1 / 24

BETYDNINGEN AV ET GODT LÆRINGSMILJØ .

BETYDNINGEN AV ET GODT LÆRINGSMILJØ. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. NARVIK Onsdag 29.09 – 2010. Erik Nordgreen – Lillegården kompetansesenter. TRE SENTRALE KOMPONENTER. Relasjonskompetanse

esben
Download Presentation

BETYDNINGEN AV ET GODT LÆRINGSMILJØ .

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. BETYDNINGEN AV ET GODT LÆRINGSMILJØ. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. NARVIK Onsdag 29.09 – 2010. Erik Nordgreen – Lillegården kompetansesenter.

  2. TRE SENTRALE KOMPONENTER. • Relasjonskompetanse • Klasseledelse • Faglige/fagdidaktiske ferdigheter En påstand: Trivsel og helse henger sammen med skolefaglige prestasjoner.

  3. WHAT ARE WE BUILDING? • .

  4. LÆRINGSPYRAMIDE KONSEKVENSER . STRUKTUR ROS, OPPMUNTRING, BELØNNING. RELASJONER

  5. ETIKK-TAKK • Relasjon som instrumentelt redskap. • Er noe ”godt i seg selv?” Ann S. Masten Distinguished McKnight University Professor Ph.D., 1982, University of Minnesota Competence, risk, and resilience in development • Håp, forventninger og tillit skaper læring.

  6. Hvem er dette….? .

  7. Hva er en skolekultur? • En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolens ethos eller klima. • Kulturen bærer gruppens kollektivt aksepterte løsninger videre til nye og uerfarne medlemmer. • Rent fysisk er læreren ofte alene. Psykisk er læreren aldri alene. Kulturen gir en levende kontekst for lærerens utvikling og måte og undervise på.

  8. Ulike skolekulturer (Hargreaves) • Fragmentert individualisme • Isolasjon og privatiserte lærere • Beskyttelse mot innblanding utenfra • Utrykk for usikkerhet, angst og frykt for å bli målt • Balkanisering • Identitet knyttet til en gruppe • Lav gjennomtrengelighet og høy stabilitet • Lite kollektiv gjennomføring og statusforskjeller mellom grupper • Påtvunget kollegialitet • Administrativ regulering for å skape kollegialitet, tid og sted, obligatorisk deltakelse • Kunstige grep som kan kvele ekte ønsker

  9. Skolekulturer (forts.) • Samarbeidskultur • Felleskap, tillit og støtte som betyr noe i det daglige arbeidet • Nært samarbeid med løpende utvikling • Utviklingsorientering, frivillighet og stor innsats • Bevegelig mosaik • Fleksibelt og dynamisk samarbeid • Tilhørighet i ulike grupper, utfordrende samarbeid

  10. Skolekulturens innhold • Innholdet består av alle holdninger, verdier, vaner, antagelser og måter å gjøre ting på som en bestemt gruppe lærere er felles om. • Å være felles om noe er både en implisitt og eksplisitt konsensus. En slik konsensus er vesentlig i alle organisasjonskulturer.

  11. To typer handlingsteorier Offisielle handlingsteorier: • Det vi muntlig eller skriftlig hevder at vi skal gjøre. • De uttalte handlingsteoriene fungerer som offisielle "kart". • Men det bedriften sier den står for behøver ikke å vise seg i dens faktiske handling. Bruksteorier: • Dette er det vi i virkeligheten gjør; våre anvendte handlingsteorier eller bruksteorier. • De kan være andre enn de uttalte teoriene, fordi den enkelte konstruerer sine egne representasjoner av organisasjonens uttalte teorier. (Argyris og Schön, 1978)

  12. Praksis i klassen Daniel Stern:Affektiv inntoning. Menneskers intimsone. Tangentmetoden. Tiltak og strategi.

  13. Paulo Freire. • De undertryktes pedagogikk. • Definisjonsmakt • Engasjement HUMANISERING DEHUMANISERING

  14. FINN SKAARDERUD ”Det undrer meg mye hvordan forestillingen om det selvstendige individ har oppstått. De eneste selvstendige individer jeg kjenner er muligens autister.” Finn Skaarderud.

  15. Ulike teoretiske perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekst Læringsmiljø Undervisning Relasjoner Venner Uvenner Hjemmeforhold System Eleven i samspill med de ulike sosiale systemene. Omfatter alle de tre perspektivene. Aktør Elevens virkelighetsoppfatning, selvoppfatning og mestringsstrategier Individ Elevens individuelle forutsetninger, Stabile karaktertrekk

  16. TRIANGULÆRE RELASJONER PPT, Barneverntjeneste Læringsmiljø Elever Hjem SKOLE

  17. SLIDING DOORS. Gerald Patterson: «Coersive circles» «Tvingende Samhandlingsmønstre»

  18. Metaanalyser av elevenes læringsutbytte (Hattie, J. (2009): Visible learning) • Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring • 0.00 – 0,19 ingen effekt • 0.20 – 0.39 liten effekt • 0,40 – 0,59 middels effekt • > 0,60 stor effekt

  19. Betingelser tilknyttet skolenivå og organisering har blitt tillagt overdrevet betydning l

  20. Læreren og elevenes læringsutbytte

  21. Læreren utgjør en forskjell (Hattie 2009) • Faktorene tilknyttet læreren og undervisningen har en gjennomsnittseffekt på 0,68. • Læreren har den mest kraftfulle innflytelsen på elevenes læring og utvikling og de viktigste faktorene er:

  22. POENGET • .

  23. Referanser • Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. • Nordahl, T. og Dobson, S. (red) (2009): Skolen og elevens forutsetninger. Om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning. Vallset: Opplandske bokforlag.

  24. TUSEN TAKK!

More Related