130 likes | 738 Views
Kommunikasjon og personlig kompetanse. Internundervisning 03.09.07 Hilde Tyvoll Spesialpsykolog NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus. Disposisjon. Hva innebærer det å kommunisere som helsearbeider? Ulike former for kommunikasjon Hva fremmer/hemmer kommunikasjon?
E N D
Kommunikasjon og personlig kompetanse Internundervisning 03.09.07 Hilde Tyvoll Spesialpsykolog NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus
Disposisjon • Hva innebærer det å kommunisere som helsearbeider? • Ulike former for kommunikasjon • Hva fremmer/hemmer kommunikasjon? • Hva menes med personlig kompetanse? • Kompetansetrekanten- en modell for profesjonalitet
Hva innebærer det å kommunisere som helsearbeider? • Som helsearbeidere ”lever” vi av å møte andre: - enkeltpersoner, grupper, undervisning, behandling, pleie, veiledning og rådgivning. • Vi kommuniserer med en eller flere for å bidra til en endring av andres livssituasjon, helse, livskvalitet eller kunnskapsnivå. • Våre yrkesroller kan ikke realiseres uten å kommunisere, og vår kommunikative kompetanse er avgjørende for hva vi får oppnådd i vårt arbeide. • Det er derfor nødvendig å kunne: - være i stand til å lytte - uttrykke seg forståelig og hensiktsmessig
Ulike former for kommunikasjon • Verbal kommunikasjon (språklig kommunikasjon) - valg av ord - Hva ønsker vi å formidle? - Hvem skal vi formidle til? - Hvordan ønsker vi å fremstå? • Non verbal kommunikasjon (kroppsspråk) - mindre bevisst kontrollert enn verbal kommunikasjon - bekrefter, svekker eller styrker det verbale budskapet
Non verbal kommunikasjon Paraspråk (vokale aspekt ved talen vår) - stemmebakgrunn (bakgrunnsfaktorer) - vokale kvaliteter (tonehøyde, rytmekontroll) - vokalisering (latter) - trykk - stillhet
Non verbal kommunikasjon • Kinetisk kommunikasjon (bevegelse) - gester - kroppsholdning - ansiktsuttrykk - øyebevegelser - gange
Non verbal kommunikasjon • Fysisk utseende • Berøring • Fysisk miljø • Plassering/avstand
Kompetansetrekanten-en modell for profesjonalitet (Skau, 2005) • Kompetansebegrepet deles inn i tre deler: - teoretisk kunnskap - yrkesspesifikke ferdigheter - personlig kompetanse
Teoretisk kunnskap • Faktakunnskap og allmennbasert viten • Kunnskap om relevante begrep, modeller, teorier og kjennskap til lover og regler som berører de ulike fagområdene • Veier ofte tungt i eksamenssammenheng • Tegn på ”flinkhet” • En kunnskapsform som i en del tilfeller foreldes ganske raskt.
Yrkesspesifikke ferdigheter • Praktiske, tekniske og metodiske ferdigheter • I en del grupper utgjør disse ferdighetene en stor del av samlet kompetanse. • I en del yrker finnes både ”teoretikere” og praktikere”, der gruppene vil være gjensidig avhengig av hverandre.
Personlig kompetanse • Handler om hvem vi er som person, hvem vi lar andre får være i møte med oss, og hva vi har å gi på et mellommenneskelig plan. • Tradisjonelt lite fokusert på i utdanningsinstitusjoner. • Kombinasjon av menneskelige verdier, egenskaper og ferdigheter som tilpasses profesjonelle forbindelser • En type kunnskap som er personlig ogknyttet til egne erfaringer vi gjør i livet og hvordan vi bruker disse.
Litteratur • Greta Marie Skau: Gode fagfolk vokser • Kjell Underlid: Gruppepsykologi