Oppvarmingssystem og energiforsyning

1. Oppvarmingssystem og energiforsyning

2. Energikildenes egnethet

3. Fordeler Rimelig å installere Enkel regulering Avhenger av om det er kabler eller panelovner Lavt vedlikeholdsbehov Elektrisk oppvarming • Ulemper • Ansees ikke som fornybar • Kun el tilfredsstiller ikke kravet til fornybar energi i NS 3700/3701 • Lite fleksibel Elektrisk romoppvarming er akseptabelt i passivhus hvis ikke energiforsyning med fornybare energikilder er praktisk og økonomisk forsvarbart. Må da dekke minst 50 % av tappevannet med fornybar energi

4. Sentrale kjelsystemer Større boligprosjekter Helautomatiske systemer Kan dekke både romoppvarming og tappevann Egen lagringsplass til brensel Biobrensel • Lokale ovner • Eneboliger og mindre boligprosjekter • Utfordring med for høy avgitt effekt • Høy varmekapasitet en fordel • Hvis manuell: Dekker kun en liten del av varmebehovet • Boligkjøpere ønsker ofte vedovn til "kosefyring"

5. Tre hovedprinsipper Passiv soloppvarming Solfangere Vannbasert varmer opp tappevann Primært komfortvarme på bad og våtrom Og evt. annen romoppvarming Godt egnet til passivhus Solceller Produsere elektrisk energi Fortsatt for dyrt…. Solenergi

6. Solvarmesystem • Vakuumsolfanger • To solfangere pr. leilighet, kobles direkte til varmtvannstank i hver leilighet • Spesialutviklet bereder/akkumulator • Solenergien går primært til tappevann (ca. 50 %), men også til baderomsvarme (15-20 %) • Må ha radiatorer på tak pga. overskuddsvarme sommer

7. Solfangere og biobrensel i kombinasjon med et vannbårent distribusjonssystem er en god, effektiv og miljøeffektiv løsning. Kombinasjon solenergi og bio

8. Luft-til-luft Avtrekk Luft-til-vann Berg/vann/jord- vann Gråvann Kompaktaggregater/integrert løsninger Varmepumpe

9. Fordeler Akseptabel pris Kun varmepumpen, ingen distribusjonskostnader Relativt enkel montering Høy kapasitet Mange og velge blant Varmepumpe luft til luft Ulemper • Avgir noe støy innendørs og utendørs • Dårligst effekt når det er størst behov (vinterstid) • Punktvarmekilde • Dekker kun deler av oppvarmingsbehovet Dekker ikke kravet til fornybar energi siden den dekker kun deler av romoppvarmingen. Må da evt. kombineres med annen fornybar energikilde

10. Fordeler Dekker store deler av oppvarmingsbehovet til tappevann og romoppvarming Kravet i NS 3700 til fornybar energi tilfredsstilles Ingen støy innendørs Varmepumpe luft - vann Ulemper • Avgir noe støy utendørs • Dårligst effekt når det er størst behov (vinterstid) • Fortsatt kostbar i forhold til lavt oppvarmingsbehov • Må kombineres med vannbåren varme Dekker kravet til fornybar energi og er brukt mye i passivhus.

11. ISOBO Aktiv Jadarhus Teknisk anlegg • Solfanger • Varmepumpe luft/vann • Sløyfe rundt huset for forvarming av tilluft Annet • Endring av planløsning grunnet plass for teknisk anlegg • Oppvarming som dekorasjon • Motorer på vinduene for krysslufting • Mulighet for brukeren å se faktisk energibruk

12. Luftinntakskulvert Nedgravd betongkulvert med lengde 25 m og tverrsnitt på 2m x 3m Luftinntakstårn med luftinntak vendt mot nord. Bilder: Nedgravd betongkulvert og luftinntakstårn.

13. Luftinntakskulvert Bilder: RIB-tegning av kulvert og luftinntak-/avkasttårn

14. Varmedistribusjon i bygget Varmesentral Elektrokjel. Spisslast Radiatorer Ventilasjonsvarme Varmt tappevann 55/45°C 55/30°C 55/20°C 35/30°C Innenfor bygget Gulvvamre Utenfor bygget Reversibel Luft/vann VP Kjølebatterier ventilasjon Utenfor bygget Innenfor bygget Avkastluft Bilder: Prinsipiell oppdeling av varmesentral

15. Fordeler Anlegget tar liten plass utendørs (ingen støy) Normalt høy driftssikkerhet Høy varmefaktor Høy kapasitet Varmepumper berg/vann/jord - vann Ulemper • Høye kostnader for installasjon (borehull, sløyfe til vann, graving) Installasjonen inkl. boring el.l. kan ikke forsvares økonomisk i et passivhus pga. lite oppvarmingsbehov

16. Utnytter varmen i avløpsvannet (ikke toalett) Mest egnet for svømmehaller Stort vedlikeholdsbehov pga. rengjøring av basseng, og rensing av filer og varmevekslere Utprøvd på Husby Amfi (boligblokk) Gråvannsvarmepumpe

17. Andre former for gjenvinning av tappevannsenergi

18. Fjernvarme I områder med tilgjengelig fjernvarme basert på hovedsakelig miljøvennlig energi vil dette kunne dekke både tappevannsbehov og romoppvarming i passivhus. Dette forutsatt at det brukes forenklede og kostnadseffektive vannbårne oppvarmingsanlegg tilpasset det lave varmebehovet.

19. Kompaktaggregater • En kombinasjon med balansert ventilasjon, varmegjenvinning og varmepumpe på avtrekksluft i samme aggregat • Dekker deler av tappevann og noe romoppvarming • Mye brukt løsning i Østerrike og Tyskland • Så langt lite erfaring i Norge

20. Distribusjonssystem for romoppvarming • Behov for vannbåren varme som distribusjon for romoppvarming • Golvvarmesystem i de rommene som "krever" gulvvarme av bruksmessige forhold (bad, våtrom, entre) • Øvrige rom: Radiatorer, forenklet gulvvarmesystem (eks.vis kun randsoner) og/eller viftekonvektorer

21. Oppvarmingsløsning Løvåshagen • Forenklet vannbårent varmesystem med gulvvarme i bad, og enkel radiator (800-1000 W) mot entre/stue. Meget korte rørføringer! • Ettrørssystem med bypassløsning (mulig å kjøre varmtvann utenfor radiator gulvvarme) • Samme temperaturnivå på tappevann, radiator og baderomsgulv • Rør-i-rør system i baderomsgulv for å unngå ”skolding”

22. Oppvarmingsløsning Rudshagen borettslag • Varmepumpe luft til vann • Vannbåren varme i badene i 1. og 2. etasje samt entre. • Sentralt plassert viftekonvektor i 1. etg.