som akseptable politiske verkemiddel. –Begge var svært opptekne av rituale og av ytre effektar som uniformer, faner, songar og marsjering. –I den tyske nazismen var rasisme og særlig antisemittisme eitberande element. Rasismen var også til stades i den italienske fascismen, men ikkje i samme ekstreme grad. Påbygging

9. – 1919–1920: Kamp mot sosialistane gav fascistane brei oppslutning i Nord-Italia. –1922: Om lag 25 000 fascistar marsjerte mot Roma og kravde at Mussolini skulle bli regjeringssjef. –Mussolini blei leiar for ei samlingsregjering. Men terroren heldt fram, og etter ei tid avskaffa fascistane demokratiet. Påbygging

10. Hitler blei diktator –I 1932 blei NSDAP det største partiet i Riksdagen. –President Hindenburg bad leiaren for NSDAP, Adolf Hitler, om å bli kanslar for ei koalisjonsregjering. –Hitler skreiv straks ut nyvalg og da riksdagsbygningen brann midt under valkampen, nytta Hitler høvet til å oppheve presse- og trykkjefridomen og alminnelegeborgarrettar. –Ved valet i 1933 oppnådde nazistane 44 % av røystene. –Den nyvalde Riksdagen vedtok fullmaktslover som gav Hitler uinnskrenka makt. Han blei president og øvstkommanderande for hæren. Påbygging

11. Kviforfekk nazistene makta? –Den økonomiske krisa førte til at både arbeidarar, borgarskap og storindustrielle kretsarsåg redninga si i NSDAP. –Fredsavtalen etter første verdenskrigen var ei årsak til det økonomiske uføret i Tyskland. –Kjensle av nasjonal audmjukingesom Hitler kunne spele på. –Nazistane forstod, beherska og utnytta propagandakunsten. –Antinazistiske parti, særleginnanarbeidarrørsla, hadde vanskeleg for å samarbeide på grunn av Sovjetunionens politikk. –Tradisjonar i tysk kulturliv: Mange historikarar har lagt vekt på at dei ideal som stod sterkt i nazismen – nasjonalisme, autoritetstro og antisemittisme – også blei forfekta i det før-nazistiske tyske samfunnet. Påbygging

12. Den nazistiske staten –Lik fascistane i Italia, overtok nazistane all makt i samfunnet der dei kunne. –NSDAP blei det einastelovlege partiet. –I statsapparatet blei det sett inn nazistar som overvåka og kontrollerte at funksjonæranefølgde nazistisk politikk. –Eitpropagandaministerium blei oppretta for å indoktrinere befolkninga. –Nazistane oppretta eithemmelegpoliti og anla konsentrasjonsleirar der politiske motstandarar blei internerte. Påbygging

13. –Ved hjelp av storstilte byggeprosjekt (jernbane og motorvegsanlegg, fireårsplanar for industriproduksjon og rask militær opprusting) fekk nazistene hjula i gang igjen. –Sigøynarar og homofile blei forfølgde. –Nazistane dreiv systematisk avliving av menneske med fysiske og psykiske handikap. –Antisemittismen, det vil seie forfølging av jødar, blei sett øvst på dagsordenen. Påbygging