Avtaleinngåelse, avtaletolkning og erstatning hvis avtale ikke kommer i stand

1. Avtaleinngåelse, avtaletolkning og erstatning hvis avtale ikke kommer i stand Advokat Lars Sperre og advokatfullmektig Ola Ø. Nisja

2. KISS-prinsippet • Keep • It • Simple, • Stupid!

3. Innledning – avtaleretten satt i system • Avtalerett/kontraktsrett/obligasjonsrett • Grunnleggende spørsmål: • Er avtale kommet i stand? (inngåelse/avtalerett) • Hva sier avtalen? (tolkning/avtalerett)) • Er kontrakten brutt? (tolkning/obligasjonsrett) • Hvilke misligholdssanksjoner kommer i så fall til anvendelse? (tolkning/obligasjonsrett) • Er avtalen ugyldig eller falt bort av andre grunner? (avtalerett/obligasjonsrett, eksempelvis avtl. §§ 33 og 36, læren om bristende forutsetninger etc) • Betydningen av å se kontraktsretten i sammenheng • Eksempel: eksamen, profesjonsstudiets fellesdel våren 1999, benyttes i kursundervisningen til 1. avdeling • Terminologi: avtale = kontrakten • Noen ord om ”Woxholths metode” som anvendes i det følgende

4. Avtaleinngåelse I – Noen innledende kommentarer 1/2 • Hva er typisk for en avtale i kontraktsretten? • Stifter eller endrer rettsforhold mellom partene • Inngås med hjemmel i den private autonomi • Er en livsdisposisjon, i motsetning til dødsdisposisjon – arveloven § 48 • Upresist: ”En avtale institusjonerer utveksling av formuesgoder” • Rettslig bindende avtaler kan gjennomføres med domstolenes hjelp • Sentrale utgangspunkt • Kontraktsfrihet – ulovfestet prinsipp • Til å inngå eller unnlate å inngå avtaler • Til å velge hvem man vil inngå avtale med • Til sammen å bestemme innholdet • Begrensninger: • Vern for den svake part • Offentlig rettslige regler som konkurranse loven (sikre effektiv bruk av samfunnets interesser) • Kontraheringsplikt – faktisk eller rettslig monopol

5. Avtaleinngåelse I – Noen innledende kommentarer 2/2 • Prinsipp om formfrihet – ulovfestet prinsipp • Sammen med avtalefrihetsprinsippet sikres avtalen som et enkelt og anvendelig instrument • Men flere forhold kan tale for et formkrav • Store avtaler, klarhet, bevishensyn • Høyesterett har uttalt at det har formodningen mot seg at man inngår en eiendomshandel muntlig • Pacta sundt servanda, NL 5-1-2 av 1687, internasjonalt anerkjent prinsipp • Avtaler skal holdes slik de er inngått • Unntak for ugyldighet, umulighet, etc. • Avtaler har som utgangspunkt kun rettsvirkning mellom partene (inter partes) • Unntak: • Bruk av mellommenn til å inngå avtaler • Begunstige tredjemann • Tredjemannsavtaler (tredjemann håndheve sin rett ved domstolene?) • Eiendomsrettens overførings betydning for tredjemann (dynamisk tingsrett)

6. Avtaleinngåelse II – Innledning • Kjernespørsmålet • ”Når står man overfor en uforpliktende forberedelse (til en rettslig disposisjon) og når kan det sies at dette stadiet er forlatt, slik at det foreliggende må regnes som en rettslig bindende disposisjon • Omtales av Woxholt som ”disposisjonsspørsmålet” • Overgangen vurderes opp mot ulike ”disposisjonskriterier” som er utledet av rettspraksis og juridisk teori (alt. benevning er avtalestiftende rettsfakta og dispositivt utsagn) • Hvilke disposisjonskriterier finnes • Hva er innholdet i disse • Hvordan avveis de innbyrdes dersom de strider mot hverandre

7. Avtaleinngåelse II – Avtaleinngåelse etter avtaleloven 1/3 • Grunnprinsippet er: enighet • Kjernen i enhver avtaleslutning er at partene er enige om at avtale skal sluttes og om dens innhold • Utveksling av sammenfallende tilbud og aksept stifter en avtale etter avtalelovens modell • Avtalelovens modell bygger på en særskilt faktisk situasjon: to næringsdrivende som ikke er på samme sted som utveksler tilbud og aksept ved brev rundt 1900-tallet • Avtalelovens regler er deklaratoriske, jf avtaleloven § 1 • Avtaleloven forutsetter at det utveksles partsutsagn, disse er: • Løfte • Tar sikte på å skape en rett for adressaten og en forpliktelse for avgiver • Ensidig som gaveløfte, eller forutsette en aksept for rettslig binding, i så fall et tilbud • Tilbud blir bindende for avgiver når det har kommet til adressatens kunnskap (bevissthet) • Påbud • Tilsikter å skape en rett for avgiveren og en plikt for mottakeren • Dersom påbudet skal binde mottaker, må det foreligge en særlig hjemmel • Aktuelle former for påbud i avtaleloven er aksept og tilbakekall • Påbud er bindende for adressaten fra det tidspunkt det er kommet frem, jf avtaleloven § 2

8. Avtaleinngåelse II – Avtaleinngåelse etter avtaleloven 2/3 • Rettsbevarende utsagn • Typiske er reklamasjoner • Virkning fra det tidspunkt det er forsvarlig avsendt, jf avtaleloven § 40 og kjøpsloven 82 • Kompetansetildelinger • Tilsikter å gi adressaten en myndighet til å skape krav, plikter eller friheter på vegne av avgiveren • Erklæringsteorien legges til grunn i vurderingen av partsutsagnets innhold • Hva løftemottakeren med rimelighet kan legge i løftet • Til forskjell fra viljesteorien; forpliktes bare så langt løftegiver ville det • Hva skal til for at et løfte fører med seg løftevirkninger (bindende i rettslig forstand) • Hva løftemottaker med rimelighet kan legge i partsutsagnet – sammensatt helhetsvurdering • Rettspraksis viser at visse moment regelmessig blir tillagt vekt i denne vurderingen • Av en slik art at det kan stifte rett og plikt • Sondre mot rent fortellende utsagn og forberedende handlinger • Utsagnet må være noenlunde klart, bestemt og endelig (se på ordlyden) • Rt 1924 s. 929 – ”forvisset om at det skal bli ordnet med det første” • Rt. 1985 s. 149 – kun en idéskisse til løsning fra den ene parten

9. Avtaleinngåelse II – Avtaleinngåelse etter avtaleloven 3/3 • Hovedregel følger antitetisk av avtaleloven § 7: et tilbud binder avgiver når det har kommet til mottakers kunnskap • For mottaker er tilbudet en betinget rett – må akseptere tilbudet før en avtale foreligger • Mottaker av tilbudet har fire handlingsalternativer som reguleres i avtaleloven: • Tilbudet avslås uttrykkelig av mottaker, avtaleloven § 5 • Tilbudet er da ikke lenger bindende for tilbyderen • Tilbudet aksepteres innenfor akseptfristen, avtaleloven § 2 og § 3 • Må avklare akseptfristens utgangspunkt, lengde og fristavbrytelse • Aksepten kommer for sent frem – anses som nytt tilbud • Aksepten er ikke overensstemmende med tilbudet – nytt tilbud, jf avtaleloven § 6 (1) • Mottilbud eller forhandlinger • Mottilbud er det samme som når en aksept ikke dekker tilbudet, § 6 (1) • Forhandlinger må vurderes om det er et avslag, ellers gjelder vanlige akseptfristregler • Adressaten for tilbudet forholder seg passiv • Utgangspunktet er at tilbudet bortfaller • Unntak: avtaleloven § 9, der tilbudet er fremkalt av adressaten

10. Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker fra avtaleloven 1/4 • Problemet er stadig om partene er blitt enige • Tilnærmet umulig å gi en uttømmende fremstilling av typetilfeller • Kontraktsslutning gjennom forhandlinger • Meget praktisk – to ulike utgangspunkt • Partsfastsatte disposisjonskriterier – prosedyreavtalen må tolkes • Ordrebekreftelse • Avtale om trinnvis binding (due diligence forbehold, etc.) • Avtalt skriftform • Styreforbehold • Trinnvis binding – deklaratoriske regler • Ved store kontrakter er det vanskelig å identifisere tilbud og aksept. Avtalene gror frem gjennom forhandlinger • Spørsmålet er da om når det er oppnådd en slik grad av enighet at det er naturlig å si at partene er kontraktsrettslig forpliktet

11. Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker fra avtaleloven 2/4 • Trinnvis binding – deklaratoriske regler, fortsetter • Det kan ikke kreves at partene er enige om alt • I rettspraksis er det mange eksempler på at man har konkludert med at det foreligger tilstrekkelig grad av enighet, selv om det kun foreligger enighet om avtalens vesentligste punkter • Avtalen må i så fall utfylles med delaratorisk rett • Utgangspunktet om ”vesentlige forhold” må brukes med varsomhet. Avtalens art vil være et relevant vurderingstema; langvarige kontraktsforhold • Woxholts disposisjonskriterier kan benyttes i drøftelsen av om det foreligger tilstrekkelig enighet: • Utledes fra rettspraksis at visse moment er relevante og har vekt i vurderingen • Ordlyden, Scania dommen i Rt 1991 s. 1171 • Språklig kontekst/sammenheng, Rt 1991, 1171 • Form, Rt 1990 s. 1060, telefonsamtale som grunnlag • Innhold, hva skal avtale omfatte • Etterfølgende opptreden • (Passivitet, rimelighet, osv. Se Woholt)

12. Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker fra avtaleloven 3/4 • Anbud • Benyttes ved større kontrakter, standard ved entreprise • Er en (ensidig fastsatt) prosedyreavtale • Lov om offentlige anskaffelser og NS 3400 beskriver denne typen prosedyrer • Anbudsinnbydelse med et anbudsgrunnlag, leveres anbud, velges et anbud i et anbudsmøte. Dette er et avslag for de øvrige anbydere • Prinsipp om avtalefrihet tilsier at anbudsinnbyder kan velge fritt, men avgjørelsen (valget) må treffes på et forsvarlig grunnlag. • Masseavtaler • Avtaler som inngås i et stort antall i dagliglivet, for eksempel butikkjøp i supermarked. • Passer ikke til avtalelovens system med tilbud og aksept • Problem ift. når det foreligger rettslig binding mellom partene (varer i handlekurven?)

13. Avtaleinngåelse III - Avtaleinngåelse som avviker fra avtaleloven 4/4 • Standardvilkår • Kontraktsvilkår som er utarbeidet på forhånd, og som tilsiktes anvendt i et ubestemt antall fremtidige, konkrete kontraktsforhold av en nærmere bestemt type • Det sentrale spørsmålet i vår sammenheng er om partene har vedtatt vilkårene • Har busspassasjeren akseptert standardvilkårene eller skal avtaleforholdet mellom han og busselskapet utfylles med deklaratorisk lovgivning (som ofte er mer balansert)? • To ulike utgangspunkt: • Dersom standardvilkårene i seg selv utgjør avtalen, så et spørsmål om inngått avtale • Dersom det er henvist til standardvilkårene i avtalen, er utgangspunktet at en henvisning binder partene, men henvisningen må analyseres nærmere • Woxholt formulerer vurderingstemaet som: • ”Vilkårene vil bli ansett som en del av avtaleforholdet, forutsatt at henvisningen skjer på en måte som ikke er uvanlig eller atypisk og at vilkårene i rimelig grad er gjort tilgjengelig for den annen part.” • Typiske eksempler • Rt 1968 s. 1188, Pakkseddel-dommen. Vilkår trykt på pakkseddel ved en vareleveranse var ikke vedtatt. • Rt. 1973 s. 967, Speditør-dommen. Eksempel på lavere terskel der vilkårene er vanlige, agreed documents (utformet felles av begge sider) • Sentralt moment hvem som er part – særlig ved forbrukere høynes kravene til vedtakelse.

14. Avtaletolkning I - innledning • Hva er avtaletolkning? • Å finne ut hva avtalen sier – å finne meningsinnholdet i kontrakten • Hva er forpliktelsen? Hvor mye ved skal leveres og når? Hva er prisen? • Hva er konsekvensene av brudd på avtalen? Hva er vilkåret for å heve under denne kontrakten? • Fastleggelse av kontraktens rettsvirkninger – pacta sunt servanda • Tolkning og utfylling • Tolkning: utgangspunkt i kontrakten og de tilliggende omstendigheter • Utfylling: deklaratorisk lovgivning, alminnelig obligasjonsrett, kontraktspraksis mv • Sondring mellom ”egentlig” avtaleinnhold og avtaleinnholdet slik det ”til slutt” fremkommer (Woxholth s. 432) • Kritikken: Sondringen er teoretisk (Ramberg/Ramberg og Woxholth) • Tematikk • Avtale er inngått, innholdet skal klargjøres

15. Avtaletolkning II - oversikt • Tolkningsprinsipper/tolkningsteorier (tolkningsstandarder) • Tolkningsmomenter/tolkningsdata • Tolkningsregler (subsidiære) • Bygger sterkt på Woxholths fremstilling i det følgende

16. Avtaletolkning II - tolkningsteorier • Utgangspunkt i en subjektiv tolkningsteori: den subjektive fellesforståelse, jf. Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) • Dersom partene er enige om et tolkningsresultat, legges dette til grunn • Teorien går ut på å finne ut hva den ”erklærende part” har ment • I praksis: hva er den alminnelige forståelse av denne kontrakten (objektiv forståelse av kontraktens ordlyd), objektiv tolkningsteori, eks. kjl § 89(1)(2) • ”objektivt sett rimelige og fornuftige mening med kontraktens bestemmelser” • Utgangspunktet for prosessen: så langt som mulig felles forståelse, ellers objektiv forståelse.

17. Avtaletolkning III – tolkningsdata 1/5 1) Ordlyd - Det klare utgangspunkt - Vanlig språkbruk, unntak for alder, spesiell sedvane, spesiell terminologi, 2) Woxholth: systeminnrettet tolkning - Hva harmonerer best med kontrakten/kontraktssituasjonen for øvrig? - Se på avtalens øvrige punkter og dens systematikk 3) Forhandlinger - Møtereferater, forarbeider, Rt. 1980 side 84, Rt. 1994 side 471

18. Avtaletolkning III – tolkningsdata 2/5 4) Praksis mellom partene, tidligere avtaler - Hvordan har partene gjort dette tidligere 5) Faktisk bakgrunn; hva foregikk mellom partene før avtaleinngåelse - Rt. 1989 side 79 - Kan si noe om bakgrunnen for at avtale ble inngått 6) Partenes forutsetninger - Følger 5) - Vanskelig bevismessig, hvordan har disse kommet til uttrykk?

19. Avtaletolkning III – tolkningsdata 3/5 7) Formålet med kontrakten - Sterk rettskildemessig støtte, formålsrettet tolkning 8) Vederlaget / ytelsen sier gjerne noe om kvalitet mv 9) Innholdet – det minst vidtrekkende alternativ som det mest sannsynlige (jo strengere forpliktelse, jo klarere må denne ha kommet til uttrykk)

20. Avtaletolkning III – tolkningsdata 4/5 10) Form - Som ved avtaleinngåelse, man ser på formen, detaljgrad, kan si oss noe om graden av binding 11) Culpasanksjoner 12) Etterfølgende forhold - Partenes opptreden etter avtaleinngåelsen (jf. konkludent atferd) 13) Reelle hensyn - Konsekvensorientering / rimelighetsbetraktninger (avtl. § 36 som tolkningsmoment, jf. FA) - Lojalitetsprinsippet i norsk rett, jf. eksempelvis Rt. 1984 side 1078

21. Avtaletolkning III – tolkningsdata 5/5 14) Operasjonshensynet - Man søker å finne tolkninger som gir avtalen virkning (gjør den operativ mellom partene) 15) Tolkning i tråd med bakgrunnsretten - Man velger løsninger som er i tråd med bakgrunnsretten • Er disse to tolkningsmomenter i egentlig forstand?

22. Avtaletolkning IV – tolkningsregler (subsidiære) • Uklarhetsregelen: ugunst for forfatter, se Rt. 1992 side 1105, avtl. § 37 hva gjelder standardvilkår • Minimum: minst inngripende • Skrevne går foran trykte (?) • Brødtekst foran overskrift (?) • Rettelser/tilføyelser går foran opprinnelig tekst • Håndskrevet foran trykt tekst • Individuelle vilkår går foran generelle • Vær forsiktig ved anvendelsen av disse tolkningsreglene

23. Avtaletolkning V – Grensen mellom avtalesensur, avtaletolkning og strenge krav til vedtagelse • Sensur: Domstolene rimelighetsvurderer kontrakten eller standardvilkårene (særlig avtl. §§ 36 og 37) • Forholdet til pacta sunt servanda • Forholdet til innskrenkende tolkning (”åpen” og ”skjult” fremgangsmåte) • Forholdet til strenge krav til vedtakelse (av standardvilkår), se eksempelvis Rt. 2004 side 675 (Agurkpinnedommen)

24. Avtaletolkning VI – særlig om standardvilkår • Vanskelig å finne en subjektiv fellesforståelse • Enkelte ganger finnes forarbeider – et særskilt tolkningsmoment, jf. Rt. 1991 side 719 (Hardhausdommen) • Betydningen av vederlag og formål med kontrakten • Tolkning som ellers i kontraktsretten • Beskyttelse av en ”svakere part”? • Uklarhetsregelen – en særlig betydning ved ensidig utarbeidede standardvilkår eller standardvilkår ”presentert” av én part? • Jan Hellner: kritisk • Internasjonalt problem: rettslige begreper kan ha ulik betydning over landegrensene, jf. internasjonale standardvilkår, modellover o.s.v.

25. Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand I • Tematikk: hvor er vi? • Bindende avtale er ikke inngått • En part er forsmådd og ønsker dekning av et økonomisk tap • Hva er tapet? • Positiv kontraktsinteresse? • Negativ kontraktsinteresse? • ”Prekontraktuelt ansvar” (Simonsen) • Dermed forskjell fra misligholdsvirkninger

26. Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand II • For å kreve erstatning i norsk rett må tre grunnleggende vilkår være oppfylt: • Økonomisk tap • Ansvarsgrunnlag • Adekvat årsakssammenheng (faktisk og rettslig årsakssammenheng)

27. Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand III – Økonomisk tap • Hva består et eventuelt tap i? • Utgifter ifm forhandlinger • Prosjektering/tegning/utvikling av forslag • Anvendt tid • Klar hovedregel: slike utgifter må bære av parten selv • Kontraktsfriheten: ingen plikt til å inngå kontrakter – man inngår kontrakter om hva man vil, med hvem man vil og når man vil (hovedregel)

28. Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand IV – Ansvarsgrunnlag • Culpa in contrahendo (skyld utvist under kontraktsforhandlingene) • Berettiget forventning (villedelse) • Rt. 1970 side 637 (Skoleskyssdommen) • Rt. 1981 side 462 (Malvikdommen) • Viktig avgjørelse: Rt. 1998 side 761 (Kinahansendommen) • Om vurderingstemaet: ”Hvilken rettslig norm dette hendelsesforløpet her skal vurderes opp mot, er noe uavklart i norsk rett; det er en sparsom rettspraksis og ikke noen helt entydig juridisk teori når det gjelder vilkårene for erstatning for negativ kontraktsinteresse.Men utgangspunktet må være at det kreves en klanderverdig opptreden under kontraktsforhandlingene - illojalitet, uredelighet, forledelse eller liknende. I en nylig utkommet avhandling drøftes også urimelig eller usaklig avbruddsgrunn som et mulig ansvarsgrunnlag […]”

29. Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand V – Adekvat årsakssammenheng • Tapet må skyldes det som legges til grunn som ansvarsgrunnlag

30. Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand VI – Eksempler • Informasjonsplikt (en side mot misligholdt opplysningsplikt som grunnlag for kontraktsbrudd) • En part informerer ikke om sentrale forhold på et tidlig tidspunkt • Forhandlingene er/blir formålsløse • Forhandlingsforbud? Varierer med bransje (gitt på eksamen) • Med andre ord: nært knyttet opp mot det ulovfestede lojalitetsprinsippet i norsk rett, jf. Rt. 1984 side 1078 og Rt. 1984 side 28

31. Erstatning hvis avtale ikke kommer i stand VII – Særlig om anbudsretten • Rt. 2001 side 1062 (Nucleusdommen): ”Som påpeika av Simonsen på side 359-361, tilseier karakteren av anbodsretten at det kan vere aktuelt å ta i bruk mellomløysingar, med element både frå kontraktretten og frå den vanlege skadebotretten. Dette er eg einig i, i det eg her legg til at den nærare utforminga nettopp må ta utgangspunkt i dei særdraga som følgjer med bruk av anbod. Gjennom den negative kontraktsinteressa vil ein anbydar kunne få det han har tapt ved å innrette seg i tillit til ei kunngjering om anbod. Den positive kontraktsinteressa byggjer på at anbydaren skal stillast som om han hadde fått anbodet. Generelt kan det nok seiast at eit slikt krav - som har utgangspunkt i forventing om eit oppdrag - naturleg kan ha eit meir avgrensa vern enn eit krav bygd på spilte utgifter. Ikkje minst i utbyggingssamanheng er det velkjent at det ligg mange risiki i gjennomføringa av eit tiltak. Etter mitt syn bør det derfor stillast opp nærare vilkår for at ein anbydar skal kunne krevje dekt den positive kontraktsinteressa. Det må vere eit visst rom for feil ved vurdering av anbod, både med omsyn til det faktiske grunnlaget og med omsyn til forståing av regelverket, utan at dette gir grunnlag for ansvar for den positive kontraktsinteressa. Etter mitt syn bør utgangspunktet vere at det må vere vesentlege feil. I vurderinga av om ein feil er vesentleg, må det takast omsyn både til storleiken på feilen, typen av feil og kor mykje oppdragsgivaren er å leggje til last. Etter mitt syn bør det også skje ei tilstramming av beviskravet for årsakssamanheng samanhalde med det vanlege beviskravet. Ofte vil det vere vanskeleg å seie om ein feil har spela inn ved avgjerda. Det må krevjast at anbydar med klar sannsynlegovervekt viser at oppdraget skulle gått til vedkomande anbydar.”

32. Avslutning - eksamenstips • Om skrivingen: • Skriv klart, tydelig og presist • Bruk overskrifter, understreking og avsnitt (anbefaling, ikke krav) • Prøv å se etter og finne ut hva oppgaven faktisk spør etter (både praktikum og teori), og svar på nettopp dette • Vis kunnskap • Om kontraktsretten/avtaleretten • Se de ulike delene av faget i sammenheng, pacta sunt servanda som rød tråd • Utviklingslinjer: EU-arbeid på kontraktsrettens område (fortsatt harmonisering), UNIDROIT, PECL, CISG • Nyere rettspraksis: Se eksempelvis HR-2005-01471-A, Rt. 2005 side 268 og Rt. 2005 side 507

33. Takk for oppmerksomheten!