AMERIKA -Fredag 28.01.05. v/Dagfinn Tynes-

1. AMERIKA -Fredag 28.01.05. v/Dagfinn Tynes- • CANADA • MEXICO

2. Produsert vin på kommersiell basis siden minst 1860 De første 100 år ble det foretrukket søte viner laget av nasjonale labrusca-sorter Fra 1913 begynte de i Vineland i Ontario å fremstille hybrider De viktigste områdene er Niagara-halvøya i Ontario og Okanagan Vally i British Columbia CANADA

6. 85 % av druene i Ontario dyrkes på samme breddegrad som Provence og Toscana. Okanagan Valley i British Columbia ligger lenger nord, mellom 49 og 50 breddegrad, som er på linje med Champange. CANADA-Klima-

7. I Ontario ligger vinmarkene for det meste i skråningene ved sjøene. Niagara-skråningen gir ly, og de beste druesortene dyrkes på bratte, nordvendte skråning. Også i British Columbia ligger vinmarkene i skråningene ved sjøen. CANADA-Topografi-

8. Jordsmonnet i Ontario er variert, fra leirsand til grus, sand og leire. På vestbredden i Okanagan Valley er det sand og leire, mens det på østbredden er steinblandet leirsand. I sør er det noe mer stein og grus, mens jordsmonnet er mye lettere og rikt på sand i nord. CANADA-Jordsmonn-

9. CANADA-Vitikultur og vinifikasjon- • Okanagan Valleys sørdel, der det produseres rødvin, gjennomgår en av de mest omfattende nyplantinger i Canada, men vinmarkene på Niagara-halvøya vokser også hurtig. • I Canadisk sammenheng er Ontarios vinindustri moden, mens den lille vinindustrien i British Columbia vokser med rekordfart. • Det er høyt teknologisk nivå, men som i all ung vinindustri endrer metoder og praksis seg, etter hvert som vinmakerene gjør nye erfaringer.

10. Cabernet France og Merlot er Ontarios to mest fremstående rødvinsdruer. Riesling, Auxerrios og Gewurztraminer når det gjelder hvitvin. De sortene som virkelig hører hjemme i British Columbia er Piont Blanc og Auxerrios. Det lages god rødvin av Merlot, men ennå bedre rødvin av hybrider som Chelois og Chancellor. CANADA-Druesorter-

11. Lake Erie North Shore VQA Niagara Peninsula VQA Pelee Island VQA Fraser Valley VQA Okanagan Valley VQA Similkameen Valley VQA Vancouver Island VQA CANADA-Appellasjoner

12. CANADA-Vinproduksjon-

13. MEXICO • SPANIERNE BRAKTE VINEN MED SEG TIL MEXICO, OG DET BLE LAGET VIN ALLEREDE I 1521 • DET ER 50.000 HEKTAR DRUER I MEXICO, MEN NESTEN 40 % BENYTTES SOM SPISEDRUER, ROSINER ELLER DESTILERES TIL DRUEBRENNEVIN.

14. MEXICO • FOR IKKE LENGE SIDE SMAKTE MEKSIKANSK VIN IKKE BEDRE ENN PULQUE, MEN FRA 1980-TALLET BLE VINEN MER SOFISIKERT. • MANGE INTERNASJONALE ØNOLOGER SÅ PÅ DETTE TIDSPUNKT MED OPTIMISME PÅ MEXICO FREMTID SOM PRODUSENT AV VIN AV GOD KVALITET.

15. MEXICO • MEXICOS VINPRODUSENTER KLARER IKKE Å KONKURRERE I PRIS MED AMERIKANSK KRUKKEVIN • MÅ FOKUSERE PÅ KVALITET HVIS DE SKAL OVERLEVE • DETTE VIL IGJEN FØRE TIL MINDRE VINMARKER.

16. MEXICO-Beliggenhet- • ÅTTE AV LANDETS DELSTATER DYRKER DRUER, FRA BAJA CALIFORNIA I NORD TIL SAN JUAN DEL RIO I SØR

17. MEXICO-Klima- • HALVPARTEN EV MEXICO LIGGER SØR FOR KREPSENS VENDEKRETS • HØYDEN MODERERER TEMPERATUREN I VINMARKENE • NOEN BLIR AVKJØLT AV HAVET LIKE VED • HOVEDPROBLEMET ER DE EKTREME YTTERLIGHETENE MELLOM DAG- OG NATTETEMPERATURER, SAMT AT DE FLESTE OMRÅDENE ENTEN HAR FOR MEGET ELLER FOR LITE FUKTIGHET.

18. MEXICO-Topografi- • I DELSTATENE AGUASCALIENTES, QUERÈTARO OG ZACATECAS LIGGER VINMARKENE PÅ FLATE PLATÅER OG PÅ SIDEN AV SMÅ DALER, FRA 1.600 TIL 2.100 MOH. • I BAJA CALIFORNIA LIGGER MARKENE I DAL- OG ØRKENSTRØK, MELLOM 100 OG 350 MOH.

19. MEXICO-Jordsmonn- • JORDSMONNET KAN INNDELES I TO STORE GRUPPER: • SKRÅNINGENE OG DALBUNNENE HAR TYNT OG LITE FRUKTBART JORDSMONN. • JORDSMONNET PÅ SLETTELANDET ER AV VARIERENDE DYBDE OG FRUKTBARHET

20. MEXICO-Vitikultur og vinifikasjon- • IRRIGASJON ER UTBREDT I TØRRE OMRÅDER SOM BAJA CALIFORNIA OG ZACATECAS • VINPRODUKSJONSANLEGGENE ER RELATIVT NYE, OG HAR HØYT UTDANNEDE OG ERFARNE ØNOLOGER