FORVALTNINGSREFORM Store kommunar eller store regionar? Eller begge dele?

1. FORVALTNINGSREFORMStore kommunar eller store regionar?Eller begge dele? Professor Jørgen Amdam Høgskulen i Volda 01.03.2007

2. Innhald • Kvifor no? • Kva kan gjerast? • Kva bør gjerast?

3. REGIONALT OG LOKALT UTVIKLINGSARBEID OG PLANLEGGING SITUASJON OG UTVIKLINGSTREKK STERKE OG SVAKE SIDER

4. FYLKESSTRUKTUR FRÅ 1600-TALET

5. SENTRUM OG PERIFERI

6. Arbeidsregionar med Kristiansund meir enn 10.000 Molde arbeidsplassar i Ålesund 2001 Førde Bergen Arbeidsregion Stord 1960 Haugesund 2001 Stavanger • TRE OMRÅDE: • Storbyområdet i sør • Småbyområdet i nord • Småsamfunna i midten og fjorden • TRE STRATEGIAR: • Vekst utanfrå • Eigenutvikling – dynamikk • Spreiing av vekst - regionforstørring KOMMUNESTRUKTUR FRÅ 1960-TELET

7. KOMMUNIKASJONAR OG REGIONFORSTØRRING 1960 - FRÅ DEN ISOLERTE BYEN TIL BYREGION (OG ”ØDEMARK”)

11. SOGN OG FJORDANE SOM REPRESENTANT FOR SMÅSAMFUNN

12. VESTLANDET BERGEN STAVANGER

14. OFFENTLEG ORGANISERING (Bilde frå frifylkeevalueringa 1990)

15. KVA KAN SKJE PÅ MELLOMNIVÅET – REGIONALISERING? Kunnskap, næringsklynger .. Sjukehusforetak, veg .. Arbeid, bustad, service Trygd, likning … Skule …. Tor Selstad

16. Regionar i utakt: Statlig regionkaos Aftenposten 25. mars 2004 29 slike forskjellige kart – fleire kjem?

18. Framgangsrike strategiar • Vert utarbeidd i nettverk av private og offentlege aktørar • gjeld problem som er eigd av involverte aktørar • og at aktørane greier å utvikle unike synergier – sams visjonar og handlingar Kor framgangsrik strategien er kan berre vurderast i ettertid Gartnaren som politikarbilde - skape forutsetningar, gjødsle, så, stelle ..

19. Korleis dele inn regionar i praksis? • Funksjonell side – effektiv administrasjon, geografi, avstandar, oppgåver m.m. – statleg regionalisering i dag • Kulturell side – identitet, språk, historie .. ”vestlending”, ”trønder” … • Politisk side – sams interesser, maktbygging – ”like barn leiker best”? • Næring, klynge – næringsnettverk, næringsstruktur, vestlandet som einaste attverande industriregion

20. Region som: - sosialt fellesskap – eller som praktisk administrasjon – eller begge deler?

21. Kva så med kommunane? • Store regionar - store kommunar? • Store regionar – landsdelar – krev det tettare samarbeid mellom kommunar i sams bu- og arbeidsmarknadsregionar? • Greier ein å få til reell delegering og maktstyring på landsdelnivå? • I tilfelle vil det ”drype” på kommunane? • Utan delegering frå staten – vil regionane stele oppgåver frå kommunane? (Størst fare om små regionar?)

22. Kva skal kommunar og fylke/regionar gjere?

23. Produksjonsutfordringar Hyppige – kan oppnå stordriftsfordelar sjølve: • Barnehage og grunnskular • Sosiale tenester og heimebasert omsorg Skjeldne – truleg stordriftsfordelar • Administrasjon – planlegging, system og forvaltning • Pleie- og omsorg - ”sjeldan” institusjonsomsorg • Kultur - store funksjonar og bygg • Helsestell - legevakt • Infrastruktur; tekniske tenester - utbygging Nye oppgåver (fylkeskommunens)?

24. Tabell 7.6: Hareid/Ulstein 2003. Sektorvis fordeling av meirforbruk i høve til gjennomsnittet i gruppe 8

25. Soneinndelinga samsvarar godt med kommune- struktur: 7 kommunar 13 soner Fleire soner i: Ørsta (3) Volda (2) Herøy (2) Ulstein (2) Hareid (2) Figur 2.11. Oversikt over sonedelinga til SSB, kommuneøkonomisystemet i 2004.

27. Små stordriftsfordelar med skular større enn 2 parallellar, dvs. ca. 45 elevar pr. årskull og ut over 30 - 40 institusjonsplassar i eldreomsorga 13 barn pr. 1000 innbyggjarar. Pr. 1000 innbyggjarar ca. 45 over 80 år og ca. 10 treng institusjonsplass. Ca. 3000 innbyggjarar er effektivt å drive både skule og eldreinstitusjonar og sjølvsagt også andre meir fleksibel produksjon som barnehage, heimehjelp m.m. Barnehage Barneskule og skulefritidsordning Heimehjelp Institusjonsplassar og bustader eldreomsorg Lokalsamfunnsutviklingsarbeid Servicekontor og bibliotek Fellesadministrasjon av verksemda i området Omsorgsaktivitetar for eldre og heimeverande, gjerne i kombinasjon med skulefritidsordning m.m. Samfunnsutviklingsarbeid i kombinasjon med sosialt arbeid/barnevern – kanskje også delar av primærhelsetenesta og legekontor Basiskommune - 3000

28. VÅR STARTVURDERING AV ALTERNATIV 5 3 Frå 7 til 5 2 1

30. Hinder for endring? • Lokalt (identitet, samarbeidsvilje, tillit) • Tenkjer ein sams; kven snakkar saman; kan meiningar dannast i lag? • Avis; vidaregåande skule; arbeid • lag og organisasjonar. • Nasjonalt (overordna trendar) • Oppgåvefordeling/politisk system i framtida? • Høver dette med lokale alternativ?

31. IDENTITET

32. LOKALAVISER – IDENTITET?

33. Samfunnsutfordringar • Lokalpolitikk og lokalt utviklingsarbeid – nærmiljøarbeid m.m. • Regional politikk og utviklingsarbeid innan ABS-området – arbeid, bustad, næring, infrastruktur, areal m.m. - samording • Politikk og samfunnsutvikling større region – landsdel – ”Regional utanrikspolitikk” – ”Regional konkurranse”

34. AKTIVITETAR OG NIVÅ

35. ”Min idealstruktur” • Basiskommunen – lokalsamfunn, bustadområdet – nærmiljøutvikling, nærservice – forsøke å få stabil over tid: 2000 – 10.000 - generalistkommune • Arbeid- og bustadkommunen – overbygning over basiskommunen – regional samfunnsutvikling og planlegging, stordriftsfordelar innan service • Landsdelen – takle regional ulikskap -næring og kommunikasjon, utdanning og forsking – regional samordning av staten • Staten