Siteringsteknikk og kildebruk

1. Siteringsteknikk og kildebruk Kurs for bachelorstudenter i Sosialantropologi høsten 2013

2. Plagiering av tekst er den formen for juks som dominerer blant norske studenter

3. http://flowingdata.com/2011/03/02/german-defense-ministers-plagiarized-phd-dissertation-visualized/http://flowingdata.com/2011/03/02/german-defense-ministers-plagiarized-phd-dissertation-visualized/

4. Ulike plagieringstilfeller: Hentet fra kurs i siteringsetikk og akademisk redelighet holdt av Eystein Gullbekk for masterstudenter i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, våren 2008

5. Motsetning? All forskning innebærer at man står på andres skuldre. Det er slik forskningen går videre og ny forståelse skapes og det er ingen vits i å late som om det er annerledes.

6. ” For at akademiske tekster skal kunne bidra til akademisk debatt må du legge frem premissene for dine resonnementer slik at andre kan vurdere og eventuelt kritisere dem. (…) Hensikten med kildehenvisning er at du skal gjøre det så lett som mulig for leseren å finne frem til den kilden du har brukt. Det er grunnleggende for akademisk arbeid at leseren kan kontrollere at du har dekning for det du sier. Åpenhet og kontrollerbarhet, eller at leseren kan ha mulighet til å "kikke deg i kortene", er avgjørende for vitenskapelig praksis. http://www.sv.uio.no/studier/ressurser/kildebruk/ Fra SV-fakultetets nettsider om kildebruk:

7. Harvard – tverrfaglig, samfunnsvitenskap Chicago – tverrfaglig, humaniora MLA – språkfag, humaniora Siteringsstiler

8. Ordner referansene etter: forfatter, år, tittel, sted, forlag For eksempel: Harvard Chicago 16b APA 6th Manualen til APA-stilen finnes i flere eksemplarer i biblioteket – søk i BIBSYS Det er også hjelp å få her: http://www.apastyle.org/ Author/date-stiler

9. I grove trekk ser referansene i disse stilene slik ut: Siteringer i teksten: (Forfatter, årstall, side) Litteraturliste: Forfatter (årstall) Tittel, sted: forlag. Author/date-stiler

10. Henvisninger i teksten settes i parantes i formen forfatter/redaktør årstall (Hansen, 1999). Finnes det ingen forfatter/redaktør, bruker man tittelen (APA manual of style, 2010). Når vi bruker et direkte sitat, “er det viktig at vi bruker sidehenvisning og hermetegn” (Hansen, 1999: 23). Dette gjelder også når vi parafraserer fra en tekst slik at det ikke er direkte sitat men definitivt hentet fra et bestemt sted i teksten. Vi kan også bruke “, s.” i stedet for kolon for sidehenvisning (Hansen, 1999, s. 25) – det gjøres i APA-stilen. Henvisninger og siteringer i teksten

11. Henvisninger og siteringer i teksten • Like viktig som å huske hermetegn ved direkte sitat, er det å gjøre leseren oppmerksom på hva som er omskrivninger (parafraseringer) av andres tekster. Introduser parafraseringen: (“Howell hevder at …”) eller gjør på annet vis skillet mellom dine egne ord og det du har hentet fra andre tydelig.

12. Steder er ikke bare der folk bor, men de er signifikante og meningsbærende for de menneskene som fyller dem med sine liv. Opplevelse av sted blir en viktig innfallsport til å forstå sanseerfaringer og sanseinntrykk knyttet til bruk av møtesteder. Sanseerfaringen kan kategoriseres på to måter, opplevelsen og gjenkjennelsen. Opplevelse av sted kan på den ene siden forstås som det å oppleve noe for å assosiere det med et sted, eller å assosiere et sted med bestemte sanseinntrykk. På den annen side kan opplevelse av sted, eller det å høre navnet eller på annen måte gjenkalle et sted, for så å gjenkjenne stedets opphav – være det som gjør at stedet ikke bare er en lokalitet i rommet, men et betydningsfullt aspekt i menneskers liv.(Anderson 1998) Utdrag fra en rapport fra et norsk forskningsinstitutt: Steder er ikke bare der folk bor, men de er signifikante og meningsbærende for de menneskene som fyller dem med sine liv. Opplevelse av sted blir en viktig innfallsport til å forstå sanseerfaringer og sanseinntrykk knyttet til bruk av møtesteder. Sanseerfaringen kan kategoriseres på to måter, opplevelsen og gjenkjennelsen. Opplevelse av sted kan på den ene siden forstås som det å oppleve noe for å assosiere det med et sted, eller å assosiere et sted med bestemte sanseinntrykk. På den annen side kan opplevelse av sted, eller det å høre navnet eller på annen måte gjenkalle et sted, for så å gjenkjenne stedets opphav – være det som gjør at stedet ikke bare er en lokalitet i rommet, men et betydningsfullt aspekt i menneskers liv. (Anderson 1998) Teksten det referes til - Anderson 1998: ”… steder ikke bare er der folk bor, men signifikante og meningsbærende for menneskene som fyller dem med sine liv. Spesielt har steders mnemiske kraft—steder som “historiebøker”—vært fokus i senere tid. I litteraturen om sted kommer man stadig over overskriften “a senseofplace”—til norsk kanskje oversettbart med “stedsans.” Hva er så en slik sted­sans? Handler det om å sanse et sted, eller er det å sanse med sted? Rodman definerer stedsans som “attachment to place” (ibid.:643), og dette er et viktig aspekt ved stedsans som antropologer har brukt begrepet. Her vil jeg imidlertid ta utgangspunkt i sanseerfaringene som gir oss denne følelsen av tilknytning til sted eller ikke.(…) Hvis man med “sted­sans” mener sansning på samme vis som en slik “lukte­sans,” kan “stedsans” på den ene siden forstås som det å sanse noe for så å assosiere det med et sted, eller mot­satt; å assosiere sted med bestemte sanse­inn­trykk. På den andre siden kan det være å oppleve eller høre navnet på et sted, for så å gjenkjenne stedets opphav—det som har gjort at stedet ikke bare er lokalitet i rommet men et signifikant aspekt i menneskers liv.” Teksten det referes til - Anderson 1998: “… steder ikke bare er der folk bor, men signifikante og meningsbærende for menneskene som fyller dem med sine liv. Spesielt har steders mnemiske kraft—steder som “historiebøker”—vært fokus i senere tid. I litteraturen om sted kommer man stadig over overskriften “a senseofplace”—til norsk kanskje oversettbart med “stedsans.” Hva er så en slik sted­sans? Handler det om å sanse et sted, eller er det å sanse med sted? Rodman definerer stedsans som “attachment to place” (ibid.:643), og dette er et viktig aspekt ved stedsans som antropologer har brukt begrepet. Her vil jeg imidlertid ta utgangspunkt i sanseerfaringene som gir oss denne følelsen av tilknytning til sted eller ikke.(…) Hvis man med “sted­sans” mener sansning på samme vis som en slik “lukte­sans,” kan “stedsans” på den ene siden forstås som det å sanse noe for så å assosiere det med et sted, eller mot­satt; å assosiere sted med bestemte sanse­inn­trykk. På den andre siden kan det være å oppleve eller høre navnet på et sted, for så å gjenkjenne stedets opphav—det som har gjort at stedet ikke bare er lokalitet i rommet men et signifikant aspekt i menneskers liv.”

13. Vårt Land, 14.02.2013

14. For titler med flere forfattere, sier APA-stilen at de seks første nevnes, eventuelt med et al. etter. Neste gang verket siteres, bruker man bare det første navnet (Olsen et al., 1984). Hvis en forfatter er referert med flere titler fra samme år, bruker man gjerne a, b, c osv etter årstall (Olsen, 1999a, 1999b). Flere henvisninger kan settes i samme parentes med semikolon eller komma mellom (Jensen, 2000; Nilsen, 2005; Olsen, 1975). Op.cit. og ibid. bør brukes i minst mulig grad, og med APA-stilen ikke i det hele tatt. Henvisninger og siteringer i teksten

15. Publikasjonstyper • Bok: Forfatter, Fornavn. (år). Tittel. Sted: Forlag. Bloch, Maurice. (1986). From blessing to violence: history and ideology in thecircumsision ritual oftheMerina. Cambridge: Cambridge University Press.

16. Publikasjonstyper • Redigert bok: Redaktør, Fornavn. (Red.). (år). Tittel. Sted: Forlag. Moore, Henrietta L. (Red.). (1999). Anthropologicaltheorytoday. Cambridge: Polity Press.

17. Publikasjonstyper • Kapittel i redigert bok: Forfatter, Fornavn. (år). Kapitteltittel. I Initial. Redaktør (Red.), Boktittel (sidetall). Sted: Forlag. Csordas, Thomas J. (1999). The body’scareer in anthropology. I H. Moore (Red.), Anthropologicaltheorytoday(ss. 172-205).Cambridge: Polity Press.

18. Publikasjonstyper • Tidsskriftsartikkel: Forfatter, Initial. (år). Tittel. Tidsskrift, vol(nr), sidetall. Howell, Signe. (2002). Nesting, eclipsing and hierarchy: processes of gendered values among Lio. Social Anthropology, 10(2), 159-172.

19. Publikasjonstyper • Flere publikasjonstyper i APA-stilen http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/apa-6th/ Se også her: http://www.apastyle.org/

20. Appadurai, Arjun. 1986. “Introduction: commodities and the politics of value.” In The social life of things, edited by A. Appadurai, 3-63. Cambridge: Cambridge University Press. Bamford, Sandra. 2007. Biology unmoored : Melanesian reflections on life and biotechnology. Berkeley: University of California Press. Errington, Frederick, and Deborah Gewertz. 2001. On the generification of culture: from blow fish to Melanesian. Journal of the Royal Anthropological Institute no. 7 (3):509-525. Feld, Steven, and Keith H. Basso, eds. 1996. Senses of place. Santa Fe: School of American Research Press. Hoëm, Ingjerd. 1995. A sense of place: The politics of identity and representation. Ph.D. dissertation, Department of Linguistics, University of Oslo. Pleiades. 2002. Encyclopædia Britannica [cited February 6, 2002]. Available from http://search.eb.com/bol/topic?eu=61925&sctn=1. Universitetsbiblioteket i Oslo. 2013. Sosialantropologi [citedOctober 3, 2013]. Available from http://www.ub.uio.no/fag/samfunn-politikk/sosant/. Eksempelpålitteraturlisteistilen Chicago 16b

21. For flere eksempler, gå til Søk og skriv, Universitetets veiledning i oppgaveskriving og kildebruk. Andre ressurser er Viko - Universitetet i Trondheims interaktive kurs i oppgaveskriving, og HF (UiO) sine ressurssider for riktig sitat og kildebruk. Lenkene finner du på sosialantropologis fagside: http://www.ub.uio.no/fag/samfunn-politikk/sosant/ressurser/interaktivekurs.html Publikasjonstyper

22. Om plagiering fra UB i Bergen http://www.youtube.com/watch?v=Mwbw9KF-ACY