230 likes | 513 Views
Språk og kommunikasjon. Utvikling og vansker. Språktreet. Språktreet. Tilegnelse av språk kan sammenlignes med strukturen i et tre
E N D
Språk og kommunikasjon Utvikling og vansker
Språktreet • Tilegnelse av språk kan sammenlignes med strukturen i et tre • Røttene representer forutsetningene for god språktilegnelse: biologiske forutsetninger, samt kognitive faktorer som motivasjon, samspill, hukommelse og oppmerksomhet er av grunnleggende betydning for at språket skal utvikles normalt. • Stammen representerer barnets språkforståelse: Begrepene eller Ordmeninger • Grenene representer Grammatikken, Syntaksen og Fonologien.
Milepæler i språkutviklingen • Språkutvikling i spedbarnsalder 0 – 1 år: • - Etablering av god følelsesmessig kontakt • - Avhengighetsfasen: Grunnleggende tillit/mistillit • Innhold: Jo flere gode samhandlinger barnet har dess mer utvikles barnets sanser og forståelse av omverdenen. • Bruk: Kle alle handlinger med språk. Barnetilpasset tale. ’Turtaking’. Bruk ofte barnets navn og kun i gode situasjoner. • Form: Barn etterligner etter hvert språkmelodien. Pludrespråket blir mer differensiert
Milepæler forts. • Språkutvikling i småbarnsalder: 1 – 2 1/2 år • Behov for å bli kjent i sine omgivelser. • Selvstendighetsfasen: autonomi/skam-tvil • Innhold: Samle og bearbeide sanseinntrykk. Forstå årsaken til det som skjer, legge merke til alt omkring ordet. Kroppsspråkets betydning. • Bruk: Vis at man forstår/gjetter hva barnet sier. Gjenta og utvid barnets ordforråd. Barn reduserer, voksne ekspanderer. Begynne å ”lese ” bøker for barnet. • Form: Barnet gjør seg etter hvert forstått. I begynnelsen ’kryr’ det av uttalefeil, som selvsagt ikke rettes. Ordene bare gjentas riktig i andre sammenhenger. Ordspurt når ordforrådet overstiger ca.50 ord, hvor barnet aktivt spør etter navn på gjenstander.
Milepæler forts. • Språkutvikling i alderen 2 ½ - 4 år: • Behov for erkjennelse av egen betydning i nærmiljøet • Initiativfasen: Initiativ/skyldfølelse • Innhold: Språket bygges opp kvantitativt. Vil ha svar på alle sine hvorfor og hvordan. Kan etter hvert snakke om opplevelser av betydning og om ting som ikke er tilstede. Går fra et situasjonsavhengig til et situasjonsuavhengig språk. Økende interesse for bøker. • Bruk: Regulerer egen og andres adferd ved hjelp av språket. Økende verbal kommunikasjon mellom barna. ’Tenker’ høyt og prøver ut sine meninger i en sosialsammenheng. • Form: Setningene blir etter hvert mer kompliserte og grammatikken blir bedre. Kan fortsatt streve med enkelte lyder og konsonantforbindelser, men etter hvert blir talen mer ’feilfri’.
Milepæler forts. • Språkutvikling i alderen 4 + • Barnets aktivitet foregår i leks form. Interessert i å lære nye aktiviteter og arbeider mer målrettet. Barnets ’plass’ i gruppen er vesentlig • Innhold: Forstår sosiale aspekter og årsaksforhold. Behov for å trene sin evne i å lytte. Bruker alle sanser for å få en utvidet forståelse av omverdenen. Eksperimenterer med språket: tøyser, dikter, rimer.’Språket styrer tanken’. • Bruk: Velger ulike kommunikasjonsmåter avhengig av situasjon og deltakere. Forsøker å løse konflikter verbalt. Behov for ulike uttrykksmåter: musikk, sang, rytme, tegning, skriving, drama. • Form: Mer avanserte uttrykksformer. Nye benevnelser, innskutte setninger, flere overbegreper. Grammatikk og uttale nesten riktig.
Milepæler forts. • Språkutvikling i alderen 5-6 år • Fortsatt opptatt av egen betydning, lykkes jeg? • Initiativ/skyldfølelse. Begynnende 1. pubertet • Innhold: Ordforråd og begrepsforståelse må utvides. De planlegger ved hjelp følger av sitt indre språk som igjen kan regulere adferden. De følger regler og utvikler evne til språklig bevissthet. Kan snakke om språket. • Bruk: Samtalene utvikler seg fra å være ’jeg’ sentrerte’ til å kunne ta mottakerens perspektiv. Forstår sosiale aspekter og årsakssammenhenger og viser evne til empati. Oppdager når mottaker misforstår og velger en annen måte å si ting på. Samtalen får større betydning. • Form: Noen barn kan fortsatt streve litt med artikulasjonen. Oppmerksomheten er nå mer rettet mot språkets form. Skriftsspråkets betydning!!
Språkvansker • Språkvansker arter seg hovedsakelig som problemer med å forstå og produsere språk. Mange barn som har språkvansker i førskolealder vil vokse problemene av seg, men hos noen vil de vedvare oppover i alder. • Noen barn har språkvansker som en del av en annen diagnose, som for eksempel hørseltap, mental retardasjon, lærevanske, oppmerksomhetsproblem og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.
Språkvansker forts. • Det finnes imidlertid en relativt stor gruppe barn som strever med språktilegnelse uten at en kjenner årsaken til språkvanskene. Dette er barn som har vansker med å tilegne seg språk som sitt hovedproblem. Språkvansker som opptrer uventet ut fra barnets øvrige fungering, betegnes som spesifikke språkvansker. • Studier basert på kriterier viser at spesifikke språkvansker forekommer hos ca. 5 -7 % av alle barn, og at det er stor variasjon med hensyn til alvorlighetsgrad. • spesifikke språkvansker er arvelig • Virkningen av språkvanskene er betydelig undervurdert… Nesten alle har lese- og skrivevansker, og adferdsvanskene kan være relatert til lesevanskene…. Svært mange har psykiske vansker som en konsekvens av språkvanskene.
Spesifikke språkvansker • Tradisjonelt har det vært vanlig å dele spesifikke språkvansker i tre undergrupper: • Ekspressive vansker – vansker med å uttrykke seg • Ekspressive- reseptive vansker - vansker med å forstå hva andre sier og med å uttrykke seg selv. • Fonologiske vansker – det handler om fonologisk minne og forståelse av fortløpende tale • Evnen til å fastholde fortløpende tale samtidig som en kan utføre andre kognitive operasjoner er kritisk. • Det er en nær sammenheng mellom fonologisk minne og evnen til å lære nye ord. • Kapasiteten i det fonologiske minnet er positivt korrelert med setningsforståelse og leseforståelse .
Kartlegging • Tidlig identifisering er viktig fordi man da har mulighet for å sette i gang individtilpasset opplæring/tiltak mens barnet er i en utviklingsfase hvor det er svært mottakelig for stimulering. • Kartleggingsverktøy • TRAS • Språk 5- 6 • 20 spørsmål om språk
Språkstimulering • Språkstimulering – Hva er det? • Samhandling = språk • Oppleve - ikke prestere • Stimulere - ikke kreve • Leke - ikke trene • Prate - ikke instruere • Samtale - ikke korrigere • Oppmuntre - ikke kritisere • Gi barnet tillit til seg selv og sin egen språkkompetanse • Lytt til barnet, vis interesse og be om utdypninger • Skap mestringserfaringer
Språkverksted Hensikt • En økende interesse for hvordan en best skal legge til rette for en bedret vokabularutvikling for barn med språkvansker. • En har særlig vært opptatt av å finne frem til undervisnings metoder som kan benyttes i skole og barnehage. • Det vil si metoder som kan fungere som en integrert del av barnas skolehverdag, og som knytter an mot elevenes pensum eller fagstoff. • Hensikten med prosjektet er å undersøke hvorvidt en undervisningsbasert metodikk kan bidra til å bedre barns forståelse av hva ord betyr.
Språkverksted • Metode Ett nytt ord pr. dag: 10 steg for å bli en Ordmester • Dagens nye ord er ….. • Har du hørt …. før? • Hva vet du om….. • Hvordan lærer vi nye ord? (Tankekartet presenteres). • Hvilke lyder er det i ordet. • Mening (fyller inn semantisk informasjon i kartet). • Utvidelse av barnets kunnskap med en rekke praktiske aktiviteter.
Språkverksted • HVORDAN LÆRER VI NYE • ORD? • TENK PÅ HVA DET BETYR • TENK PÅ HVORDAN • DET HØRES UT • DET BEGYNNER MED….. • DET RIMER PÅ……. • DET HAR …..STAVELSER Blå, grønn, rød Fire hjul Traktor Kjører på jordet Tar opp poteter
Språkverksted • Bruk tankekarter som et utgangspunkt for å …. • Reflektere… • Fantasere… • Fabulere… • Diskutere… • Problematisere.. • Formulere…
Språkverksted • Innhold, form og bruk • Omfang: 30 minutter pr. økt, 3-5 økter pr. uke i 6-8 uker. • Fase 1: Ordets betydning • Ordet blir presentert på en ORDPLAKAT (for yngre) og/eller uthevet i en TEKST (for eldre) Hva vet du om ordet? Hva kan det bety i denne sammenhengen? Hva kan det bety i denne setningen? • Fase 2: Ordets form Sammensatte ord, grunnformen, morfemer, stavelser, lyder, vokaler og konsonanter • Fase 3: Bruk av ordet Hva står i det i leksikon/ordboka /på Internett?, Hvordan kan ordet forklares, synonymer, antonymer, bruk av ordet muntlig og skriftlig, lage setninger.