Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

1. Kan bruk av læringsstrategier gi et kunnskapsløft? Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

2. For å utvikle kompetanse innenfor et fag eller fagområde må eleven (a) ha solid faktisk kunnskap, (b) forstå fakta og ideer i tilknytning til et begrepsmessig rammeverk, og (c) organisere kunnskapen slik at det kan lette gjenfinning og anvendelse. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press. Fundamenter

3. Overfladisk dekning av alle emnene i et fagområde må bli erstattet av en dyptgående behandling av færre emner som tillater at nøkkelbegreper i faget blir forstått… Det må være et tilstrekkelig antall dybdestudier for at elevene skal gripe de definerende begrepene innenfor et spesifikt område i en disiplin. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press. Fundamenter

4. Metakognisjon kan hjelpe barn/elever til å få kontroll over sin egen læring ved å bli bevisste sin egen tenkning innenfor faget og fagområdet. Metakognisjon må integreres i læreplaner, fag og fagområder. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press. Fundamenter

5. Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve nye kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med å legge til rette for livslang læring. Hva sier St.melding nr. 30 (2003-2004) i Kultur for læring?

6. Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten) Og Læringsplakaten?

7. Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle lærings-situasjonen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten)

8. at elevene blir bevisst på egen læring og læringsstrategier gjennom at de uttrykker på mange forskjellige måter hva de kan, hva de har lært og hva de gjorde for å lære. Kan du ikke uttrykke hva du har lært - har du heller ikke lært det! Carol Santa "Lære å lære” betyr:

9. Hvordan kan vi undervise elever hvis vi ikke vet hvordan de lærer? Hvordan kan vi ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring uten å ta hensyn til hvordan elevene lærer? Favoriserer min undervisning en spesiell læringsstil hos mine elever? Kan man sette opp kos mot kunnskap? Er (mer) disiplin svaret på bedre læring? Er udemokratiske regler og merkelige sanksjoner svaret på bedre læring i skolen? Kan utfordrende undervisning ”disiplinere” elevene? Utfordringer

10. “We learn more by looking for the answer to a question and not finding it than we do from learning the answer itself.”Lloyd Alexander (1924 – 2007) Hva vil/ønsker vi?

11. Respektere elever Riktig/reell feedback Være forberedt Lage en positiv atmosfære Gi problemløsningsoppgaver Bygge opp selvtillitt Gi utfordrende oppgaver Være engasjert Ha fokus på nøkkelbegreper

12. Alle forsøk og endringer med fokus og vekt på å øke læring, vil mest sannsynlig ha effekt Hundretusen vis av slike læringsforbedrende opplegg introduseres med angivelig stor effekt De fleste har lite verdi, fordi læringen er av midlertidig karakter Det er de varige effektene vi er ute etter 95% av det vi gjør annerledes i en klasse, har positive effekter for læring

13. Influences on Student Learning by Prof John Hattie, 2003 “In my research of more than 500,000 studies, I have found that the teachers expertise, not only the teacher themselves, that makes the difference for the students learning process” Nøkkelfaktorer for læring Detmåværeutfordrende (elevenemåstrekkesegetternyviten) Detmågisreell feedback Dyprepresentasjonavnøkkelbegreper “These factors classify for 80 % and are probably sufficient enough to point out the main differences between the expert teacher and teachers with experience.” John Hattie

14. Not everything that counts can be counted, and not everything that can be counted counts Sign hanging in Einstein's office at Princeton

15. Lærings og praksis soner Øvrelæringsgrense Lærings sone Kompetanse Praksis sone Kunnskap (automatisert)

16. En læringsstrategi består av en rekke læringsoperasjoner (Helstrup 2005) Eleven må vite hvilke strategier som er effektive i forhold til lærestoffet og oppgavens egenart Hva er egentlig læringsstrategier?

17. Læringsstrategier er prosedyrer eller teknikker som den lærende kan bruke for å gjennomføre en oppgave (learning task). Noen læringsstrategier kan observeres, som å ta notater eller lage grafiske fremstillinger, mens andre læringsstrategier er mentale prosesser og kan derfor ikke observeres. (min oversettelse, Chamot 1999) Hva er egentlig læringsstrategier?

18. Læreren kan få innsikt i elevenes mentale prosesser ved å diskutere deres tilnærminger til spesielle læringsoppgaver. Disse samtalene hjelper ikke bare læreren til å forstå eleven bedre, de hjelper også eleven til å forstå seg selv bedre som lærende. (min oversettelse, Chamot 1999) Learning to learn

19. Det finnes flere måter å kategorisere læringsstrategier: Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier) Organiseringsstrategier Forståelse og kontroll Strategier er ofte mer virkningsfulle når de brukes i rette kombinasjoner (Chamot) En sak er å lære en strategi, en større utfordring er kanskje å lære elevene i hvilke sammenhenger denne strategien er hensiktsmessig Den pedagogiske utfordring

20. Hukommelses-strategier • Grunntallet for den naturlige logaritme: 2,718281828 – å huske dette tallet er som 2.7 Ibsen Ibsen • ”Lille Grimme Arne Trenger Ris” • Snakk sammen to og to om viktigheten av å kunne fakta. Gi noen eksempler

21. Utdypingsstrategier • Eleven konstruerer relasjoner mot noe han kan fra før • Kunnskap må organiseres i vårt mentale system for at vi skal være i stand til å gjenkalle kunnskap i passende situasjoner • Eks.: Atomenes oppbygning har noen likhetstrekk med solsystemet – hvor langt kan denne sammenligningen være riktig å bruke? • Når går det over til å bli misoppfatninger

22. Forståelse og kontroll • Forståelsesovervåking: Hvor godt forstår eleven det man forsøker å lese eller å skrive om? • Å overvåke egen forståelse: metakognisjon • Kontroll: a) Etter at eleven har utført en regneoperasjon – eller b) strategisk oppmerksomhet – personlige mål

23. Finnes det snarveier til læring med forståelse? • ”Mot i brystet – vett i pannen…” • ”Øve, øve jevnt og trutt…” • Hva om en elev ikke behersker avkoding av ord, eller sliter med å forstå innholdet i tekster som leses

24. Få elever hadde fått systematisk opplæring i strategibruk, og om lag en fjerdedel mente at de ikke behersket de ulike arbeidsmåtene godt nok til å kunne bruke dem (Wennevold i Imsen, 2005:319) Elevene: dårlige i bruk av strategier?

25. Hvordan leder lærere klasseromssamtalene? (Klette) Individualisering av læringsarbeidet på bekostning av fellesskapet, ”jungelens lov” ?(Imsen) Hvor er læreren? (Haug) Setter lærere faglige krav? (Herzberg) Evaluering av reform-97

26. Norske elever rapporterer om mindre vektlegging av læringsstrategier enn gjennomsnittet i OECD (Kjærnsli mfl 2004:244) Fra PISA 2003:

27. Eksempler på strukturelle grep i læringsarbeidet Logg – øve metalæring, refleksjon Lærerstyrt samtale – modellæring Ulike fagvurderinger for å strukturere arbeid – hjelp i tilpasset opplæring Elevsamtaler, forberedte Læringsstrategier og struktur

28. Læringsoppgavens krav og tidsbegrensning Kunnskaper og ferdigheter Lærerforventninger/oppfatninger • Kunnskap om: • -jeg selv som lærende • Faglige oppgaver • Læringsstrategier • Faglig innhold • Læringskontekst Ferdighet i: -bruk av læringsstrtegier (repetisjon, organisering, elaborering og overvåking) Sosial kontekst/ støtte LÆRENDE PERSON • MOTIVASJON: • Å sette seg og å bruke mål • -framtidsperspektiv • Orientering mot mestring • Forventning om mestring • Attribusjon til strategisk innsats • Positive følelser • Interesse, verdier og innstillinger SELVREGULERING: -tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning( målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av føleleser, motivasjon, konsentrasjon og forståelse Tilgjengelige ressurser

29. What did you learn in school today? What did you learn in school today, dear little boy of mine? I learnd that Washington never told a lie I learned that soldiers seldom die I learned that everybody’s free That’s what the teacher said to me And that’s what I learned in school today That’s what I learned in school (Tom Paxton)

30. Gjennom faglogger hjelper vi elevene til å utvikle metaspråk om egen læring (Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg) God i forhold til forespeiling, igangsetting, underveisvurdering og egenevaluering Hjelp til å lære elevene hensiktsmessige strategier Oppfølging Jeg skriver, ergo forstår jeg

31. Hvordan kan strategikunnskap hjelpe deg til å lære? Hvordan kan selvinnsikt hjelpe deg til å lære? Hvordan kan oppgavekunnskap hjelpe deg til å lære? Hvordan kan fagkunnskap hjelpe deg til å lære? Hvordan kan kunnskap om konteksten hjelpe deg til å lære? (Weinstein,1998) Hvordan lærer du?

32. Fra Nasjonale prøver 2005, 7. trinn1. Look at the picture, what do you see?

33. Oppgavekunnskap 3. DO TASK a) OR b) a) Write a text, 3 or 4 paragraphs. Start with the sentence “One day when I came home from school, I found the front door wide open.” Give your text a title. b) Write your own text, 3 or 4 paragraphs, using this picture.

34. Tilrettelegging av læringsarbeid og bruk av strategier krever tydelige lærere som kan lede klasseromssamtaler, som tør å stille faglige krav og som kan bruke både kollektive og individuelle læringsarenaer. Lærerrollen og strategier

35. Dersom vi skal kunne snakke om læringsstrategier, må vi kunne fortelle elevene hvordan vi selv bruker ulike læringsstrategier i et språk som den enkelte elev forstår. Hvordan forklarer vi andre hvilke strategier vi bruker? Hvor bevisst er vi på hvilke strategier vi bruker? Bruker vi de samme strategiene i matematikk som i språkfag? Et språk for læring?

36. Kompetansemål etter 2. årstrinn: Bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster (Skriftlige tekster) 7. trinn: Bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo. Kunnskapsløftet

37. Stimulere elevene og lærlingenes/lærekandidatens til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærerkandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Læringsplakaten

38. Demonstrer strategibruk for elevene Gjenta regelmessig, la det bli rutine La elevene øve seg på å bruke strategier over tid Be elevene fortelle hverandre/skrive hvordan de bruker strategier Snakk med elevene om hvordan de gjør det, og hva som er vanskelig/lett Læreren som modell

39. Det demokratiske budskap, vi skal lære elever også til å bli kritiske, selvstendig tenkende og med mulighet for å lære for livet Ved å gi dem strategier for læring, et redskap for å lære, kan vi kanskje gi dem et bedre utgangspunkt for et kunnskapsløft? What did you learn in school today?

40. Et eksempel om lyd • Klassen skal begynne på temaet lyd i naturfag • Kompetansemål for: • 7. trinn: Elevene skal kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd

41. Hva er lyd? Hvordan oppstår lyd? Opphenting – skape nysgjerrighet Hvordan brer lyd seg i rommet? Hvordan kan du stoppe lyd?

42. Øret Lydbølger er fortetning/fortynning av luft

43. Lydbølger

44. Vi hører toner fra 20 Hz – 20 000 Hz. De laveste frekvensene kalles bass-toner og de høye diskant-toner. En enstrøken-a er en tone med frekvensen 440 Hz. En oktav betyr en fordobling av tonehøyden. Høye og lave toner

45. Læring kommer ikke av seg selv Læring forutsetter arbeid Betydningen av å arbeide ut fra tydelige læringsmål I læringsprosessen er det viktig med struktur, oversikt og forenkling Læring skjer i samspill med omgivelser hvor kompetente andre er viktige for å videreutvikle elevens allerede eksisterende kunnskap Viktig om læring

46. Hva er formålet med lesinga? For å lære For å gjøre For å oppleve Gjør lesinga mer effektiv! Gjør eleven bevisst på hvorfor han leser. Lesestrategier

47. Læresamtale (To og to elever snakker sammen om hva de vet om temaet på forhånd. Ca 3 min.) Læringslogg (Elevene kan skrive ned det de vet om temaet på forhånd. Ca 3 min.) Fri assosiasjon (Ustrukturert tankekart på tavla) Strukturert tankekart lages felles på tavla Lag en oversikt over lærestoffet/evt. kapitlet: Antall sider, overskrifter, illustrasjoner, margtekster, oppsummering, o.l. før en begynner på selve gjennomgangen/arbeidet. Lese for å lære

48. Eksempel: MatematikkNytt kapittel: Brøk Legge sammen to brøker med lik nevner Gjøre blanda tall om til brøk Brøk Legge sammen to brøker med ulik nevner Gjøre en brøk om til blanda tall

49. Følge en instruks Følge punkt for punkt, gjør det du blir bedt om Være nøyaktig, ikke hopp over viktige ledd i instruksen En må forstå alle ordene i teksten Lese for å gjøre

50. Bevisstgjøre elevene om tekstlige strukturer Viktige stikkord for alle tekster: Hvor? Hvem? Når? Hva? Lese for å oppleve