Evaluering av forsøket Innherred Samkommune

1. Evaluering av forsøket Innherred Samkommune Resultater mot slutten av forsøksperioden Roald Sand (ros@tforsk.no) Trøndelag Forskning og Utvikling Trøndelag Forskning og Utvikling as

2. Mål og problemstillinger • Øke kunnskapen om hvordan den politiske løsningen i en samkommune fungerer som organisasjonsform i kommunesektoren • belyse i hvilken grad forsøket ser ut til å nå sentrale mål innen: • økonomi og tjenesteyting • regional utvikling • demokrati • gi innspill til forbedringer i ISK Trøndelag Forskning og Utvikling as

3. Metode • dokumentanalyser og observasjon • utredninger og saksdokumenter ISK/morkommuner • utredninger, rapporter og erfaringer på nasjonalt nivå • observasjon på utvalgte samkommunestyremøter • intervjuer • ordførere/rådmenn/HTV/formannskap i 2003 (25) • alle enhetsledere i ISK på vår 2004, 2005 og 2006 • politikere i SKS (13 av 18) og adm. ledelse (2) vår 2006 • Ledere og medarbeidere i ISK/morkommuner i 2007(13) • Politikere i ISK (3), 2007 • næringsliv og næringsutviklingsselskap (6), 2006 og 2007 • samarbeidspartnere i offentlig sektor (7), 2006 og 2007 • spørreskjema • ISK-ansatte og ledere i morkom. i 2005, 2006 og 2007 Trøndelag Forskning og Utvikling as

4. Videre presentasjon • Sluttrapport neste torsdag på www.tforsk.no • Kort om medarbeiderundersøkelse 2007 • Etablering av samkommune • Hvilke mål er nådd for: • Tjenesteyting • Økonomi • Hva skjedde med BaFa og HeRe? • Regional Utvikling • Demokrati • Konklusjoner Trøndelag Forskning og Utvikling as

5. Medarbeiderundersøkelsene Trøndelag Forskning og Utvikling as

6. Etablering av samkommunen • Ledelsen i Frosta tok initiativet • Ledelsen i Levanger og Verdal fikk samkommunen til bli et omfattende forsøk • Frosta trakk seg fra forsøket • Verdal fikk større makt i samkommunestyre og flere arbeidsplasser enn folketallet tilsier • Berørte ansatte rapporterte om svak medvirkning og arbeidsmiljøproblemer • Enhetsledere meldte om store utfordringer knyttet til å kjøre vanlig drift og omstilling samtidig • Denne type utfordringer er vanlig ved slike omstillingsprosesser og det går seg stort sett til.. Trøndelag Forskning og Utvikling as

7. Trøndelag Forskning og Utvikling as

8. Tjenestekvalitet (1) Trøndelag Forskning og Utvikling as

9. Tjenestekvalitet (2) • Gjenværende enheter i ISK viser gode resultater • Bedre kompetanse, mer likhet og bedre tjenestetilbud • 2/3 av ledere mener støttetjeneste er uendret/bedre • LaNa og PBOM viser klar framgang fra 2006 • Man har klart å gjennomføre utviklingsoppgaver, løftet tjenestekvaliteten og spart penger • Bedre støttetjenester har gitt effektivisering i morkommunene Trøndelag Forskning og Utvikling as

10. Økonomi • Årlige politiske merkostnader er 1 mill. kr pr år • ISK har ført til effektivisering på flere mill. kr pr år • Reelle kutt i budsjetter og vikarstopp fra dag 1 • Hittil grunnlag for årlig besparelse på 3-4 mill. kr i ISK • besparelser og bedre tjenestekvalitet i andre enheter • ISK har ført til betydelige kostnader med forprosjekt og etablering (ca 10 millioner?) hvorav halvparten er dekt av tilskudd • Nåverdien av effektivisering er betydelig større enn kostnadene for ISK så vel som samfunnet • 2 mill. i nettogevinst pr år har NV på 25 mill. kr • Sannsynligvis større besparelser på sikt Trøndelag Forskning og Utvikling as

11. Økonomi Trøndelag Forskning og Utvikling as

12. Fornøydhet med ISK 2007 Andel lite tilfreds var 73 % i BaFa og 52 % i LN/PBOM i 2006 Trøndelag Forskning og Utvikling as

13. I 2006 trodde et flertall på atskilte kommuner med samarbeid Trøndelag Forskning og Utvikling as

14. Hva skjedde med BaFa? • Inn i ISK med felles ledelse men med sterk motstand mot ISK blant ansatte • Fikk urealistiske budsjetter, krav om samlokalisering og problemer med samhandling k-styre og oppvekst • Fikk ikke til samhandling innen ISK og hadde behov for sterk oppfølging for å lykkes i ISK • Samkommunestyret brukte sin makt til å legge ned forsøket med BaFa i ISK i 2006 etter benkeforslag i møte Trøndelag Forskning og Utvikling as

15. Hva skjedde med HeRe? • Inn i ISK med felles ledelse og sosialtjeneste kun for Levanger • Fikk urealistiske budsjetter og problemer med samhandling k-styre og enheter i morkommuner • Jobbet bra, spesielt med samfunnsmedisin • Hadde behov for sterk oppfølging for å lykkes på andre felt i ISK men ledelsesressursene ble kuttet • NAV på Verdal skapte utfordringer i 2006 og adm. anbefalte å ta ut enheten fra ISK • Samkommunestyret brukte sin makt til å ta ut HeRe fra videre forsøk i ISK i 2006 Trøndelag Forskning og Utvikling as

16. Regional utvikling • ISK er blitt en aktør innen regional utvikling • det utvikles bånd og nettverk gjennom ISK • felles næringsutviklingsselskap • felles opptreden i regionalpolitiske saker • ansatte/ledere mener man har lyktes i noen grad • Utfordringene ligger i: • Samordnende planer for næring og samfunn i begge kommuner • Videreutvikle næringssatsing og skape vekst i begge kommuner • Opptre enda mer enhetlig som en kommune Trøndelag Forskning og Utvikling as

17. Demokrati og ISK som politisk arena • Gir mulighet til å holde politisk kontroll interkommunal virksomhet • Samkommunestyret har få viktige saker, men er i beredskap • Viktig sosialiseringsarena for å styrke bånd mellom Levanger og Verdal • Samkommunen kunne vært promotert mer i offentligheten Trøndelag Forskning og Utvikling as

18. Demokrati • Lite sannsynlig at ISK påvirker den politiske interessen i Levanger og Verdal (med.undersøkelse, Econ) • Tvetydig når det gjelder direkte kontakt borger og kommune • gode servicekontor, få problemer • Demokratiet styrkes med stor politisk kontroll i samkommune • frigjør ressurser som politikerne kan disponere (ifttrad.org) • Mer løpende politisk kontroll enn i IKS eller k-sammenslåing • Skaper mer helhetstenkende politikere enn i vertskommune • gjør samarbeidet mer dynamisk og omfattende enn ellers? • Bør ha flere grensekryssende løpende saker enn hittil i forsøket • Dette blir det med felles kommuneplan! Trøndelag Forskning og Utvikling as

19. Konklusjoner • Samkommune er velegnet til å etablere tett samarbeid • Samkommune har gitt god politisk kontroll • Lokaldemokratiet ser ut til å bli styrket • Det er gått med mye tid og ressurser til omstilling men man har oppnådd store besparelser og tjenesteutvikling • Har lyktes godt med interne tjenester (som ventet) og Landbruk/natur og Plan/byggesak, • Fikk ikke taket på hvordan komplekse enheter som BaFa og HeRe skulle håndteres i en samkommune • Er bedre rustet til å utvikle kommunene gjennom felles kommuneplan, næringssatsing og stadig mer regional samarbeid. • Videre samkommuneforsøk • Bør ha flere politiske oppgaver og saker • Næringsutvikling, helse/samfunnsmedisin, miljøvern f.eks. • En slik satsing bør også gi bedre regional utvikling • Må følges over tid da gevinster tar tid å realisere Trøndelag Forskning og Utvikling as

20. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Trøndelag Forskning og Utvikling as