Å lese for læring og utvikling F inne mening – skape mening

1. Å lese for læring og utviklingFinne mening – skape mening Bodø, 27.11.07 Anne Kristin Dahl, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, ILS, Universitetet i Oslo

2. Kompetanse? 1 ”en rett og myndighet til å foreta en viss handling eller avgjøre en viss sak; • berettigelse • dyktighet • brukbarhet Kunnskapsforlagets fremmedordbok 2 ”(fr. sammentreff, skikkethet) evne eller kvalifikasjoner til f. eks å uttale seg, treffe en beslutning. 3 en kompetent person er skikket, kvalifisert” Asch. og Gyld. Store norske leksikon

4. Tekstkompetanse – et utgangspunkt litra: bokstav, tegn • ha kjennskap til • kunnskaper om • evne til…. å forstå tegn ut ifra sin egen virkelighet – med støtte fra kunnskaper om den kulturelle situasjonen teksten har blitt til i • Skrift og tegn er abstrakte system som bare kan få liv gjennom aktiv lesehandling • Først når teksten er ferdig og forfatteren har forlatt den, gitt den ifra seg, kan leseren skape seg en forståelse • Når leseren skal prøve seg på nye og ukjente kunnskapsområder, trengs støtte fra faglærer!

5. Teksbegrepet 1 http://www.culture.gouv.fr/culture/arcnat/lascaux/en/

6. Tekstbegrepet 2 Den største konsentrasjonen av bergkunst laget av jeger- og fangstfolk i hele Nord-Europa finner vi i bunnen av Altafjorden. Helleristninger og hellemalerier på til sammen femlokaliteter i Alta ble i 1985 innskrevet på UNESCOs liste over verdens natur og kulturarv

7. Astronomi • Astronomi deles i flere grener som delvis griper inn i hverandre. Astrofysikk behandler himmellegemenes og den interstellare materiens fysiske og kjemiske natur og de enkelte himmellegemenes opprinnelse, utvikling og slektskap. Astrometri beskriver himmellegemenes stilling og posisjonsforandring på himmelkulen. I celest mekanikk studeres himmellegemenes bevegelse under påvirkning av gravitasjon og andre krefter. Celest mekanikk har fått stor betydning i forbindelse med utskytingen av kunstige satellitter og romsonder. Kosmologi er læren om universets opprinnelse, struktur og utvikling. Studiet av det tidlige univers er sterkt knyttet til partikkel- og kjernefysikk. I studiet av de forskjellige modeller av vårt univers benyttes Einsteins gravitasjonsteori. Astrometri og celest mekanikk representerer den klassiske astronomi, men anvendelsen på kunstige himmelobjekter krever helt nye metoder. Astrofysikk og kosmologi er forgreninger av den moderne astronomi. I tidens løp har det utviklet seg mange spesialfelter, særlig innen astrofysikken. De kan være knyttet til spesielle deler av det elektromagnetiske spektrum: gamma-astronomi, røntgen-astronomi, UV-astronomi osv., eller til spesielle typer himmelobjekter: solfysikk, planetfysikk, kompakte objekter, galakser osv. Lex, nettleksikon

8. http://no.wikipedia.org/wiki/Bruksanvisning

9. Tekst? Kan kunst påvirke hjernen? Hvordan forandrer hjernen seg? Og hvordan kan kunstnerens hjerne prege kunsten?En visuell reise gjennom hjernen og utvalgt kunst

10. Innhold 12.00 – 15.30 • 12.00 – 12.30 Om tekst, tekstkompetanse, utfordringer • 12.30 – 13.30 Lunsj • 13.30 – 14.30 Lesing i læreplanen: fagtekster Lærerens rolle Kartlegging av leseforståelse • 14.30 – 14.45 Pause • 14.45 – 15.30 Tekstsjangrer Nivåer for leseforståelse Elevers møte med tekster: tips Lese, skrive, snakke Oppsummering – veien videre? Pausene tilpasses Øvelser/oppgaver underveis.

11. Lesekompetansen vår Øvelse • Hvordan leser du? • Hvordan leser du lærebokteksten dere skal bruke i morgen? • Hva slags lesestrategier har du? • Hvordan har du lært disse?

12. PISA 2006 – 4. desember 07Programme for International Student Assessment • Tar ikke utgangspunkt i læreplaner i de ulike landa – men er ”i overensstemmelse med L97 og L06”, Marit Kjærnsli, ILS • Måler hvordan eleven bruker kunnskap, ikke hvordan de reproduserer kunnskap • Hvordan de • Finner informasjon • Forstår og tolker • Vurderer og reflekterer, • Trekker og kommunisere konklusjoner • Mao – foreller oss mye om lesing …

13. Å lese og ”å lese” Til gutt, 15 år (på gata i Trondheim): ”Leser du noe for tida?” Svaret – kort og kontant: ”Nei, det er i hvert fall ikke noe for meg!”

14. Hva er egentlig utfordringa? 1 Hva svarte gutten egentlig på? 2 Hva er problemet? Er lesing en aktivitet eller en del av identiteten? 3 Kanskje er dette så enkelt som at mange ikke ser på seg sjøl som lesere? 4 Og er det så enkelt? I alle fall ikke helt greit? Øvelse: Hva karakteriserer den typiske eleven i klassa di? Sett opp stikkord med tanke på lesing av fagtekster - leseforståelse

15. Fnisejenter, beibs og berter • Gjør skolearbeid, men syns lærerne er gått ut på dato • Prøver å gjøre et hvert prosjektarbeid til en danse-forestilling • Skoledagen blir morsommere ved å tulle, le, fnise, prate og flørte Jålejenta Selma Therese Lyng

16. Ofte høy og velutviklet, tøff og mandig • Er ”konge på haugen og ruler” • Syns at sosial intelligens og livserfaring er viktigere enn bøker, fag og pensumfiksering • Den eneste grunnen til å komme på skolen, er at det er kult å møte nesten tre hundre folk hver dag Machogutten

17. Ikke opphengt i skolen, men svært opptatt av gode karakterer • Blir stresset • Er sjelden kul • Holder gjerne foredrag om kvinners kamp for selvbestemt abort Gulljenta

18. Høflig, fornuftig og ganske seriøs • Flørter med både gulljenter og jålejenter, men tar dem ikke på rumpa i full offentlighet • Ganske flink på skolen og opptatt av gode karakterer • Er i følge lærerne ryggraden i klassen Gromgutten

19. Stille jente • Er snill og grei, men litt barnslig • Ikke opptatt av sminke, smykker o.l. • Brukes det noe ekstra, er det peace button, rastafletter eller en "skatelue" • Synes skoledagen er lang og friminuttene kjedelige; er livligere med venninner enn i klassen Spurvejenta

20. Undervisning og læring som samspill… Undervisning er en form for kommunikasjon der elevene har en annen, men like sentral rolle som læreren. Ikke ved å produsere det faglige innholdet i undervisningen, men ved å delta og skape det kommunikative rom som gjør undervisning mulig. • Otto L. Fuglestad (1993:171) Samspel og motspel. Samlaget

21. Elektro Å kunne lese i elektrofaginnebærer • å forstå ulike fagtekster som sikrer at arbeidet til enhver tid utføres i tråd med gjeldende regelverk, anbefalinger og kundens behov. • Slike tekster kan være håndbøker, utstyrsmanualer, montasjeveiledninger, lover, forskrifter, normer, arbeidsbeskrivelser, datablad og prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet. • Forstå? Hva legger dere i det? • Hva er leseforståelse? • Sikre? • Hvilken sammenheng er det mellom å forstå og sikre?

22. TIP Å kunne lese i teknikk og industriell produksjon innebærer • å forstå og følge arbeidsbeskrivelser, prosedyrer, håndbøker og standarder. • Videre innebærer det å lese intern informasjon for å kunne delta aktivt i skole- og arbeidsmiljøet • Igjen – hva er å forstå? • Bare instrumentelt for å følge • Dette fører oss videre til å skrive og snakke • Og til hva er LESEFORSTÅELSE

23. Elektro Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i elektrofag innebærer • å forholde seg til kunder, kolleger og fagfolk fra andre fagområder. • Diskusjoner om sikkerhet og valg av faglige løsninger, planlegging, veiledning, brukeropplæring og dokumentasjon av arbeidet som er blitt utført, er eksempler på arbeidssituasjoner som krever gode språklige ferdigheter. • Det innebærer å utvikle et språk som er presist, og som kommuniserer godt, slik at misforståelser og farlige situasjoner kan unngås.

24. TIP Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i teknikk og industriell produksjon innebærer • å beskrive, forklare og dokumentere arbeidsoppgavene. • Det innebærer også muntlig og skriftlig formulering av risikovurderinger og avviksrapporter. • Videre dreier det seg om å bruke et presist språk for å unngå feil og misforståelser.

25. Å lese • Er ikke noe vi kan eller ikke kan • Er formålsavhengig • Situasjonsavhengig • Kulturavhengig • Er • En ferdighet • og en kulturell kompetanse som krever opplæring

26. Leseferdighet, tekst og skrift • Leseferdighet er evnen til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og potensial og delta i samfunn PISA, A. Roe 2002 • Literacy-begrepet • Breiere forståelse av tolkinger av tegnsystemer • Skrift = et spesielt system som ved hjelp av alfabetet kan uttrykke meninger uten begrensninger

27. Og så endelig – hva sier L06? • Gjennom lesing kan vi fastholde og reflektere over andres erfaringer, innsikt, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. • Å kunne lese er viktig for personlig utvikling og for å kunne delta i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. • Leseferdighet innebærer evne til å forstå og bruke skriftlige symboler – bokstaver, ord og tegn – og utnytte disse til å finne informasjon og konstruere mening fra et bredt spekter av tekster i ulike sjangrer og format. • Leseferdighet omfatter både ubevisste, automatiserte handlinger og en bevisst plan for å tilegne seg et meningsinnhold fra ulike typer tekster - fra dikt så vel som fra rutetabeller. Det vil blant annet si å kunne finne fram til informasjon eller opplysninger som er uttrykt i teksten. • Det innebærer også å forstå, tolke og sammenholde informasjon og opplysninger i teksten, samt å reflektere over og vurdere tekstens form og innhold • Ja vel. Hvordan gjør dere det?

28. Leseferdighet gir opplevelser og glede, men det er også en forutsetning for å tilegne seg faglig innsikt. En leser er på forskjellige måter avhengig av innholdet og hensikten med lesingen. Å lese en skjønnlitterær tekst stiller eksempelvis andre krav til leseren enn det å lese en fagtekst - å lese et dikt er noe annet enn å lese en rutetabell. • Hva er annerledes? • Ulike lesemåter må læres. Leseferdighet er en grunnleggende ferdighet i alle fag, noe som betyr at lærere i alle fag og på alle trinn må tydeliggjøre hvordan aktuelle fagtekster bør leses. • Hva betyr dette? • For å ha utbytte av lesing må leseren ha en språklig kompetanse som står i forhold til teksten Å gi elevene språklig innsikt, eksempelvis kunnskap om fagspesifikke uttrykksmåter eller ord og uttrykk brukt i overført betydning, er noe som må vektlegges i undervisningen i alle fag og på alle trinn. • Hvordan gjør dere dette? • Leseferdighet utvikles gjennom hele skoleløpet og i alle fag, i møtet med stadig mer komplekse tekster. Forståelsen varierer avhengig av tekstenes innhold og form og leserens kunnskaper, interesser og strategiske ferdigheter.

29. OppsummeringLesekompetanse er • Å hente ut informasjon • Å tolke og trekke slutninger • Å reflektere over det en har lest

30. Lærerens kunnskaper om leseforståelseIvar Bråten (red.), 2007: Leseforståelse • Innebærer å hente mening og å skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med tekst • Leserens forkunnskaper er avgjørende for forståelsen • Leserens individualitet sørger for at lesinga alltid er unik – to lesere forstår ulikt • Leserens samhandling med teksten foregår alltid i en sammenheng (lekse, arbeidsoppgave, prosjekt, forberedelse til prøve …) • Kognitive evner er avgjørende – disse stimuleres i skolen • Oppmerksomhet • Visuell forestillingsevne • Forkunnskaper • Kunnskap om skriftspråk og tekstsjangrer • Forståelsesstrategier • Lesemotivasjon

31. Kartlegging av elevens lesekompetanseAnne-Beate Mortensen-Buan, Å lese i alle fag • Læreren samtaler med eleven • Elevens sjølvurdering • Læreren fører en enkel logg • Elevene kan intervjue hverandre om lesing (får fram holdninger, motivasjon – og synliggjør) • Tema i veiledn.samtaler, utviklingssamtaler osv • Lytte til elver som leser høyt (ikke uproblematisk) • Mapper/progresjon/egenvurdering/egenrefleksjon • Samtaler med andre lærere • Standardiserte kartleggingsverktøy • Bruke mange teksttyper

32. ”Du lærer ….. • må vi lese teksten i margen også? • er bildene på sd 31 med på prøva til fredag? Øvelse: drøft 1 ”Å lese konteksten kan være like viktig som selve teksten” 2 Hvilke utfordringer gir dette?

33. Lese, skrive – og snakke? • Det muntlige språket læres gjennom en sosial kontakt i en her- og nå-situasjon, med støtte fra en dialogpartner • Den skrevne eller medierte teksten må de sjøl tenke inn i en sammenheng

34. Lese – skrive – snakke – lytte? • Å lese en tekst – skrive en tekst • Å lese en tekst – sette ord på, snakke om • Avgjørende for leseforståelse og leselyst • Å lese en tekst – lytterroller • Å snakke om, skrive – lese andres tekster • Skriftlige tekster: sjangrer? • Muntlige tekster: sjangrer?

35. Lese – skrive: TekstsjangrerØvelse • Fiksjonstekster • Saktekster Hovedsjangrer, undersjangrer og teksttyper? Oppgave: Bruk læreboka og dagliglivets tekster. 1 Sett opp en oversikt/list opp hvilke teksttyper som er aktuelle i faget ditt (eks. bildetekst, annonse, instruksjon, tabell) 2 Hva kan være modellteksten, tekstsjangeren dere jobber spesielt med i faget?

36. Lesenivå 1 Å hente ut informasjonFritt etter Anne-Beathe Mortensen-Buan. ”Arbeid med fagtekster i klasserommet” i ”Å lese i alle fag” LET OG FINN • Finne enkle opplysninger • Forstå hva teksten handler om • Ev. hva den kan brukes til Øvelse, eks fra lærebok? • Let etter … • Finn … • Hvordan forstår du … • Hvor mange … • Hva består teksten av… • Beskriv (H, H,H,H) • Osv

37. Lesenivå 2 Tolke og trekke slutninger LET OG TENK • Sette ord på hvordan deler av teksten henger sm. med helheten • Utdype forståelsen • Sammenholde opplysninger • Finne hovedtema, oppsummere, konkludere • Hva handler deler/avsnitt om? • Hva handler teksten egentlig om? Mellom linjene? • Finner du et resonnement – oppbygging og argumenter? • Hva er å tolke? • Hvordan tolker du teksten – hvorfor slik? • Hvordan forstår du teksten? – Er det andre måter å forstå den på? • Osv.

38. Lesenivå 3 Å reflektere over det en har lest Bruk kunnskap du har fra før og tenk • Eleven utfyller forståelsen med • Egne erfaringer • Egne holdninger • Hva mener du om synspunktene her? • Viser tabellen dette på en god måte? • Brukes den i riktig sammenheng? Hvordan fungerer strukturen/oppbygginga • Hvordan fungerer overskrifta (-ene) • Hva slags ny innsikt har dette gitt • Hva kan du bruke dette til?

39. Elevers læringsstrategier • Norske elever skårer dårlig på dette (PISA) • Virkeligheten er sammensatt, kompleks • Hvordan bygger vi opp leseforståelsen for å se enkeltdeler – og helheten? • Erfaringer?

40. Arbeid med tekster 1Møtet med læreteksten Øvelse Planlegge systematisk leseopplæring 1 Mål • Kompetansemål (ett konkret mål) • Læringsmål (Kunnskaper? Ferdigheter? Holdninger?) • Læretekst 2 Arbeidsmåter: Hvordan tilrettelegger du for lesinga? Sett opp punkter for hvordan du vil gjøre dette

41. Arbeid med tekster 2Hva vet vi om elevenes møte med tekster? • De færreste tenker på hva kapitlet kommer til å handle om • De færreste tenker på hva de vet om temaet fra før • De færreste blar i kap. for å få en oversikt • De færreste leser nøkkelorda på første sida • De færreste ser på bilder, figurer • De færreste ser etter sammenheng mellom de ulike teksttypene (bilde/tekst) • De færreste ser på overskrifta (-ene) • De færreste stiller spørsmål til seg sjøl hva de skal bruke teksten til • De fleste rekner med at de skal svare på spørsmål som nok (?) står på slutten av teksten • De fleste leser fort for å bli raskt ferdig

42. Arbeid med tekster 3Møte med temaet i teksten ”Formål TIP Opplæringen skal bidra til å forebygge ulykker og skader ved å sette fokus på helse, miljø og sikkerhet.” Tema:ulykker på arbeidsplassen Øvelse: • Usensurert brainstorming, minst 5 stikkord • Stikkorda på tavla • Pararbeid: lag kategorier, ”sekker” for disse orda • Sett navn på disse kategoriene • Mange muligheter videre: • Hva venter/håper dere å finne/få svar på i teksten? Formuler • Fordel kategoriene på rekker/grupper: les med tanke på disse • Hva fikk de svar på – ikke svar på? (skrive/snakke?) • Se før – under – etteraktiviteter • Andre forslag?

43. Arbeid med tekster 4Forberedelser til lesing av tekster Læreren tar ansvar for leseopplæring ved å jobbe systematisk, velg ut, vektlegge, synliggjøre Før lesing, ev. klassesamtale om arv og miljø (naturfag, vg1) • Hvorfor skal du lese dette? • Hva vet du om …? • Hva venter du deg av dette emnet …? • Hva mener du om …? • Hva er du nysgjerrig etter å få vite …? • Hva forbinder du med …? • I hvilke sammenhenger har du støtt på …? • Hva vil du spørre om? • Bla i kap., hva består den av? • Hva forteller bilder, figurer deg? • Hva tror du forfatteren vil med teksten?

44. Arbeid med tekster 5I løpet av lesinga Læreren velger ut punkter • Hva noterer du? • Marker viktige steder, formuleringer: ulik markering for viktig, hva du ikke forstår osv . Lag egne koder • Stopp opp for å sjekke forståelsen • Hvilke ord, begreper reagerer du på? • Definer … • Gi eksempler • Forklar … • Hva vil du spørre om? • Hva mener du om …? • Dersom du var den personen, hva ville du ha tenkt, sagt, gjort? • Hva venter du kommer etterpå? • Hva tror du er årsakene til …? • Hva tror du blir konsekvensene av at …?

45. Arbeid med tekster 6Øvelse FRUKOSTDIKTET, Tor Obrestad Kom. Frukosten står på bordet. Hald kring dei blå og kvite tekoppane den brunsvarte kaffien oppislått. Hald den glatte varme glasuren inni loven Pust på den heite væska Før du tar ein forsiktig sup. Slik ja. Og før den søvnige strålevarmen gjennom albogane og magen heilt ned i tærne Som susing i radiatoren og prikking i bein. Du skal få ei gul eggeplomme på brunraudt bacon med oppskåren tomat og persille, du skal få Morgongul gauda med sprutande paprikabitar oppå og kvit loff rista om du ønsker Med oransje plommesyltetøy utan steinar. Kom. Et nå.

46. Arbeid med tekster 7Etter lesinga • Hva vil du spørre om? • Lag et tankekart • Skriv et kort resyme • Gjenfortell med egne ord • Hvilke nye tanker fikk du? • Hva lærte du? • Hva likte du og hvorfor …? • Hva var mest interessant? • Hva har du lyst til a jobbe videre med? Hva vil du ta opp, diskutere? • Hva var det viktigste? • Hva har du ikke forstått og hvorfor ikke? • Hva ble du overraska over? • Hva var rart? • Hva ble du irritert over? • Hvis du var … - hva ville du ha foretatt deg, sagt …? • Hvilke råd har du å gi til …? • Hva har du lært og hvorfor? • Hva blir konsekvensene for deg? • ?

47. Arbeid med tekster 8Nyttige tips • Ikke spør: • ”har alle forstått teksten?”, ”er det noen vanskelige ord?” • Avkodingsferdigheter • Dele opp ord, se pre- og suffikser, bruke kunnskaper, eks • interaksjon, integrere, internett (av inter: blant, mellom, tverr • kriminologi (av logi: vitenskapen om) • Muntlig: • Eleven formulerer forståelsen av ord, av setninger • Elever lager lister over ord (setninger) de ikke forstår • Læreren plukker ut ord elevene vil møte i teksten, skal jobbe videre med • Andre ideer?...

48. Avgjørende for leseforståelseTenke – snakke • Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker når jeg ikke kan høre hva jeg sier?Lewis Carroll, Alice i Eventyrland • En tanke er ikke ferdigtenkt før den er formulert. Alberto Manguel, En historie om lesning

49. Helklassesamtalen – en vekker? En undersøkelse basert på livet i svenske og amerikanske klasserom i 200 timer, Hansen og Simmonsen (1997): • Hvor lang tid tar det fra læreren har stilt spørsmålet til læreren forventer/signaliserer at elevene skal svare? …..? På denne tida skal elevene • høre hva læreren sier • tolke innholdet i det læreren sier • finne ut om hun har kunnskapene læreren er ute etter • begynne å formulere tankene • finne uttrykksform som passer situasjonen • ta enavgjørelse om hun har lyst til å svare • ev. rekke opp hånda • Hva skjer når læreren gir mer tid? 3 sekunder?

50. 1,1 sekund – 3 sek ….? • Flere elever deltar • Stille elever deltar mer – og lærernes holdninger til disse endres • Antall spontane, relevante svar øker • Antall spørsmål fra elevene øker • Svara blir lengre • Færre elever syns de gir dårlige svar • Tenkningen blir mer spekulerende, utforskende • Elevene lytter mer til hverandre • Lærernes spørsmålsstillinger blir mer variert