Asylsøkere blir til papirløse immigranter

1. Asylsøkere blir til papirløse immigranter De kan ikke tvangsreturneres og fra å være asylsøker med noen rettigheter blir man rettighetssløs papirløs.

2. Stavanger Aftenblad 09.09.04: ”Snart finnes hun ikke mer. Den 22 år gamle kvinnen har fått avslag på asylsøknaden, men blir ikke sendt hjem til Etiopia. Nå bor hun her på lånt tid. Uten rettigheter. Hun var 16 år da hun kom til Norge i 1998. Hadde rømt fra krigen i Etiopia. Da hadde faren forsvunnet etter å ha blitt hentet av soldater hjemme i landsbyen. Nå vet hun ikke om han lever eller er død.Moren var redd de ville ta eldste datteren også. Derfor sendte hun henne med onkelen til Sudan. Siden kom 16-åringen til Norge. Alene.I 11 måneder bodde hun på asylmottak på Dale. I 1999 ble barnevernet i Sandnes bedt av Utlendingsdirektoratet (UDI) om å bosette og integrere henne.” I dag lever hun på det 12 året i Norge, uten rettigheter i en intet-tilværelse… "Kan et menneske være ulovlig " 2010 SEIF, Jon Ole Martinsen

3. SSB • 23.06.08 fremla SSB og FAFO en rapport om irregulære innvandrere, såkalt: ”papirløse”, på oppdrag fra UDI. • SSB: 18 196 irregulære innvandrere i Norge og av de skal 12 325 være forhenværende asylsøkere som har fått endelig avslag, men ikke reist fra Norge.

4. Å flykte handler først og fremst om tap – Tapav nære relasjoner; familie, venner og ditt hjemland

5. Lengeværende barn • 2004 midlertidig forskrift – krav 3 års botid. • I 2004 behandlet UNE 104 familiesaker etter den midlertidige forskriften. Disse familiesakene omfatter 399 personer, hvorav 238 barn og 161 voksne, og i 102 av de 104 familiesakene ble hele familien innvilget opphold.

6. Lengeværende barn • Etter initiativ fra Stortinget ved Bjørg Tørresdal og Jon Lilletun fikk vi en ny forskrift om de lengeventende barn 01.07.07 § 21b i gammel forskrift § 8-5 i ny forskrift Berostilte barna: UNE omgjorde tidligere avslag for cirka 470 personer, som utgjør mer enn 90 prosent av de berostilte. Dette innebærer at cirka 250 barn og deres familier nå får bli i landet

7. Lengeværende barn • Forskriften var ment å være en mer varig løsning for barn som blir lengeværende i Norge, dessverre så ser vi at det ikke er tilfelle. • Praksis i UNE i forhold til de lengeværende (berostilte) barna var i henhold til praksisnotat 4 ½ års botid – minimum 1 års skolegang. • Barn under skolepliktig alder tilknytning først og fremst til foreldrene.

8. Lengeværende barn • Innvandringspolitiske hensyn ble ikke tillagt vekt for de berostilte barna da det ble lagt til grunn at de har fått en berettiget forventning om tillatelse – utsatt iverksettelse. • For barna i dag så veier innvandringspolitiske hensyn tyngre enn barnas beste og deres tilknytning til riket. Forarbeidene sier klart at barns tilknytning skal tillegges vekt og innvandringspolitiske hensyn kan tillegges vekt.

9. Lengeværende barn • Dermed så er vi i 2010 igjen i en situasjon hvor stadig flere barn midt i blant oss barn vokser opp som papirløse. Igjen vokser antallet barn med lang botid i Norge. Oftest kan de ikke tvangsreturneres, og foreldrene opplever faren ved retur så dramatisk at de velger å bli værende i Norge, tross den vanskelige livssituasjonen. Barna har ikke valgt sin skjebne, de blir ofre for foreldrenes vurderinger og valg, samt myndighetenes politikk. De står igjen uten rettigheter i en dramatisk hverdag, og vi har ofte møtt helsepersonell og andre barnefaglige ressurser som har uttrykt sterk bekymring for barna det gjelder.

10. Lengeværende barn Barn på mottak med 3 år eller lengre botid per utgangen av oktober 2010 er: 313 Av de 313 er det fem EMA under 18, én har endelig avslag.   Det er 308 barn som bor med familie i mottak. Av de 308 barna som bor med familie er det 225 som har endelig avslag. I tillegg er det 26 som har vært registrert som enslig mindreårig, men som nå har alder over 18 år. For 18 av disse behandles saken fortsatt etter prosedyre for enslig mindreårig. 24 har endelig avslag. (kilde: Rolf Angelsen,UDI Enhet for statistikk og analyse)

11. Lengeværende barn • Hvem er de ? Lengeværende barnefamilier som vi møter kommer blant annet fra; Irak, Iran, Etiopia, Sri Lanka, palestinere, Libanon, etc. De er i alderen fra 0-midten av 20 årene. Har botid i Norge fra 3 år til 9 år. Oftest dreier det seg om barn som kommer fra land hvor det har vært væpnede konflikter, uro, og/eller land der sikkerhetssituasjonen er svært labil, og der fravær av grunnleggende menneskerettigheter er fremtredende. Mange av barna har traumatiske opplevelser fra hjemlandet eller fra flukten fra hjemlandet.

12. Hva skjer med barna ? For å illustrere situasjonen, følger 2 anonymiserte sitater fra barnefaglig kompetanse som beskriver barn som har bodd 3 år eller mer på mottak. ”Dette skaper angst og uttrygghet hos barn, samt en økende misstillit til det norske samfunnet. Jeg observerer nå at tidligere harmoniske, pliktoppfyllende, veltilpassa barn, sliter med konsentrasjonsproblemer, humørsvingninger, tristhet, magesmerter og uro. Ungdomskolen har flere ganger meldt sin bekymring for …, som sliter med depresjon, konsentrasjonsproblemer og økende aggresjon. ” ”Som barnefaglig ansatt ved … statlig mottak, er jeg nå svært bekymret det presset disse barna har levet under i mange år, den belastningene den nåværende situasjonen har skapt for dem og den negative utviklingen disse barna nå viser”