190 likes | 320 Views
Helene Bank. Bestiller-utfører-modeller Leverer de varene? Hva er alternativene?. Spesialrådgiver Velferdskonferansen 2013. Trinnvis markedsretting – hvor kommer det fra?. La markedet styre – konkurranseutsett og privatisér (1980-tallet ->)
E N D
Helene Bank Bestiller-utfører-modeller Leverer de varene? Hva er alternativene? Spesialrådgiver Velferdskonferansen 2013
Trinnvis markedsretting – hvor kommer det fra? • La markedet styre – konkurranseutsett og privatisér (1980-tallet ->) • New Public Management NPM - trinnvise reformer ( 1991 ->) Mistillitsstyring • For gradvis privatisering • For å svekke fagorganisasjonene • Markedsreformer (IMF og OECD fra 1998->) • Produktmarkedsreform = privatisering og konkurranse • Arbeidsmarkedsreform = fleksibilisering, reform av AML, toppstyrt ledelse • Finanssektor reform = finansliberalisering
Bare jernbane? Gjøvikbanen NSB persontog Finse Forsikring NSB Trafikk service
Kollektivsystemet Oslo og Akershus Kilde: Kollektivtransportproduksjon AS 2006
Fra forvaltning til forretningFra NOU 2000:19: side 104 – eks Sverige • Skape markedslignende ordninger innenfor virksomheten. Bestiller/utfører-modeller (med bare interne aktører), internprising og -salg, innføring av resultatenheter og lignende. • Budsjettfinansiert virksomhet settes ut på anbud til eksterne tjenesteleverandører. Evt uten at egen virksomhet tillates å legge inn anbud. • Når virksomhet føres bort fra forvaltningsvirksomheten, f.eks. i form av en omdanning til et statlig selskap. Selskapsetablering kan skje ved hjelp av stegene over. • Selskapet kan eies av staten eller som et ytterligere steg privatiseres. • I 1987 var det utenkelig å omdanne offentlige virksonheter til selskaper. I 1991 hadde fem av de åtte statlige forvaltningsbedriftene blitt omdannet til selskaper.
Hvorfor skille bestiller og utfører? • Myte 1: Utfører lurer seg unna - må derfor styres med pisk og gulrot – ineffektiv og dårlig kvalitet • Myte 2: Samarbeid fører til misbruk av ressurser – konkurranse og skille B-U kan sikre bedre ressursbruk • Myte 3: Ansatte kan bli for svake overfor brukers behov, og yte for gode tjenester • Myte 4: Bruker trenger mer valgfrihet
Bak mytene…… • Offentlig sektor brukte 555 mrd kr • Innkjøp av varer og tjenester for 350 mrd kr • Sykehustjenester, ca. 100 mrd kr • Pleie og omsorgstjenester 70 mrd kr ( 2010 tall, nasjonalregnskapet og Kostra) NHO: ” Våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt ønske om å få slippe til” Petter Brubakk ( Dagsavisen 5.5.11)
Bestiller-utfører modeller Valg? Frihet?
Hva er kostnader og gevinster ved B-U? • KS – Storbynettverk spør: • Deloitte: tok oppdraget: • Gir ingen svar på kostnader eller gevinster • Gir ingen svar på kvalitet • Gir ingen svar på brukertilfredshet • Mener nok at bestillerleddet har est ut mer inn eventuelle innsparinger i utførerleddet • Begrunner grundig hvorfor det må brukes mye ressurser på å følge opp de kommersielle leverandørene
KS – Storbynettverk: Hva er kostnader og gevinster ved B-U? • Deloitte: skriver ærlig nok at : • Mange kommuner og bydeler har gått tilbake til økt samarbeid og rammefinansiering – dvs forvaltning • De som har minst grad av B-U er mest effektive og har mest fornøyde ansatte • Kostnader ved bestillerkontoret øker mer enn eventuelle effektivitetsgevinster i utførerleddet (ikke tallfestet) • Intervjuer viser at incentiv for forebyggende helsearbeid ligger i ansattes faglige stolthet. • Men det får ingen plass i videre anbefalingene til og
Hva gjør Deloitte med slike funn? • Definerer all aktivitet som Bestiller-utfører • Bruker en matematisk formel for å nedjustere de kommuner og bydeler som er begeistret for hva de får til • Anbefaler omfattende stykkpris/innsatsbasert finansiering for å styrke skillet mellom bestiller og utfører • svarer ikke på spørsmålet fra KS – om kostnader og gevinster – tester ikke om B-U ”leverer varene”. Bryr KS seg?
Alternativer? Alternativ til ikke å gjøre noe dumt, - er ofte å la det være. Det er tilfellet med bestiller-utfører modeller
Arbeidstilsynet om Voss-skolene«…velfungerende bygg- og eiendomsavdeling, hvor intern kompetanse innen alle håndverksfag har vært avgjørende for at skolebygningene i dag fremstår som velholdte. Vaktmestrene blir sett på som en viktig ressurs og har god kjennskap til skolebygningene»BT 29.9.12I Bergen med B-U: Solid kritikk og skoler stengt
Skottland tok sykehusene tilbake • Helsevesen i offentlig egenregi • Når det ikke skulle konkurranseutsettes: Avvikle foretaksmodellen, og bestiller/utfører • Rammebevilgning • Overordnete mål • Riksrevisjonen: Holder budsjetter og bedret måloppnåelse.
Sarpsborg, avviklet B-U i 2009 • ” Bestiller-utfører modellen har påvirket organisasjonskulturen i Sarpsborg kommune på en måte som vanskeliggjør et godt folkehelsearbeid” • K-J Rognlien i ”Får te eller nøttern’te”, Høgskolen i Østfold • Rapport fra Arbeidstilsynet fant også at B-U ga uklare ansvarsforhold i Sarpsborg
Andre som har avviklet B-U: • Bodø - teknisk drift fra 2013 • Klæbu – lot det være • Sandnes lot det være • Moss hopper av og på etter politisk flertall – ved siste avvikling sparte de 17 mill kr / år i byråkrati og internfaktureringer • Sverige: Første kommune som innførte det (1992) Sollentuna – avviklet det. Flere andre kommuner inkludert Nacka og Østersund har avviklet. • Avviklet av samme grunner som innføringen: Dyrt, dårlig kvalitet, lite samordning
…mest interessant er at ….. • kommuner og bydeler over hele landet har bestiller- utfører- modeller som stadig svekkes av samarbeid mellom bestiller og utfører • Mange kommuner og bydeler velger rammefinansiering, selv om de kaller det bestiller utfører. • KS og Departementene pusher B-U fortsatt uten å vite om det virker og hva det koster