140 likes | 353 Views
Fra direkte til indirekte styring Hvordan samhandle for å skape et fundament rundt barn, unge og deres familier?. Kick off konferanse - KS Randi Kroken Høgskolen i Telemark 17. september 2013. En utvidet (abduktiv) casestudie. Utgangspunkt i en kommune, 2007-2008. « Åsby kommune».
E N D
Fra direkte til indirekte styringHvordan samhandle for å skape et fundamentrundt barn, unge og deres familier? Kick off konferanse - KS Randi Kroken Høgskolen i Telemark 17. september 2013
En utvidet (abduktiv) casestudie • Utgangspunkt i en kommune, 2007-2008. « Åsby kommune». • Kombinasjon av feltarbeid, intervjuer og dokumentanalyser • Michael Burawoy (1991) formulerte «utvidet casemetode» i opposisjon til «grounded theory».
Historiske betingelser Det norske barnevernet ble opprettet som et resultat av enhetsskolen. For å kunne skape en skole for alle måtte noen barn skilles ut (Slagstad 1998, 2008) Første gang i historien at en stat gikk inn og påtok seg ansvar for barn som samfunnet ikke greide styre Barn rettigheter - et samfunnsvern/solidarietsprinsippet (Fauske 1998) Familien, på linje med staten, styrt ut fra suverenitetsprinsippet og betingelsesløs lydighet (dominans)
Staten griper inn i privat sfære • Mannen som familieoverhode fikk redusert sine rettsstatlige rettigheter • Barn og kvinners rettigheter betraktet som en krenkelse av mannens rettigheter • “Private” områder gjøres til gjenstand for offentlig diskurs og grenser mellom det offentlige og private ble mer uklare
Nedtoning av politisk deltakelse • Barnevernnemna-politisk ledelse av barnevernets arbeid i kommunene (barnevernloven av 1953) • Barnevernloven av 1992 var først og fremst begrunnet i behovet for å skape økt legitimitet i barnevernet, særlig koblet til tvangssakene • Styrke demokratiseringen i relasjonen mellom brukere og profesjonelle
Ansvaret desentraliseres fra politikere til profesjonelle • Kommuneloven - et uttrykk for at ny offentlig styring (New Public management) har slått gjennom i den norske velferdsstaten • Særlig gjeldende fra 1980 årene og fram til i dag. • Barnevernloven rettes mot barns (formelle) rettigheter til hjelp. Kommunelovreformen var snarere for å styrke effektiviteten i staten generelt og kommunene spesielt
«Å holde ramma» • Rådmannen, som administrasjonsjef: Ansvar er å skape balanse og lojalitet til kommunens forvaltning • «Unngå splittelse og forebygge konflikter» …«Et enormt bombardement fra politisk og faglig hold» • «Å holde ramma» en overordnet logikk (Brinchmann, 2009).
Kommunelovens virkninger • Kommuneloven, vedtatt i 1992, den største kommunerevisjon etter 1837 • Trolig mye større virkninger for samhandlingsrelasjonene i kommunen som følge av endringer av kommuneloven enn som følge av barnevernloven • Lovens bestemmelser – større makt over de økonomiske rammevilkår
Økt indirekte styring • Kommunens ledende administrative og politiske nivå sentraliseres • Ansvar for den konkrete hjelpen delegeres kommunens førstelinje • Bernt 2001: Kommuneloven, et uttrykk for et ønske om å bryte ned polysentrien (flerkjerne) i kommuneforvaltningen og kommunepolitikken og trekke trådene sammen tilbake til den politiske og administrative ”sentrallinjen”: administrasjonssjefen, kommunestyret og formannskapet. Særlovsorganer skulle fjernes og kommunen skulle bli ett forvaltningsorgan. Enerådmannssystem ble obligatorisk og de halvautonome etatssjefene ble plassert ved administrasjonssjefens føtter, som en del av staben
Begrepet «indirekte styring» som analyseverktøy • Indirekte styring springer ut av Foucaults (2002) begrep om «gouvernementalité» • Svar på kritikk av et for snevert maktbegrep • Makten som positiv og produktiv, skapt på grunnlag av motmakt. • Indirekte styring – en blanding av en strategisk, fri maktform og dominans
Statlig styring og selvarbeid • Barnevernloven og kommunereformen i 1992 endrer samhandlingsrelasjonene mellom barnevernarbeidere, ledere og politikere på høyere hierarkiske nivåer fundamentalt i kommunene. • Historien om Simon-et produktivt eksempel • Selvteknikker får økt betydning. • Statens økte styring, men også økte sårbarhet?
Den offentlige dimensjon? • Nye «offentligheter» • «Psy-profesjonene» overtar ansvar i intimsfæren • Ansvar privatiseres i offentlig regi • En tradisjonell orden- mannlige verdier, synonyme med offentlige handlinger om å holde orden på økonomi, bygninger etc, mens kvinnene (psy-profesjonene) tar seg av det interne husholdet(Kroken 2012)
Noen dimensjoner – et forsøk på en oppsummering • Makt versus ansvar • Selvutvikling eller selvutbytting? • Alex som eksempel • Legitimitet og mening • Avstand og refleksjon • Kultur og/eller struktur