Hvordan legge til rette for nye muligheter for ergoterapi?

1. Hvordan legge til rette for nye muligheter for ergoterapi? Presentasjon av utviklingsprosjektet HjemRehabilitering

2. HjemRehabilitering Utviklingsprosjekt i Bærum kommune startet i mars 2000 (prosjektleder ansatt november 1999) og avsluttet desember 2002 Bevilget midler til 7 stillinger, prosjektleder, 3 ergoterapistillinger og 3 fysioterapistillinger. Prosjektet hadde nedslagsfelt i et område i kommunen

3. Prosjektets overordnede mål: Å vidreutvikle og drive hjemmebasert rehabilitering som er kvalitativt god. Tilbudet skal gi brukere mulighet til å bo i eget hjem så lenge det er ønskelig og mulig samt å øke den enkeltes livskvalitet

4. Prosjektets målgruppe: Personer med somatiske/fysiske funksjonsproblem med behov for målrettede tiltak for å gjenvinne eller oppnå et optimalt fysisk, psykisk og sosialt funksjons- og mestringsnivå. Brukere med demensproblematikk, brukere der psykiske problem er grunnlidelse, brukere med kun pleie- og omsorgsbehov og brukere der det kun er aktuelt med enkelttiltak ble ikke inkludert

5. Bakgrunn for prosjektet Bærum kommune hadde i flere år vært opptatt av å forebygge utviklingen av omfattende pleie- og omsorgsbehov blant eldre. Bærende prinsipper for kommunen var brukerorientering og LEON prinsippet Problemstillingene som ble henvist til ergo- og fysioterapistjenester ble stadig mer komplekse og omfattende Seksjon rehabilitering hadde lenge fremmet betydningen av å prioritere rehabilitering i større grad enn det hadde vært mulig å gjøre innen eksiterende rammer

6. Utfordringer: Framtiden må møtes med behov for flere tjenester og ingen økning i ressurser Ubalanse mellom rask medisinsk utvikling og disponibel økonomi Kvaliteten på rehabilitering og pleie- omsorgstilbud må økes Det må stimuleres til omstilling i tjenesten, til mer effektivitet og bedre utnyttelse på alle nivå uten at dette skal gå ut over kvalitet Kommunen blir pålagt flere oppgaver og ansvarsområder. Dette krever endring og utvikling av tjenestetilbudene Nye lover og forskrifter stiller større krav til innholdet i tjenestene kommunen skal yte til sine innbyggere Demografiske endringer med betraktelig økende andel eldre over 80 år fordrer strategier for å forebygge utviklingen av omfattende pleie- og omsorgsbehov og utsettelse av behov for sykehjemsplasser

7. Nyvinning innen medisinsk teknologi og kunnskap gjør at flere overlever alvorlig sykdom og skade Flere yngre med store funksjonshemninger øker behovet for fleksible og alternative tilnærminger og tilbud Antall og kompleksiteten på henvendelser til Seksjon Rehabilitering er stadig økende, hvilket stiller krav til nye tilnærminger og prioriteringer Sykehusenes oppgaver blir mer rettet mot akutte medisinske oppgaver og innleggelsestiden reduseres, dette resulterer i at kommunen må endre sin praksis og kompetanse I lov om helsetjenester i kommunen (1984) er medisinsk rehabilitering en av 4 likeverdige oppgaver, flere evalueringer konkluderer med at rehabilitering er et forsømt område.

8. Politiske dokument Eldremeldingen 1998, vektla betydningen av å satse på rehabilitering som en viktig strategi for at eldre kan bli boende hjemme så lenge det er ønskelig og forsvarlig. St.melding nr 21, 1998-99 ”Ansvar og meistring mot ein heilskapelig rehabiliteringspolitikk” kommunen hadde et basisansvar for rehabilitering. I kommunens handlingsprogram 1999 ble det vedtatt å sette av midler til et utviklingsprosjekt for å prøve ut om økt satsning på rehabilitering hadde noen effekt Samtidig ble det utarbeidet en rehabiliteringsplan (politisk godkjent i 2000)

9. Organisering Styringsgruppen bestod av seksjonssjefer for institusjoner, hjemmebaserte tjenester, servicekontor, rehabilitering og prosjektleder Referansegruppen bestod av personer fra undervisnings- og forskningsmiljøer innen helsefaglige områder.

10. Underveis Tre halvårsrapporter ble utarbeidet Ting tar tid Tid for å prøve og feile Mange bekker små gjør en stor å Underveisevaluering vinteren 01/02 utført av SINTEF Januar 2003 rapport ferdig ”Investert tid gir resultater”

11. Konklusjon: Kostnadsanalyser viste at det ville vært et klart potensial for en økonomisk effektiviserngsgevinst ved å satse på hjemmebasert rehabilitering Viktige erfaringer, kompetanse og påvist effekt bør vidreføres i kommunen Det ble opprettet tre team, bestående av sykepleier, ergo- og fysioterapeut. Denne modell ble valgt da det er viktig at erfaringer, metoder og kompetanse integreres nærmest bruker i nært samarbeid med sentrale samarbeidspartnere.

12. Veien videre: Evaluering nov 2008 Evalueringenhar belyst følgende områder: Dagens oppgaver – er disse i tråd med brukernes behov og samarbeidspartnernes forventninger Fagsammensetning, trenger man andre faggrupper for i imøtekomme brukernes behov Gis det tjenester med god kvalitet Er det andre brukergrupper som burde få tjenester fra rehabiliteringsteamene Medfører innsatsen til rehabiliteringsteamene raskere utskrivninger Samarbeidspartnerne og brukere/pårørende gir uttrykk for at de er svært godt fornøyd med ordningen og rehabiliteringsteamenes innsats. Bl.a. blir det påpekt at rehabiliteringsteamene er stabile og har høy kompetanse. Brukere og pårørende gir positive tilbakemeldinger og teamene oppleves som en god ressurs både for brukere og samarbeidspartnere i rehabiliteringsprosessen. Teamene er blitt et viktig bindeledd mellom institusjonene og hjemmesykepleien. Teamene blir sett på som en effektiv utnyttelse av rehabiliteringsressursene, og dette medfører at rehabiliteringen blir fleksibel og det er lettere å motivere pasienter og pårørende til å reise hjem.

13. Det oppleves trygt for beboer og pårørende at representanter for teamet er med på samarbeidsmøte før utskriving samt at teamenes medlemmer har god kommunikasjon. Ved å bruke teamene oftere i flere saker kan man få frigjort flere korttidsplasser tidligere.

14. Utarbeidet handlingsplan på bakgrunn av evalueringsrapporten. Et aktivt dokument • Teambygging • Samarbeidspartnere skal vite hvilke brukergrupper teamene skal yte tjenester til • Sikre gode overføringer • Behov for andre faggrupper inn i teamene – kontaktpersoner • Sikre likt tilbud og tjenesteutøvelse fra teamene – kartleggingsverktøy