Kunsten å lese (skjønnlitteratur)

1. Kunsten å lese (skjønnlitteratur) Nøkler til leseglede og litterær kompetanse

2. Hva er leseferdighet? Én mulig definisjon: L = A x F L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse

3. Hva er leseferdighet? Justert modell: L = A x F x M L = leseferdighet A = avkoding F = forståelse M = motivasjon

4. Hva er leseforståelse? En prosess der leseren trekker mening ut av og samtidig konstruerer mening gjennom en interaksjon med teksten (Snow 2002)

5. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? ”Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte sørgjefuglar og som blømande kirsebærtre. Av og til skulle vi tenkje over kor merkeleg det er.”

6. Nyttig for alle – uunnværlig for noen ”Nå har jeg lest i ti minutter,” sier Even og har for lengst mistet interessen for boka som ligger oppslått foran ham. Han er ferdig, har lest nesten alt det læreren sa han skulle gjøre. Det er noe dritt, tenker han, kjedelig og dumt. Dette liker jeg ikke.

7. Nyttig for alle – uunnværlig for noen En journalist beskrev sin sluking av bøker slik: ”Jeg har strøket på eksamener, ødelagt forhold, blitt halvveis påkjørt av biler, misset deadlines, fått skjev rygg og droppet hele sove-greia flere døgn i strekk bare fordi jeg ikke klarer å slutte når jeg først har begynt. Jeg leser… leste… på do, ved matbordet, i senga, foran tv-en, på vei til skolen, på skolen, romaner gjemt under pensumbøkene. Selv når jeg leste lekser hjemme. Var det ikke romaner, var det aviser, tidsskrifter og melkekartonger.”

8. Hva kjennetegner den erfarne, kyndige leseren? • Denne lesergruppen har sikre og automatiserte avkodingsferdigheter og et adekvat ordforråd. • De er aktive både før, under og etter lesing. De vet hvorfor og hvordan de leser. • De vet når de forstår, og hva de kan gjøre når forståelsen bryter sammen. • De kyndige lesere er metakognitive. Det vil si at de har styring og kontroll over egen lesing så vel som egen forståelse.

9. Viktigheten av automatiserte avkodingsferdigheter Les ordene. Hva betyr de? Visktenpaleig Plessart Lebsar Oredne hehleet

10. Viktigheten av automatiserte avkodingsferdigheter En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to iste botsvkeane i alle ordene i en tekst er riktig plessart, spiiier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Teksten er fullt lebsar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.

11. Arbeid med ordforråd Fleip eller fakta? Elevene samler definisjoner av bestemte ord får utdelt blanke kort skriver ordet på den ene siden av kortet, definisjonen på den andre siden av kortet sitter i grupper og trekker etter tur et kort. De kan velge å la definisjonen være synlig, og elevene skal da gi ordet, eller de kan la ordet være synlig og elevene gir da definisjonen.

12. Tenkepause 1 Deipnosophist?

13. Tenkepause 1 (fasit) Deipnosophist er en person som liker å snakke ved måltidene.

14. Tenkepause 2 Hjulrytter?

15. Tenkepause 2 (fasit) Hjulrytter er et eldre uttrykk for soldat som er utstyrt med sykkel.

16. Tenkepause 3 Knurl?

17. Tenkepause 3 (fasit) En knurl er en kortvokst mann.

18. Lesemotivasjon Forventning om mestring: har å gjøre med elevenes vurdering av sin egen lesekompetanse og av hvorvidt han eller hun vil være i stand til å løse bestemte leseoppgaver . Indre motivasjon: Elever som er indre motivert for lesing, leser fordi de har lyst til det og fordi lesingen virkelig interesserer dem, ikke fordi de vil oppnå noe annet ved å lese. (Nysgjerrighet, engasjement, forkjærlighet for utfordrende lesestoff og frivillighet.) Mestringsmål: Elever som er orientert mot mestringsmål, er opptatt av å forbedre sine ferdigheter og å øke sin kompetanse.

19. Betydningen av høy lesemotivasjon Frekvens Energi Utholdenhet Høy lesemotivasjon øker lesemengden som så bedrer leseforståelsen.

20. Tiltak for å fremme elevers lesemotivasjon Sørge for at de får ferdigheter og redskaper som skal til for å forbedre lesingen. Vanskegraden må til enhver tid tilpasses kompetansen. Få tilbakemeldinger som vektlegger egen fremgang i lesing. Gi dem valgmuligheter og en følelse av selvbestemmelse.

21. Å være i boka - måter å arbeide med skjønnlitterære tekster på Den litterære samtalen Rolleintervju Nettdiskusjoner Dialoglogg Frilogg Sitatlogg Reklame Transformasjon Dagbok eller brev Egodikt/ biodikt

22. Den litterære samtalen Identifikasjonsspørsmålene skal knytte bånd mellom litteraturen og eleven. Refleksjonsspørsmålene skal få elevene til å reflektere over innholdet og språket i teksten de har lest. Overføringsspørsmålene skal aktualisere litteraturen.

23. Rolleintervju En av elevene opptrer i rollen som hovedpersonen i boken. Denne rollepersonen skal med utgangspunkt i teksten fortelle om seg selv ved å svare på spørsmål fra de andre elevene.

24. Nettdiskusjon Å lage diskusjoner om bøker på nett kan være en fin måte å få flere i tale på. Det å bruke digitale verktøy er dessuten en av de fem grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet.

25. Dialoglogg

26. Frilogg

27. Sitatlogg

28. Reklame Elevene må da ta stilling til hva de liker, hvorfor og ikke minst hvordan dette skal uttrykkes for en leser.

29. Transformasjon En omformer teksten fra en sjanger til en annen. Man kan for eksempel omforme en roman til et dikt, en novelle eller et romanutdrag til et skuespill. Elevene tvinges til å arbeide med teksten og ta noen ganske radikale valg.

30. Dagbok eller brev Særlig dagboksidene til ulike hovedpersoner skrevet av ulike elever kan i etterkant gi grunnlag for gode refleksjoner og litterære samtaler i klassen.

31. Bio/egodikt Mulige igangsettere kan være: Navn Kjønn Alder Tre karaktertrekk… Setter pris på… Liker ikke… Pleier å… Er ofte sammen med… Savner… Ønsker… Tror… Er glad for… Er redd for… Er i konflikt med… Trenger… Vil gjerne…

32. Tenkepause Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese?

33. Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese? Hva skal ut? Øks Sag Rive Tømmerstokk

34. Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese? Her i Usbekistan dyrker dere bomull. Bomull krever varmt og tørt vær. Det finnes et land som heter England, der er det kaldt og fuktig. Kan en dyrke bomull i England?

35. Blir vi klokere, bedre og lykkeligere mennesker av å lese? Intervjuer: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke forstår? Elev: Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått. Intervjuer: Hvor lenge kan du lese før du oppdager det? Elev: Det kan vare ganske lenge også. Intervjuer: Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? Elev: Da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Roe 2007)