Kapittel 7: Imperier og kolonier

1. BOKMÅL Kapittel 7: Imperier og kolonier Elevene skal kunne – presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

2. Imperialismens tidsalder - I 1870-årene innledet europeiske stater en innbitt konkurranse for å skaffe seg kolonier i Afrika, Indokina, Kina og en del øyer i Stillehavet. - I løpet av et par tiår ble en firedel av landmassene på kloden erobret av europeiske imperialister.

3. Gamle og mye kolonimakter - De gamle kolonimaktene Storbritannia og Frankrike gikk foran i klappjakten på kolonier, men fikk følge av andre stater som Tyskland, Italia og Belgia.

4. Ny eller tradisjonell imperialisme? Tradisjon: Imperiebygging eller imperialisme vil si at stater og herskere skaffer seg herredømme og kontroll over andre stater. Å utvide sin makt på bekostning av andre har vært et hovedinnslag i statenes historie.

5. Ny eller tradisjonell imperialisme? Nytt: - Det høye tempoet i kolonierobringen. - Rivaliseringen mellom kolonimaktene artet seg som et kappløp. - Erobrerne hadde et begeistret hjemmepublikum i ryggen.

6. Forutsetninger og årsaker - Den industrielle revolusjonen. Ny våpenteknologi. - Nye kommunikasjonsmidler. - Medisinske nyvinninger.

7. Motiver og årsaker - Sosialdarwinismen. - Misjon og sivilisering. - Raselære. - Jakt på råvarer og markeder. - Stormaktsambisjoner. - Konflikt mellom de europeiske stormaktene.

8. Kappløpet om Afrika Hele det afrikanske kontinentet ble delt opp i koloniterritorier. Unntak: Liberia og Etiopia.

9. Kappløpet om Afrika - Britene la planer om å etablere et sammenhengende rike fra Kapp i sør til Kairo i nord. - Frankrike ville etablere et imperium i øst–vest-retning langs tverrlinja Senegal–Djibouti. - Tyskland erobret Tanganyika, Sørvest-Afrika, Kamerun og Togoland i årene 1883–1885. - Kong Leopold 2. av Belgia erobret Kongo og innførte et terrorregime. - Berlinkonferansen i Berlin 1884 trakk opp regler for erobringer i Afrika.

10. Afrikansk motstand - Engelskmennene i Nigeria og Kenya og tyskerne i Togo og Kamerun førte kolonikrig langt inn på 1900-tallet. - Samori Ture, lederen for mandefolket, kjempet mot franske hærstyrker i 16 år. - Maji-Maji-opprøret i 1905–1907 kostet 75 000 afrikanere livet. - I 1879 nedkjempet zuluhæren den britiske invasjonsstyrken.

11. Kolonistyre og statsbygging - Kolonistyre dreide seg om å sikre administrativ kontroll over et område og om å bygge stater. - I Afrika samlet europeerne ulike folkegrupper i nye politiske enheter som senere ble uavhengige stater. - Handelskoloni: Store europeiske handelsselskaper dominerte. - Settlerkoloni: Europeerne var ute etter jord, kom i tusentall og slo seg ned. - Protektorat: Lokale herskere fikk beholde sin suverenitet, men sto under såkalt beskyttelse av kolonimakten.

12. Asia, Latin-Amerika og Stillehavet - Frankrike okkuperte Vietnam, Kambodsja og Laos. - Storbritannia utvidet sitt landområde i Malaya og erobret Burma. - Russland ekspanderte mot Svartehavet og Det osmanske riket, sørover mot Kaukasus og Turkestan og østover mot Mandsjuria. I Latin-Amerika begynte USA med innblandingspolitikk i 1870- årene.

13. USA: Frigjører eller erobrer? - USA var i prinsippet en anti-imperialistisk stat. - Områdene til indianerfolkene ble tatt med makt. - De sørvestlige statene ble erobret fra Mexico. - I 1895 tok USA Panama som protektorat. - I 1898 tok USA Puerto Rico, gjorde Cuba til protektorat og opprettet et kolonistyre på Filippinene.

14. Kina: Et keiserrike i forfall - I 1850-årene: Fransk-britiske tropper trengte inn i Beijing. - Kolonimaktene tvang kineserne til å åpne en rekke havnebyer som traktathavner. - På slutten av 1800-tallet ble store deler av Kina delt i interessesfærer, men uten å bli hakket opp i kolonier. - USA presset igjennom «den åpne dørs politikk», det vil si at alle makter skulle ha samme handelsrettigheter i Kina. - Kineserne gjorde opprør mot utbyttingen og umyndiggjøringen i 1899–1900, men opprøret ble slått ned av stormaktene i fellesskap.

15. Konsekvenser av kolonikappløpet - Europa og Vesten utvidet sin makt og innflytelse i den sørlige halvdelen av kloden. - Lidelse, personlige krenkelser og nedvurdering av lokal kultur. - Europeerne provoserte fram motstand og utløste krefter som på 1900-tallet medvirket til å ødelegge det Europa-dominerte verdenssystemet. - Imperialismen dannet opptakten til globaliseringen i vår tid.