250 likes | 418 Views
Utfordring: Er fagbrev viktig i fiske og fangst?. Tema:. Klargjering av spørsmål. Korleis skjer rekrutteringa? Kva er behovet? Kva skjer i høve til samfunnet. Kvifor er det berre havfiskeflåten som har lærlingar? Kva har kystfiskeflåten tenkt å gjere for å dekke sitt behov?
E N D
Tema: • Klargjering av spørsmål. • Korleis skjer rekrutteringa? • Kva er behovet? • Kva skjer i høve til samfunnet. • Kvifor er det berre havfiskeflåten som har lærlingar? • Kva har kystfiskeflåten tenkt å gjere for å dekke sitt behov? • Samarbeid mellom fiskerifagleg opplæringskontor.
Fiskebåten som framtidig arbeidsplass. Den største endringa er funnet av olje og gass. Forskjellen er at det er ulik grad av påverknad, men oljenæringa kjem for fullt fart nordover langs kysten. Energibehovet gjer at ein truleg ikkje klarer å stoppe det. Konkurranse om arbeidskraft vert framtida!
Samfunnsansvaret • Fiskerinæringen er i dag nærmest alene om å ha ansvar for bosetting og sysselsetting i nord og langs kysten
Samfunnsansvaret • Fiskerinæringen må få effektivisere seg ytterligere for å møte konkurransen fra petroleumsnæringen • Petroleumsnæringen må samtidig ta en større byrde i forhold til dette samfunnsansvaret
Bærekraftig ressursuttak og rein mat er stikkord for sjømatnæringa i framtida. Greier vi å utnytte dette i høve til moglegheitene ?
Kva skjer med fiske og fangst lærlingane? Kva posisjonar har dei, og kvar jobbar dei? Kor mange er utdanna? • 10 styrmenn • 20 % er i arbeid som fiskarar • 20 % er i næringa utan fagbrev • 40 % tek vidareutdanning og starter i utanriks eller offshore • 10 % avbryt læretida. • Kva vil ein med fagbrevordninga?
Kva skjer i rekrutteringa til fiskaryrket ? • Konsolidering og samanslåing av rettar til fisket. • Oppkjøp • Samarbeid • Forgubbing • Kven skal ta over? • Kva for kompetanse skal dei ha? • Mannskapsbehovet? Pensjonsproblematikken? • Ny kunnskapsproduksjon krev nye utdanningsmetoder.
Tal på lærlingar og mannskapsbehov er vanskeleg å definere, ein situasjon med kvoter og kamp om knappe ressursar. • Tal på fiskarar: • Det vert utdanna 120 lærlingar i fiske og fangst i året. • 40 % av fiskarane er over 50 år. (ca 4500) • Skille i behov mellom flåte grupper. • Konkuranse kontra andre yrke/bransjer. • Mannskap eller sertifisert personell? • Utfordringar i høve til læring av”sjømannskap” og nyrekruttering. • Ein reduksjon i talet på fiskarar og farty stiller krav å overføre kunnskap. • Auka snittalder hjå fiskarane gjev næringa ei utsetjing,men eit enno større problem for kunnskapsoverføring.
I kva for tidshorisont vil ein rekne med å få balanse i mellom tal på søkjarar og bransjen sitt behov? • Kort analyse for no-situasjonen er: • I dei næraste åra vil medlemsbedriftene stå utan lærlingar til læreplassane sine, og dei vil måtte finne andre løysingar med utanlandsarbeidskraft. Over tid vil nettverket av lærebedrifter og opplæringskontor kunne smuldre bort. Den dagen ein får søkjarar, vil ein måtte starte på nytt. • Kunnskap om læreplanar og kunnskapsløftet vert ikkje teke inn i bedriftene i så stor grad som ynskjeleg, så lenge ein ikkje har lærlingar. Ein vil då få mindre grunnlag for å drive ein rekrutteringspolitikk.
Korleis auke interessa til Fiske og fangst og Akvakultur som utdanning? • I dag er det få incitament til å ta fagbrev. • Næringa har sjølv skote seg i foten, med å ikkje tore å stille krav. Dermed kan alle snuble inn i næringa. Vegen ut er og rimeleg enkel. • Fiskeri vert ein rekrutteringsveg mot andre yrke, og monopol på arbeidskraft er ikkje mogeleg. • Konsesjonar og eige fartøy er i dag ei kostbar vare. Medan ein elektrikar krev fagleg godkjenning er det ingen slike for fiskarar. Kapital betyr meir enn kunnskap ved slike høve. • Oppdrettsnæringa har krav om fagutdanning for å få konsesjon. Fiskarane har ingen krav for å eige båt og fiske.
Daglege oppgåver i fiskaryrket må forsterkast både i skule og bedrift. • Generell fartøybehandling med kjennskap til ulike typer dekksmaskineri, fiskeforedlingsmaskiner og kjøle- og fryseutrustning om bord • Brovakt basert på godt sjømannskap • Bruk, oppbygging, vedlikehold og enkel reparasjon av ulike typer fiskeredskaper • Grundig kunnskap og ferdigheter i kvalitetsbehandling av fisk • Sikkerhetstiltak i form av førstehjelp, brannvern og redning i henhold til internasjonale regler og HMS
Hovudtrekk i samfunnsutviklinga Eit oversyn over aktuelle problemstillingar knytt til endringar som skjer i samfunnet.
Tidsklemma: Endret livsstruktur 10 20 30 40 50 60 70 1960 10 20 30 40 50 60 70 80 1990 Tidsklemma
Trender: Vi skal fylle mange roller og fleire er unge i ei lengre tid.
Tidsklemma Vi jobbar kortare del av livet Stressar meir, jobb og fritid går over i kvarandre Er ikkje fullt fri i fritida, og har ikkje skilte roller for fritid og arbeid Før var folk mellom 25 – 70 år i arbeid, løna eller uløna No er 1/3 av oss i uløna permisjon, studerer eller har etterutdanning eller er førtidspensjonerte Skal du raskt gjennom til ei utdanning, eller gjere mykje anna på veg mot jobb?
Dei faste kjønnsrollene er i endring. • Jentene er vinnarar i skulesystemet. • Gutane har tradisjonelt greidd å få jobb utan utdanning. Men i mange høve slit dei i høve til eit feminisert skulessystem, og finn lite praktiske oppgåver. • Jobbmarknaden er og i endring, og fleire gutar må prestere for å få jobb. Tidlegare fekk dei omtrent jobb uansett, fordi dei hadde fysisk styrke. • Status er i dag knytt til eit forbruk av varer og tenester, som er meir retta mot nyting og oppleving. • Tradisjonelle rollefordelingar er ikkje så viktig for jentene ved val av bustad, partner og arbeid. • Særleg jentene søkjer fridom for val. • Teknologien har endra seg i høve til alle felt. Særleg tydeleg er biletet innanfor kommunikasjon.
Karriere? • Vi treng 24 nye fiskarar kvart år. • Vi har eit mål om 18 styrmenn og/eller maskinistar i vår region kvart år. • Vi gjev også stipend til teknisk fagskule, og tilbyr kadettplasser. • Vi tilbyr skuleturar, utanlandsopphald med stipend og ”sosiale arrangemnet for elevar”
Grunnpraksis Fiske og Fangst Kvalitetsikring: Moglege feil og utbytte Råstoff- behandling Reiskaps- behandling Arbeidsutførelse Maskiner Organisering av arbeidet Råstoffbehandling: Bløgging Sløying Vasking Ising Kjøling (RSW) Lagring Innfrysning Råstoffet: Vurdering av : Kvalitet Sortering Bruksmåte Helse, Miljø og sikkerhet: Helse- og verneteneste Ulykkesførebyggande tiltak Ergonomi Etikk Forureining Redskapsarbeid: Montering av not og trål Reinskjering av nett Bøting, eving og annan reparasjon av reiskap Aktuelle knopper og stikk Øyespleis og kortspleis Fordjuping: Sjømannskap: Vedlikehald av fartøy Behandling av dekksmaskineri Fartøykjennskap Sikkerheitsutstyr Styring samt utføre kommando Rigging av leider Glatte dekk Driftsform: Ringnot Flytetrål Trål Snurrevad Line Garn Ombordproduksjon Snøre og teinefiske.
Grunnpraksis Akvakultur Kvalitetsikring: Moglege feil i drift Behandling av fisk. Arbeidsutførelse Maskiner og anlegg. God hygiene og sjukdomsførebygging Rømning. Råstoffbehandling: Bløgging Sløying Vasking Ising Dødfiskhåndtering. Ensilering. Dagleg tilsyn: Foring Observasjon av trivsel og vekst. Helse, Miljø og sikkerhet: Helse- og verneteneste Ulykkesførebyggande tiltak Ergonomi Etikk Forureining Redskapsarbeid: Enkel reperasjon av not. Bøting, eving og annan reparasjon av reiskap Aktuelle spleisar, knopper og stikk Notskift og reinsing av nøter. Fordjuping: Sjømannskap: Vedlikehald av fartøy Bruk av dekksmaskineri Fartøykjennskap Sikkerheitsutstyr Glatte dekk Driftsform: Matfisk Settefisk Marine artar Laksefisk Andre artar