Oppsummering HIS 3410 Bedriften

1. Oppsummering HIS 3410 Bedriften

2. 3.timer Tidslinje Emnene Eksamen Kronologisk eller Tematisk Konkurranse Spørsmål?

3. …baklengshistorie

5. Emne nr: 12., 11 og 10 12. Staten og bedriften (2) 11. Innovasjon og samfunn (2) 10. Hvordan skapes og utvikles bedrifter (1)

6. 12. Statens rolle i den økonomiske historien Under merkantilismen, hierarki og ”Good trade” Etter Adam Smith, 1776 Nattvekterstaten Spredningen av den 1. industrielle revolusjon, GB 1850 Økt proteksjonisme før og etter 1. verdenskrig Tvunget liberalisering og gjenoppbygging etter 2. verdenskrig, gullalderen 1950-70 1971 og 73, stagnasjon og nye betingelser Fra 1980 økt tro på markedet Forsterket etter Berlin-muren og Sovjet-imperiets fall 1989/1990 Fra 1990-tallet nettverk og klynger Statens rolle etter Lehmann Brothers 15. september 2008 og ”finanskrisen”, nasjonale tiltakspakker, Keynes og/eller nasjonalisme?

7. 12. Staten og bedriften Den nordiske modellen Klassekompromisser i mellomkrigstiden E.2VK velferdsstater Sikkerhetsnett Blandingsøkonomi Sterk eiendomsrett Blandingsøkonomi Tillit Politisk konsensus Sammenpresset lønnsstruktur Flexisecurity Sejersted: Demokratisk kapitalisme WTO

8. 11. Næringsklynger (clusters) Schumpeter II, institusjonalisering av innovasjoner Det kan ses på som en fleksibel spesialisering. De små bedriftene erstatter på en måte storbedriften, fordi de til sammen utgjør en stor enhet. Silicon Valley Norske klynger: Høyteknologisk næringsklynge i Kongsberg/ Vestfold-området, Turisme indre Østlandet skipsindustri på Vestlandet og Sørlandet. Klynger kan også omfatte miljøer innenfor flere land.

9. 11. Ny norsk næringspolitikk Før: Statlige satsing på sektorer og bedrifter Nå: Identifisere, skape og stimulere innovasjonssystemer og/eller næringsklynger Innovasjon Norge sentral i dette arbeidet Militærindustrielle kompleks vs ”et olje-industrielt kompleks” eller ”et shipping-industrielt kompleks”? Hvem er hersker og hvem er tjener av stat og bedrift?

10. 10

11. Emne nr: 9., 8. og 7. 9. Bedriften og globalisering (4) 8. Eierskap og styring (3) 7. Hvem leder bedriften? (5)

12. 9: Globalisering Globalisering kan ses som en prosess der verden knyttes tettere sammen gjennom reduksjon av hindringer for samkvem mellom mennesker. Prosessen har økonomiske, teknologiske, rettslige, kulturelle og politiske dimensjoner. På det økonomiske området dreier globalisering seg om nedbygging av hindringer for bevegelser av varer, tjenester, kapital og personer og økt omfang av slike bevegelser. Vi er inne i den andre globaliseringsprosessen som begynte å skyte fart i industrilandene rundt 1950. Fra 1950 til 2000 ble verdens produksjon av varer og tjenester seksdoblet Verdenshandelen er blitt atten ganger større. Fra midten av 1980-tallet har det vært en sterk vekst i grense-overskridende kapitalbevegelser. 12

13. 9. Drivere av globalisering Nytt økonomisk paradigme (nyliberalistisk ideologi) Spredning av internasjonale styringsmodeller og regulering Spredning av finans og kapital Spredning av IKT Sosiale og kulturelle tilnærminger

14. 9. Multinasjonale selskaper Enkelte bedrifter i noen bransjer investerer i utlandet for å tjene penger Koordinering og kontroll kan foregå flere steder innen et land eller også utenfor Avstand kombinert med ulike systemer av forretningsdrift, politikk og lover Overføring av ideer og ferdigheter mellom land Betydningen for landet av å ha utenlandskontrollerte firma FDI og OLI

15. 9. FDI og OLI Foreign direct investment (FDI) FDI er et instrument rettet mot å få kontroll over verdiskapningprosesser i utlandet Multinasjonale selskaper starter med en FDI Direct (direkte), som skiller det fra porteføljeinvesteringer (finansielle) 15

16. 8. Eierskap og tre industrielle revolusjoner 1. industrielle revolusjon Eieren var driver, leder og nyskaper 2. industrielle revolusjon Eierrollen viktig, men ble spredt. Lederen kommer og er driver og nyskaper 3. industrielle revolusjon Eierrollen rehabiliteres, samtidig som lederrollen forblir viktig og kompetente ansatte blir viktigere enn før

17. 8. Organisasjonsstruktur - M Multidivisional Form (M-form) Utviklet av Alfred Sloan, adm. dir. i GM 1924 Inndelt i divisjoner/forretningsenheter Division can be built regionally, business-functionally, in product-oriented way, or even in a mixed way. Every division has its own functions such as purchasing, service providing.. Every division runs as a business unit Every division also has its growth of knowledge Division can be built regionally, business-functionally, in product-oriented way, or even in a mixed way. Every division has its own functions such as purchasing, service providing.. Every division runs as a business unit Every division also has its growth of knowledge

18. 8. Organisasjonsstuktur - U Unitary form / Functional form (unidivisional) Inndelt i funksjonelle enheter med tilhørende oppgaver In this part, I would like to talk about the organization structures. There are several types of organization structures, such as M-form, N-form, mentioned in the article,and U-form.In this part, I would like to talk about the organization structures. There are several types of organization structures, such as M-form, N-form, mentioned in the article,and U-form.

19. 8. Ulike typer eierskap

20. 7. Hvorfor dukket den lederstyrte bedriften opp? Administrativ koordinering mer effektivt enn markeds-løsninger (synlige hånd) Fordelene ved internalisering gjennom å samle mange enheter i bedriften var et resultat av lederhierarkier Den moderne lederstyrte bedriften dukket opp da volumet på den økonomiske aktiviteten ble høyt

21. 7. Hvorfor har det lederstyrte selskapet vist seg så vellykket? Etablerte hierarkier ble en kilde til kontinuitet, makt og vekst Lederkarrierer ble i økende grad profesjonalisert og ”tekniske” Lederskapet ble adskilt fra eierskapet Karriereledere har prioritert langsiktig stabilitet og vekst fremfor kortsiktig profitt Lederkapitalismen har endret bransjene den har operert i

22. 7. og 8. Prinsipal - agentteori Interessekonflikt Bedriften som et knippe av kontrakter Beslutningsprosess og risikoformer Assymetrisk informasjon Skjulte egenskaper (ex ante problem) Skjult handling/”moralsk hasard” (ex post problem) Ex ante: på forhånd Ex post: i etterhånd

23. 7. Lederkapitalisme først og fremst amerikansk Lederkapitalisme er lik ”profesjonell kapitalisme” (USA: konkurranseorientert) Storbritannia: personlig kapitalisme Tyskland: samarbeidsorientert kapitalisme Japan: nettveksorientert kapitalisme Skandinavia: ”demokratisk” kapitalisme

24. 7. Tyske og amerikanske ledere

25. Emne nr: 6., 5. og 4. 6. Etiske problemstillinger (1) 5. Bedriftens samfunnsansvar (2) 4. Egeninteressens problem (1)

26. 6. Sammenligning av etiske teorier

27. Fire nivåer for CSR (interessentmodell)

28. Hva er Corporate Social Responsibility?

29. 4. Egeninteressens problem Religiøst kall (Max Weber) Skille eksterne/interne sfærer (Max Weber) Handel og markeder er frigjørende/ siviliserende Spørsmål: Har det vært, eller vil det alltid være det? Egeninteresse er ikke lik egoisme den omsorgsfulle bedriftsleder/ slaveeier Det nytteetiske perspektivet Se på om konsekvensene er gode, ikke intensjonene, jf. Smiths usynlige ånd / ”butcher & baker” eksemplet Rettferdighet som rimelighet ( jf. Rawls). Frihet er nødvendig. Ulikheter må komme de svakeste mest til gode. Markedet som underordnet middel ( må likevel inneholde en god del moral for å fungere) Politikk, statlige reguleringer ( ”staten redder oss”) CSR (”bedriftene ”tar til fornuften”, opplyst egeninteresse”)

30. Emne nr: 3. og 2. 3. Bedriften og de tre industrielle revolusjonene (3) 2. Bedriften og aksjeselskapet (8)

31. 3. Den 1. industrielle revolusjon (1770-1870) Ledet av Storbritannia USA; Frankrike, tyske stater fulgte opp Nye organisasjoner: Fabrikken kommer Vann- og dampkraft, maskiner, fabrikkorganisering, klokken regulerer arbeidet, flere hundre ansatte Nye produkter Bomullstøyer, dampmaskiner, jernredskaper, stentøy

32. 3. Den 2. industrielle revolusjon (1870-1970) Ledet av USA, Tyskland, Storbritannia Storforetaket kommer Vertikal- og horisontal integrasjon, masse-produksjon, massemarkedsføring, mange tusen ansatte, transportrevolusjon (jernbane, telefoni, bilen etc.) Nye produkter Metaller (stål, aluminium), kjemikalier, biler, telefoner, forbruksvarer etc.

33. 3. Den 3. industrielle revolusjon (1970-i dag) Ledet av USA, Japan, Europa og Kina Nettverksbedriften kommer Informasjonsøkonomi (rasjonalisering av prod., oppsplitting av selskaper, globalt finansmiljø, stor service-sektor), transnasjonalt samarbeid, bedrifter av alle størrelser (men mindre enn før) Nye produkter IT-utstyr, miljøprodukter, nye materialer

34. 2. Lang kamp frem til aksjeloven av 1862 Mengden selskaper avgjørende (jernbanen) Enorm saksbehandling å gi tillatelse for staten Først kom etableringsliberaliseringen i 1844 Begrenset ansvar kom først i 1862 Skepsis blant liberalistene (svindelargumentet) Demokratiserings- og frihetsargumentene viktige Frankrike og USA åpnet for dette Loven en politisk konstruksjon, som setter selskapet under en viss samfunnskontroll

35. 2. ”Uansvarlige bedrifter” – incorporation Andre halvdel av 1800-tallet betydde fremveksten av ”uansvarlige selskaper” (A/S) Limited liability/begrenset ansvar ”Incorporation” – kroppsliggjøringen av bedriften Bedriften blir et juridisk subjekt, ”en kropp” Åpner for mange eiere og kjøp og salg av eierandeler Skjedde over hele Europa og i Nord-Amerika I Storbritannia ble aksjeselskapsdannelsen satt under kontroll av "Bubble act" i 1720, pga "South Sea Bubble" og det etterfølgende krakket. Det skjedde en liberalisering fra1860-tallet som igjen ga impulser til økt bruk av as-formen.

36. 2. Hva forteller Adam Smith oss om denne loven? Skotsk moralfilosof (1723-1790) Hans økonomiske tenkning kom frem i boken An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth of Nations (1776) Smith mente markedet ordnet samfunnet Moderne sosialøkonomi bygger mye på Smith Men han var ikke tilhenger av begrenset ansvar Hans analyse forteller mye om økonomien og den sterke veksten i antallet bedrifter

37. 2. Adam Smith – Økonomisk vekst 1. Produktivitetsvekst skjer gjennom a) arbeidsdeling b) spesialisering 2. Økt handel gjennom større markeder 3. Viktighet av infrastruktur (transport og kommunikasjon) 4. Kredittsystemer 5. Kapitalakkumulasjon og reinvestering 6. Produktivt arbeid - Materielt produkt og overskudd 37

38. 2. Hvordan øke velstanden? Stimulere handel Sikre effektivitet gjennom spesialisering spesialisering inne i en bedrift eller mellom bedrifter ga økt arbeidsproduktivitet Sikre konkurranse bryte ned de priviligerte monopolene Stimulere egeninteressen for å stimulere arbeidet

39. 2. Et “rettferdig samfunn”? Smith oppmerksom på at samarbeid kunne redusere konkurransen staten måtte regulere Smith mente at kapitalistene ikke burde lede samfunnet Smith var for markedsmekanismene, ikke å la “markedet” styre seg selv Markedsmekanismene er økonomiens usynlige hånd, som ordner noe som kan fortone seg som kaotisk

40. 2. Smiths to bidrag En samfunnsvisjon la markedsmekanismene styre lever ennå En vitenskap moderne sosialøkonomi bygger mye på Smith modellen for etterspørsel og tilbud – og markedsmekanismens ordnende prinsipper – lever ennå

41. 2. Egeninteresse er ikke lik egoisme Mild økonomisk egeninteresse positivt Stopper religionskrigene og fanatisme Individet ikke underkastet et høyere mål Løser materialle utfordringer Introduserer beregnelighet Markedsoperasjoner er moralsk nøytrale Praktisk samhandling mellom mennesker Man opererer ut i fra egen kunnskap, derfor egeninteresse Den private moral kommuniserer med markedet 41

42. …diverse foiler til repetisjonsbruk

43. Bølger og tekno-økonomiske paradigmer

44. Industrielle bølger

45. To ulike syn på bedriften Aksjonærperspektivet (shareholder) perspektivet Gi inntekter til eierne (fortjeneste) Stakeholder ( interessent perspektivet) Skaffe tilveie varer og tjenester for samfunnet Skaffe arbeidsplasser Gi inntekter til de ansatte (lønn) Gi inntekter til staten (skatt, avgifter) Være til nytte for lokalsamfunnet , landet og verden som helhet. Corporate Social Responsibility ( Bedriftens samfunnsansvar) Kan de to perspektivene forenes? Skal bedriften bare konsentrere seg om å tjene penger eller må den ha en større misjon?

46. Hvorfor har vi bedrifter? Firma som økonomisk system: Hierarki i stedet for marked Prismekanismen medfører kostnader: Forhandlinger, marketingkostnader. Bedrifter Utfører så mange interne transaksjoner som det er lønnsomt. Bedrifter blir gradvis mindre effektive når de vokser. Arbeidsdeling og spesialisering: Adam Smith og nålefabrikken Kostnadskurven for firma: Lønner seg å produsere flere produkter? Arbeidsgiver og arbeidstaker: Principal - agent 

47. Hvem er bedriften til for – interessenter: Eierne Ansatte Lokalsamfunnet Nasjonen

48. Tre perspektiver på Bedriften Effektivitet - Lave enhetskostnader Spesialisering - i bedrifter, innenfor bedrifter Produksjonssystemer - Lave enhetskostnader Omfattende forretningssystemer - Distribusjon, lagerhold, hurtighet, markedsmakt Kreativitet - Nyskapning Nyskapning, innovasjon - etablering av bedrifter, ny teknologi, nye produkter, forretnings-systemer Enkeltindivider - Gründere, entreprenører Grupper - bedrifter, konstellasjoner av bedrifter, nettverk Makt og legitimitet - Styring, samhandling Eierskap og lederskap Kvalifiserte medarbeidere Historisk betinget autoritet - Senioritet, paternalisme Ansvarlig opptreden - CSR, ”Codes of conduct” Samarbeid, samhandling

49. The Nature of the Firm – Coase 1937 Bedrift og marked er alternativer – den synlige og usynlige hånd Internt i bedriftene er prismekanismen opphevet og erstattet av ordrer (hierarki) Et foretak blir etablert når kortsiktige markedskontrakter ikke er hensiktsmessige Man sparer kostnader ved å samle aktiviteter innenfor et foretak I markedskontrakter er partene uavhengige I hierarkikontrakter har den ene part akseptert å følge lederens ordrer Coase satte søkelys på transaksjonskostnadene (informasjons- og kontraktsarbeid) Etablering av foretak kan redusere transaksjonskostnadene og effektivisere produksjonen Coase la grunnlaget for en teori med vekt på marked/hierarki og transaksjons-kostnader/ kontraktsrelasjoner

50. Eksamen