380 likes | 538 Views
Innføring i organisasjonspsykologi – PSY2406 – Vår 2008. Eksamen: 16. mai 2008 kl. 14:30 (3 timer) Forelesninger: 15.1. – 25.3. (10 ganger) Seminardeltagelse: ikke obligatorisk, men anbefalt
E N D
Innføring i organisasjonspsykologi – PSY2406 – Vår 2008 • Eksamen: 16. mai 2008 kl. 14:30 (3 timer) • Forelesninger: 15.1. – 25.3. (10 ganger) • Seminardeltagelse: ikke obligatorisk, men anbefalt • Pensum: Adrian Furnham: The Psychology of Behaviour at Work. The Individual in the Organization. 2005. Psychology Press, New York, 2nd ed. • Eksamensoppgaver: Utkast legges ut på nettet under Detaljert undervisningsplan • Forelesningene går gjennom pensumbokens kap. 3, 5, 8, 10, 12, 13, 14, 15, 16, til sammen 408 sider • Kontakt med foreleser: Helst fellesmail, Classfronter? • Tillitsvalg for kullet
Spørsmål som har vært aktuelle • Hvordan ansetter man riktig person i jobben? • Hvordan skal vi lære arbeidstakeren gode arbeidsrutiner? • Hvordan skal vi få arbeidstakeren til å være interessert i å jobbe? • Hvordan skal vi hindre at arbeidstakeren bruker arbeidstiden unyttig (deltar i konflikter)?
Semesterets forelesningsrekke • Yrkesvalg, seleksjon og sosialisering (kap 3) • Arbeidstilknyttede holdninger, verdier og oppfatninger (kap 5) • Samarbeid, makt og etisk atferd i organisasjoner (kap 8) • Gruppedynamikk (kap 10) • Ledelse (Kap 12) • Kultur på arbeidsplassen (Kap 13) • Organisasjonsstuktur, endring og utvikling (kap 14) • Arbeid i utlandet (kap 15) • Framtidens organisasjonspsykologi (kap 16) • Oppsummering av undervisningsrekken
Organisasjonspsykologiens tradisjoner • Psykoanalytisk tradisjon med vekt på dynamiske psykiske prosesser og ubevisste konflikter • Trekkteori antar at personligheten har fem underliggende personlighetsdimensjoner (nevrotisisme, ekstraversjon, åpenhet, menneskelighet, planmessighet) • Fenomenologisk tradisjon vektlegger personlig erfaring og iboende egenskaper hos mennesker til å utvikle og handle ansvarlig • Behavioristisk tradisjon er opptatt av hva arbeidstakere gjør og hvordan belønning og straff påvirker atferden • Sosial kognitiv tradisjon undersøker hvorledes arbeidstakere tenker omkring seg selv og regulerer seg selv og sin atferd.
Røttene til Organisasjonspsykologi • Fitting the man to the Job (FMJ) og Fitting the job to the man (FJM) vektlegger relasjon mellom arbeider og jobb. • FMJ er opptatt av seleksjon, trening og yrkesveiledning • FJM er opptatt av utforming av arbeid, utstyr og arbeidsbetingelser slik at det samsvarer med menneskets fysiologiske og psykologiske egenskaper
Røttene - 2 • FMJ og FJM tradisjonen var reaksjon på utfordringene gjennom den første og andre verdenskrig • Eksempel: 2. verdenskrig benyttet fly, utfordringer var knyttet til utforming av cockpit i forhold til flygerens egenskaper • Dette ga vekst i antall arbeidspsykologer
Røttene -3 • Den andre tradisjonen – Human relation (HR) er opptatt av sammenhenger mellom individet, grupper og organisasjonen, og er opptatt av sosiale faktorer. Humanistisk tradisjon • Hawthorne studiene i Western Electric Company i USA i 1920-årene resulterte i Hawthorne effekten og betydningen av mellommenneskelige relasjoner
Røttene - 4 • HR tradisjonen understreker individenes erfaringer og opplevelser av arbeidet • Hawthorne-studiene resulterte i en sterk vekst av arbeidspsykologer, i dag er tallet redusert grunnet mer alminnelig og utbredt kunnskap om tidligere psykologiske funn (Highhouse, 1999) • Vanskelig å påvise hvordan rådgivning økte bedriftens profitt • Ledelsen trodde at rådgiverne var på arbeidstakernes side • Rådgiverne ble belastet med administrativt arbeid • Ledere og mellomledere ble gradvis trent i menneskelige relasjoner og overtok nødvendig rådgivning
Røttene - 5 • Trist og Bamforth (1951) studerte engelske kullminer og viste at ny teknologi endret sosiale grupper og relasjoner. • Denne studien hadde konsekvenser for produktivitet, industrielle løsninger og arbeidstakernes trivsel • Kull-gruve studiene ga opphav til tradisjonen sosio-tekniske system, som er fundamentet for deler av den norske arbeidsmiljøloven (AML) fra 1977
Historikk: Weber, Fayol og Taylor(Tyskland, Frankrike og USA) • M.Weber utviklet begrepet Protestantisk Arbeidsetikk (PWE – Protestant Work Ethic) i 1905 (s. 70 i F) • Weber utviklet sentrale begrep innen organisasjonsstruktur, som kommandokjede, kommandoenhet og fordeling av arbeid (s. 661-2 i F) • Frederick W. Taylor: The Principles of Scientific Management (1911) – bok på 144 sider • Henri Fayol:General and Industrial Management, 1919
Kap. 3:Yrkesvalg og rådgivning Arnold (1997) angir sentrale tema som: • Mentor-system • Suksessrik planlegging • Utviklings sentra • Utvikling gjennom jobben • Karriere planlegging
Karriere topologi • Livslange arbeidsforhold er i dag erstattet med 5 – 8 års karriererelasjoner arbeidstaker-arbeidsgiver • Topologi knyttet til personlighetsforhold hos arbeideren: • Drifterne – velger stadig nye jobber • ”Lifers” – blir tro til jobben resten av livet • Karrierehopperne, hopper fra posisjon til posisjon, først i små firma - senere i større • Planleggerne • Hobbyelskerne, mer opptatt av selvutvikling enn av å jobbe
Teorier innen yrkesvalgspsykologi (112-116) • Utviklingsteori: utviklingstrinn i en livslang prosess • Behovsteori: behov styrer utviklingen • Psykoanalytisk teori: personlighetsdynamikk styrer individets utvikling • Sosiologisk teori: Sosiologiske forhold er mest betydningsfulle • Beslutningsteori: vurdering av fordeler og ulemper styrer yrkesvalg • Eksistensiell teori: Utvikling av egne potensialer styrer yrkesvalg
Rekruttering (Cable, 2003) • Kontekst, type organisasjon som rekruterer (finans, næringskjede, IT, helse, o.a.) • Rekrutterings-aktiviteter og -gjennomføring: Politikere, TV, aviser, ”hodejegere” mv. • Prosessen: Generere ”gode” jobbsøkere • Resultatene: Forholdet mellom holdninger, atferd og oppfatninger til begge parter
Person – jobb overensstemmelse • Det eksisterer i dag mange teorier som omtaler dette forholdet, noen vektlegger egenskaper ved individet (personlighetsfaktorer), mens andre vektlegger ”det gode arbeidsmiljøet”
Valg av organisasjon Forventningsteori gir et svar: • Kandidatens oppfatninger av utkommet • Viktigheten av utkomme Tiltrekningskraften = summen av oppfatninger x ved en stilling viktigheten av hvert utkomme
Typer ”utkomme” av en jobb - UiO • Lærer mye (0.8) • Få utgifter (0.6) • God jobb senere i livet (0.7) • Fleksible jobbforhold (0.7) • Attraktivt arbeidssted, lokalisering (0.4) Betydningen av hvert utkomme (rangering)
Typer ”utkomme” av en jobb - UiO Rangering: • Lærer mye (5) • Få utgifter (3) • God jobb senere i livet (4) • Fleksible jobbforhol2)d (2) • Attraktivt arbeidssted, lokalisering (1) Attraksjon ved jobb på UiO: (0.8x5)+(0.6x3)+(0.7x4)+(0.7x2)+(0.4x1) = 10.4 Betydningen av hvert utkomme (rangering)
Jobb analyse • Formål: få kunnskap om hva arbeidet innebærer samt å få kunnskap om nødvendige ferdigheter og kunnskap til arbeidstakere
Jobbanalyse • Beskrive innholdet i arbeidet • Beskrive ønskverdige egenskaper til ansatte • Rekruttere kandidater • Velge seleksjons metoder • Utvelgelse av søkere • Vurdere effekten av seleksjonen og utarbeide kriterier for påfølgende jobbanalyse og seleksjon
Jobbanalyse (McCormick 1976) • Arbeidsaktivitetene (atferd og resultat av jobbingen) • Maskiner, redskap, utstyr og hjelpemidler som benyttes • Jobbrelaterte synlige og usynlige forhold som materiale som anvendes og kunnskap som inngår • Standard for utføring av arbeidet • Jobbens relasjon til andre forhold • Krav til personell, som utdanning, erfaring, evner, o.a.
Jobbanalyse (Blum & Naylor,1968) Teknikker: • Spørreskjema • Sjekklister • Individuelle intervjuer • Gruppe intervjuer • Dagbøker • Tekniske konferanser • Kritiske hendelser • Arbeidsplass intervjuer • Arbeidsdeltagelse
Jobbanalyse • Hensikt: innhente systematisk informasjon om jobben (oppgaver, utstyr, ansvarsforhold, rapporteringsrutiner, arbeidsbetingelser, plass i organisasjonen) • Skille mellom jobborientert og arbeidstakerorientert analyse • Dagens forskning fokuserer på fremtidige krav til jobber (arbeidsoppgaver)
Position Analysis Questionnaire 200 hundre tema fordelt på seks kategorier: • Informasjons input • Medieringsprosessen (mentale prosesser) • Arbeidsproduktet • Interpersonlige relasjoner • Arbeidssituasjon og jobb kontekst • Annet
PAQ: Position Analysis Questionnaire • Informasjons input • Mentale prosesser • Arbeids resultat • Relasjoner til andre mennesker • Arbeidets kontekst • Andre jobb kjennetegn
Seleksjonsmetoder Teknikker for å velge ut personell, Hensyn til: • Diskriminasjonsevne (skiller testene mellom personer ?) • Fairness – er de rettferdige? • Administrativ bekvemmelighet – lar de seg bruke? • Kostnad og utviklings tid – konstnad-nytte verdi.
Seleksjonsprosessen • Jobbanalyse gir grunnlag for spesifisering av personegenskaper, beskrivelse av jobben og av nødvendig jobbkompetanse • Bestemme seleksjonsinstrumenter (psykometriske tester, intervjuer, simuleringer, søknadsskjema) • Valg av seleksjonsmetode av hensyn til reliabilitet, validitet, lovlighet, rettferdighet, kostnad og reaksjoner • Implementere seleksjonsmetoden og rekruttere kandidater • Evaluering; kandidatens reaksjoner, empiriske studier, nytteeffekter
Prediktiv validitet • Jobbanalysene søker å finne kriterier for senere analyse av seleksjonen • Testresultat skal vise prediktorer for fremtidige jobbresultat • Validitet kan påvirkes av lav eller uskolert søkermasse, tidsaspekter i forhold til arbeidsmarkedet, o.a. Dette krever langsiktighet i valideringen
Reliabilitet - målenøyaktighet • Reliabilitet uttrykkes som koeffisient 0.0 – +/- 1.0 • Med utgangspunkt i testresultatet 100 (95 % konfidensintervall), vil • Reliabilitet = 0.9 gi mulig variasjon: 91 – 109 • Reliabilitet = 0.8 gi mulig variasjon: 87 – 113 • Reliabilitet = 0.6 gi mulig variasjon 81 – 119 • Reliabilitet påvirkes av teknisk utforming av testen som ordvalg, oppgavetyper, rekkefølge av tema, tiltagende vanskelighetsgrad, teknisk gjennomføring o.a. • To testresultat, 87 og 113 kan ved r= 0.8 avspeile samme sanne mål ”100” grunnet mangel på målepresisjon
Validitet av seleksjonsprosedyrer • Analyse av 85 års erfaring med seleksjon er foretatt av Schmidt og Hunter (1998). • Studien atskilte kriterier for opplæring i jobben og totale jobbkriterier • Det er også inkludert vurdering av jobbsøkernes reaksjoner og omfang av metodenes bruk • Resultat viser at den prediktive validitet for hver metode er i hovedsak den samme når det gjelder kriterier for opplæring i jobben og totale arbeidsprestasjoner
Seleksjonsmetoder (Schmitt,1987) PrediktorValiditetDifferensiering Kognitive evner Moderat Moderat Personlighet Lav Liten Interesser Lav ? Fysisk evne Moderat-Høy Stor Biografisk informasjon Moderat ? Intervjuer Lav Liten Arbeidstester Høy Liten Seniority Lav Stor Kollegavurdering Høy ? Referanser Lav ? Akademisk ferdighet Lav Moderat ? Selv vurdering Moderat Lav Assessment-senter Høy Lav
Sosialisering til organisasjonen Manous (1992) spesifiserer viktige tema: • På tidlig tidspunkt gi realistisk informasjon slik at det utvikles hensiktsmessige forventninger • Skaffe generell støtte og tilbakemelding, særlig i begynnelsen • Skaffe modeller (mentorer) som bidrar til å vise nyansatte hvorledes arbeid skal utføres
Scheins tre trinns sosialiserings modell • Inngang : søk nøyaktig informasjon, begge parter kan skape feilaktige forventninger, unøyaktig informasjon kan være grunnlag for jobbvalg • Sosialisering: aksepter realitetene i organisasjonen, jobb med motstand mot forandring, søk konvergens mellom organisasjonens klima og personlige behov, organisasjonen må vurdere atferden til nyansatte, håndter for mye tilfeldigheter eller for mye struktur • Gjensidig godkjenning, organisasjonen gir signaler om godkjenning, ansatt gir signaler om godkjenning, kommitering til organisasjonen, kommitering til arbeidet
Top-9 arbeidsrelaterte verdier (Schermerhon,1994) • Anerkjennelse av kompetanse og prestasjoner • Respekt og verdighet • Personlige valg og frihet • Involvering i arbeidet • Stolthet over arbeidet • Kvalitet på livsstil • Finansiell sikkerhet • Egen-utvikling • Helse og Velvære
Konklusjon • De store kostnadene i en organisasjon er lønnsutgiftene • Personalet er den viktigste ressurs i enhver organisasjon • Rekruttering, seleksjon og sosialisering er fundamentalt for at en organisasjon skal lykkes. • Mange organisasjoner velger metoder som verken er reliable eller validitet • Jobbanalyse er fundamentalt i arbeidet • Kunnskap må etableres om seleksjonsmetoder • Sosialisering er viktig for utvikling av ansatte og organisasjonen