Mobbing

1. Lenden skole og ressurssenter, Ramsvik utadrettet v/Frode Jøsang 2014 Mobbing Kvernevik skole 10/4 kl 18.00-19.30

2. Rammer for foredraget Innhold : Vi skal snakke om fenomenet mobbing og forsøke å forstå hvorfor noen mobbes og noen mobber og belyse det fra flere sider, foreldre, skole og elevsiden. Etterpå åpner vi litt for generelle spørsmål, men det åpnes ikke for personlige erfaringer eller konkrete saker i denne sammenhengen.

3. Opplæringslov og læringsmiljø. ( par 9 a) Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø og skoleeiers plikt til å oppfylle et læringsmiljø som fremmer : 1. Helse 2. Trivsel 3. Læring Alle elever har rett til et mobbefritt miljø. Alle har plikt til å bidra til dette.

4. Definisjon av mobbing • Mobbing er definert som langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller en gruppe og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg i den aktuelle situasjonen.

5. For at vi skal kunne kalle det mobbing så må dette være til stede : • Ubalanse i maktforhold • Foregå over tid ( flere ganger) • Det må være en krenkende handling. ( offeret må bli trist/lei seg/såret) • Det må være en aggressiv handling. • ( sint-intensjonell/bevisst hensikt)

6. Bedre trivsel • Bedre læringsmiljø • Mindre stress blant elevene • Mindre uro • Mindre vold Gjennom å jobbe med å redusere mobbing får klassen/skolen mange positive bi-effekter i tillegg til mindre mobbing

7. To innfalsvinkler som ikke nødvendigvis utelukker hverandre Hindre at det skjer noe negativt ( mot noe) Sikre at det skjer noe bra ( for noe) • Utvikle vennskap mellom elever. • Øke trivsel i skolen. • Skape positive læringsmiljøer. • Skape inkluderende skolemiljøer. • Fokusere på mobbing. • Redusere aggresjon. • Redusere uro.

8. Trivsel 2013 Norske elever trives nesten best i hele Europa og trivselen er i tillegg økende. F.eks trives kun 67% av elevene i Finland som vi ofte sammenlignes med. Snitt Europa er 80% mot Norge 89,7% 9,44% Det er stor forskjell på å ha lav trivsel enn å mistrives.

9. Forekomst av mobbing 2013

10. Forekomst av mobbing 2013

11. Hovedkonklusjon • Sterk positiv nedgang i mobbing blant elever i elevundersøkelsen 2013. • Rektorer som melder om mobbing som problem på deres skole har sunket fra 20% tidlig på 2000 tallet til 9% pr 2012. • Klar nedgang i bråk og uro i timene. Denne faktoren ser ut til å ha en sammenheng med forekomst av mobbing. ( fra 41% på 2000 tallet til 29% i 2012) • Halvering av elever som gruer seg til å gå på skolen ( 1992 -28% /2013-14%)

12. Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Ref. Social Determinant ofHelath and WellBeingamong Young People , Currie et al 2012 Vennskap med de som de går i klasse sammen med. Snitt ranking 5/38 Snitt ranking 6/38 Snitt ranking 8/38 100% 82% 81% 80% 77% 76% 75% 0% 11 år Jente 11 år Gutt 13 år Jente 13 år Gutt 15 år Jente 15 år gutt

13. Har du noen å være sammen med i friminuttene? Elevundersøkelsen 2013 Det er viktig å presisere at det at du har noen å være sammen med i friminutt ikke er det samme som vennskap, heller ikke om du har mange å være med i friminuttene. Vi ser at 1.61% er ikke/nesten ikke med noen i friminutt og at 6,36 % er mye/alltid alene. I en skole med ca 300 elever så utgjør dette ca 20 elever. ( en klasse) Å være alene innebærer selvsagt en risiko.

14. Hvor ofte har du følt deg ensom på skolen? Elevundersøkelsen 2013 14,04 % Snitt 5,1% 80,85% Ca 20% kjenner på ensomhetsfølelse i skolen.

15. Skumle kombinasjoner Psykiske helseproblemer ( angst-stresslidelser-depresjoner-selvverdsproblemer) Å oppleve seg ensom og utenfor Vanlig kobling Å bli utsatt for mobbing og krenkende atferd Å ha skolefaglige mestringsproblemer

16. Vennskap som mediator Vennskap Sosial kompetanse Psykisk helseplager/vansker Sosial Avvisning Mobbing Vennskap er en faktor som beskytter mot sosial avvisning, reduserer den negative effekten av å bli utsatt for mobbing og reduserer betydning av manglende sosial kompetanse og moderer betydningen av familieproblemer og vanskelige oppvekstvilkår og i forhold til psykiske helseproblemer.ca 12% av elevene opplever seg selv som upopulære ved 10-12 års alderen. Upopulære elever står i fare både for å bli sosial isolert og høyere tendens til å være utsatt for mobbing.

17. Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : • Stole på • Snill og grei • Støttende Å kunne dele med andre Prososiale ferdigheter som fremmer vennskap mellom barn Vennskap Å kunne hjelpe andre Å kunne trøste andre Ref. Borge,2009

18. Hva sier barn at deres venn ikke skal være? • Sint • Slem • Mobbete Aggresjon hos barn er en risikofaktor i vennskapsutvikling. Særlig vil reaktiv aggresjon ( hissighet) har en klar sammenheng med lav sosial status og sosial isolasjon.

19. Hva er forskjellen på en konflikt og mobbing? Konflikt handler om uenighet, der det ikke på forhånd er klart hvem som vinner fordi vi er omtrent like sterke, like mange, like flinke og like kompetente. Mobbing handler om at jeg/vi nettopp har valgt ut deg fordi vi vet at du er sårbar og at vi er sterkere, flere og kan kontrollere og dominere deg. Jeg/Vi vet at jeg vil ”vinne” over deg.

20. Det er nesten ingen forskjell i mobbing mellom skoler som ligger i byer eller på landet, om skolen er stor eller liten eller om det er mange elever i klassen eller få elever i klassen. Det er egentlig liten forskjell mellom skoler når det gjelder mobbing men Det er store forskjeller mellom klasser. Det er noen klasser kan det være mye mobbing, i andre nesten ingen ting. Læringsmiljøet betyr svært mye for forekomst av mobbing.At jentene i en klasse har det bra med sine relasjoner har stor betydning for det generelle læringsmiljøet.

21. En skole som er flink til å jobbe mot mobbing er god til 4-ting. • De er flinke til å oppdage når noen blir mobbet. • De er flinke til å gjøre noe når de oppdager at noen blir mobbet. • De er flinke til å skape et trivelig miljø slik at elevene har det bra på skolen. De er flinke til å forebygge. • De har gode planer på skolen slik at de hele tiden jobber bra mot mobbing, ikke bare hver gang de oppdager mobbing.

22. Viktig kriterium ved mobbing Vil de voksne reagere hvis de opplever at noen behandler med dårlig, sier eller gjør ubehagelige ting mot meg? Totalt 18.01 %

23. Litt fakta om mobbing. • Det er mest mobbing fra 1-3 klasse, noe mindre i 4-5 klasse og så øker det litt igjen i 6-7 klasse. Antall mobbere synker i ungdomsskolen, men ikke antall som mobbes. • Det er guttene som mobber mest. De mobber både andre gutter og jenter, de mobber både i egen klasse og kan også mobbe elever i andre klasser ( særlig yngre elever) Guttene mobber mest ute. • Jentene mobber annerledes enn gutter. De mobber stort sett bare andre jenter og som regel jenter som går i samme klasse. Jentene mobber både inne i klasserommet i timene og ute.

24. Det meste av mobbingen (70-80%) foregår på steder eller i situasjoner der det ikke er voksne til stede eller der mobberne ikke tror de blir sett/oppdaget. • Det er stor sannsynlighet at en som mobber andre elever mye mens han/hun går på barneskolen også vil mobbe andre på ungdomsskolen eller seinere i livet hvis de ikke stoppes tidligere. Det viser seg at mobbere får store problemer seinere i livet sitt knyttet til vold, rus og psykiske vansker og rus.

25. Bare halvparten av de som utsettes for mobbing (ofrene) har sagt fra til sine foreldre eller lærere at de blir mobbet. En av grunnene til at de ikke sier fra er at de tror det blir verre. ( noe som ikke stemmer) • Å bli utsatt for mobbing over lang tid ( være offer) er svært skadelig og ødelegger et barns selvbilde og fører til personlige vansker på lang sikt. Ofrene for mobbing må hjelpes fordi vi vet at det er en forferdelig opplevelse å bli mobbet. Over 30% av dem får posttraumatiske stressreaksjoner.( ref. Laura Bogart ,2014) • For å kunne bekjempe mobbing så må vi vite litt om : • Hvorfor er det noen som mobber andre? • Hvorfor er det noen som blir mobbet? • Hvorfor er det mer mobbing i noen klasser enn i andre? • Hva kan vi gjøre for å få mindre mobbing?

26. Det er ofte 5 årsaker til at noen mobber : 1. De liker å ha makt over andre og dominere andre. De er svært opptatt av å bestemme. De liker å se at de får offeret til å bli lei seg, gråte, trist etc. 2. De gjør det ofte sammen med andre og skaper det vi kaller ”falske vennskap”gjennom å mobbe noen. 3. De kjeder seg om skaper spenning i hverdagen ved å mobbe. ( Blir jeg/vi oppdaget? Hva skjer? Hvor lenge kan vi holde på før……..) 4. De opplever at det lønner seg, de opplever et felt de mestrer, de opplever både en sosial og personlig gevinst som stimulerer dem. De opplever kontroll ved at ingen klarer å stoppe dem. 4. Nyere forskning viser også at det er en sammenheng mellom foreldres oppdragelsesmønstre og om barn trekkes mot mobbefeltet.

27. Hva bør vi som foreldre være litt obs på med egne barn? • Hvis vi har et barn som er svært styrende og dirigerende i lek og samvær med andre. • Hvis vi har et barn som tiltrekkes til det aggressive feltet.( fort sint-langsint-sterkt opptatt av å hevne seg) • Hvis søskenkonflikter blir fysiske og krenkende. • Hvis vi ser at vårt barn ikke er snill mot dyr. • Hvis vårt barn ofte søker mot yngre barn å være med for lettere å kunne dominere.

28. Autoritetsperspektivet i oppdragelse. Ref. Baumrind,D 1991 Ca 15% av Reduserer barn tiltrekning til mobbefeltet Øker tiltrekning til mobbefeltet Kontroll 30% Autoritær Autoritativ Fravær av varme og omtanke Varme Ettergivende/ Går på barnas premisser Forsømmende/ Neglisjerende /lite engasjerte 20% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs 30% Fravær av kontroll

29. Hva er egentlig oppdragelse ? Bekrefte det du vil ha mer av. Modellere Selv gjøre/etterleve Fokusere • Det som særlig modelleres er hvordan vi : • Behandler våre venner • Forholder oss til vansker og problemer i livet. • Livsinnstilling ( positiv tenkning-pessimisme) • Selvfølelse( tro på deg selv-være god nok) Tilrettelegge for, trene, praktiser,e øve, fokusere på. Regulere Utviklingsstøtte

30. Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Bygger barns selvbilde Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv. Anerkjennelse Bygger selvfølelse-selvverd Bygger selvbilde Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv.

31. Foreldrepraksis i lys av mobbeatferd Grad av struktur Når oppdragelsen dreier seg i hovedsak om struktur, ekstrem grensesetting,avstraffelser,trakkasering, nedverdigelser etc. så øker faren for at barn trekker mot mobbefeltet Grad av relatering Grad av tilknytning, nærhet og fortrolighet Den viktigste faktoren av disse 3 Grad av autonomi ( ansvarlighet-tillit-selvstedighet) Grad av positiv regulering

32. Hva gjør at barn trekker mot mobbefeltet : Behovet for å dominere andre. Er dette barn med lav selvfølelse som hever egen selvfølelse ved å trø på andre eller barn med høy sosial selvsikkerhet? Forhold ved personligheten Gutter er svært sårbare for krenkende fysisk oppdragelse, svært streng, avstraffende oppdragelse. Forhold ved oppdragelsen Jenter ( relasjonell aggresjon) er mer sårbare for familiære vansker og konflikter og overdreven psykologisk kontroll. (sarkasmer, betinget kjærlighet, nedverdigelser, trakassering etc)

33. Barn med proaktiv aggressive tendenser trekker langt mer til mobbefeltet enn andre. • Svært opptatt av makt og dominans. • Tiltrekkes til det aggressive feltet. • Flinke til å finne elever som er sårbare og som «passer som ofre» eller har erfaring med offerrolle. • Opptatt av å finne sårbarheter og svakheter hos andre. • Ofte sterkt selvhevdende. • Kan være flinke til å få andre med seg.( sosial manipulasjon) • Også en tendens til å utfordre lærerautoritet.( særlige svake ledere) • Kan være populære men mer ut fra frykt enn å være elsket. • Flinke til å begrunne, forklare og forsvare sin mobbeatferd.

34. Varselsignalene du skal se etter: Barnet er selvhevdende og dominerende, og manipulerer andre barn i lek. Barnet tenker veldig svart-hvitt: Enkelte personer er fantastiske, mens andre er umulige – og de fortjener å gjennomgå. Barnet er utvelgende og ekskluderende angående hvem det vil være sammen med. Barnet er rask til å starte eller henge seg på negative stemningsbølger mot noe eller noen. Barnet snakker ofte negativt om og til andre barn – også på tull. Barnet har ustabile venneforhold. Særlig jenter opptrer i par, ofte i skiftende kombinasjoner, og får problemer når de er tre. Det virker som om barnet liker å håne, krenke, herse med, latterliggjøre eller skade andre barn. Barnet er aggressivt, frekt, trassig og i generell opposisjon. Barnet er tiltrukket av aggressive handlinger i lek eller på film, eller liker å pine dyr. Ref.Tove Flack Læringsmiljøsenteret

35. Tegn på at barnet kan bli mobbet Selv om barn benekter at de ikke har det bra på skolen, så bør forholdet sjekkes ut når barnet har psykiske eller fysiske symptomer på at noe er galt. Dette kan foreldre være oppmerksomme på: 1. Fysiske skader, kutt, blåmerker, ødelagte klær som barnet ikke kan forklare. 2. Tap av leker, klær, penger, utstyr, skolebøker etc. 3. Vil ikke gå på skolen eller være med på aktiviteter sammen med klassevennene. 4. Har ikke lyst til å ta skolebussen. 5. Er redd for å være alene, vil at du skal være i nærheten. Kan bli klengete. 6. Endrer atferd, blir tilbaketrukken eller sint. 7. Er trist og lei, engstelig eller deprimert over tid. 8. Klager over fysiske plager som hodepine, magesmerter, svimmelhet. 9. Har vanskeligheter med å sove. 10. Gråter seg ofte i søvn. 11. Endring i spisevaner. Spiser lite eller trøstespiser. 12. Begynner å plage søsken eller barn som er mindre eller svakere. 13. Mister venner ganske plutselig og vil ikke være med de gamle vennene. 14. Går tilbake faglig på skolen. 15. Gir uttrykk for at hun eller han ikke er god nok og ikke betyr noe. 16. Mister livsgnist og snakker om selvmord. Kilde: Tove Flack, universitetslektor ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.

36. Mobbere som preges av proaktiv aggresjon • Trenger autoritative voksne som både kan bygge relasjoner og signalisere støtte, men samtidig stopper den negative mobbeatferden. • De trenger tett oppfølging, voksen tilstedeværelse, tett samarbeid med foresatte, oversikt og klare rammer. • De trenger klare atferdsavtaler med klarerte konsekvenser ved fortsatt mobbeatferd.( trapper-sanksjons/konsekvenshierarkier) • De trenger moralske konfrontasjoner på sine handlinger og sin tenkning.

37. De som mobber noen vil veldig ofte : 1. Overføre skylden til offeret. ( det er din egen feil fordi………..) • De som blir mobbet vil ofte føle både skyld ( min feil) og skam ( forteller ikke til andre) fordi de blir mobbet ved at de tror at : • De fortjener det. • Det er deres egen feil. • At ingen liker dem. ¨2. Ansvarspulverisere : Det er ikke bare jeg…… Alle andre……. Det er ikke jeg som gjør mest……….. Det var ikke jeg som begynte…………. 3. Bagatellisere : Det var så vidt vi var borti…….. Vi gjorde nesten ingen ting…….. Det var bare en liten dytt………

38. Hvorfor blir noen mobbet? • Kan ofte være helt tilfeldig, uten noen spesiell grunn. • Kan være truende for mobberne ved at de er ekstra flinke i noe som mobberne selv skulle ønske de var flinke til. ( misunnelse) • At de er mer sårbare enn andre ( blir fort triste og lei seg, passiv og lite selvhevdende) • Noen er både ofre ( blir mobbet selv) og overgripere. (overlappere) Skjer noe oftere på nettet og hos reaktivt aggressive elever (hissige) • Vi har også ei gruppe som vi kaller provoserende ofre som ofte har en væremåte, atferd som kan virke irriterende, provoserende, uklok og utaktisk. (lært hjelpeløshet) • De trenger ofte veiledning og bevisstgjøring på hva som er • lurt og dumt, men mobberne har også her et klart ansvar • for å stoppe mobbingen.

39. Mobbeofre trenger : • Tett oppfølging fra voksne med forsikring om at de voksne skal ta ansvar for å stoppe mobbingen. • Mye personlig støtte. • Hjelp og støtte til å bygge opp igjen selvverd, selvaktelse og eget selvbilde og hjelp til å øke positiv selvhevdelse. • Hjelp til å forstå og bearbeide. ( over 30% av mobbeofre utvikler posttraumatisk stress) • Det er viktig at ofre for mobbing får klare tilbakemeldinger på at ansvaret ligger hos overgriper og at det uansett ikke er deres skyld.

40. Hvorfor er det mer mobbing i noen klasser enn i andre? • Det kan være at det ikke er noen elever som har stort behov for å dominere andre i klassen?( ingen som har mobberkarakter) • At de har lærere som oppdager mobbingen fort og griper raskt inn og stopper mobbingen.? • At det er et godt sosialt klima i klassen vår. Vi er greie med hverandre og alle er venner? • At det er mange som forsvarer de som blir utsatt for mobbing?

41. Et godt sosialt miljø i klassen er viktig og vennskap er svært sentralt: Forskning om vennskap sier oss : • Det viktigste for både gutter og jenter når de skal beskrive en god venn er : At min venn/venninne skal være snill, støtte meg, bry seg. (empatisk) • På 2. plass kommer hos gutter at min kompis skal være kjekkå være med. ( aktiv, kreativ) På 2.plass for jenter kommer fortrolighet ( kunne holde på en hemmelighet) • På spørsmålet om hvordan en venn ikke skal være så svarer både jenter og gutter at de ikke ønsker en venn som er sint, aggressiv eller mobbete. • Sinte og aggressive elever blir stadig mer upopulære hos jevnaldrende jo eldre de blir. • Mobbere kan være populære de første årene på barneskolen, men blir mer og mer upopulære etter hvert.

42. Rangering av steder der mobbing forekommer : Barneskole : 1. Skolegård 2. Andre steder (? hjemme/fritid) 3. Gang 4. Klasserom 5. Skolevei Ungdomstrinnet : 1. Gang 2. Klasserom 3. Skolegård 4. Andre steder ( ? hjemme/fritid) 5. Skolevei 6. Garderobe/dusj

43. Det kan være mange måter å mobbe på : 1. Tradisjonell eller klassisk mobbing er den vanligste formen for mobbing og særlig hos gutter. Mange vet om hva som skjer og det er ofte tilskuere tilstede.

44. Den ”Klassiske mobbekonteksten”. Vakter Lærere som kanskje vet…….. MOT-STANDERE Overgriper Offer Medløpere Foreldre som vet….. Tilskuere Elever som vet…...

45. 2. Relasjonell mobbing : Kalles ofte jentemobbing, relasjonell vold (hvis den er svært alvorlig), usynlig mobbing eller sosial aggresjon. NB!!!!!!!!! Økende gutteandel i denne mobbeformen. • En form for mobbing som ofte er skjult og mye vanskeligere å oppdage. Kjennetegnes ofte av : • Rykter/baktaling. • Å utestenge noen. • Å ignorere ( overse) noen. • At der er små signaler ( trekk) som gis, men summen av alle signalene er stor når de rettes mot en person.

46. Når jenter mobber andre jenter så bruker de det de er gode til, nemlig relasjonelle kvaliteter. Jentemobbingen er skjult gjennom : 1. At den ofte foregår når voksne ikke er til stede. 2. At den er maskert. 3. At den er så vanlig at den ikke merkes. 4. At den foregår når voksne ikke ser. I jentemobbing ligger det alltid : 1. Redsel : For at dersom jeg sier fra eller noen oppdager at jeg mobbes, så kan det bli verre eller at ingenting skjer. 2. Skyld/skam : Det er pinlig å bli holdt utenfor-flaut å ikke ha bestevenninnne-etterhvert tror en at en fortjener det og at ingen liker deg fordi det er deg det er noe galt med. 3. Tillitsbrudd: Mangel på tro at de voksne kan/vil hjelpe.

47. Hva skjer i relasjonell aggresjon ? • Utestegning, utfrysing, ekskludering. • Få andre til å føle seg mindreverdig. ( kommentarer om klær, utseende etc.) • Non - verbale gester. • Omdømme-ødelegging.

48. Denne form for mobbing er ofte trekkbasert : • Små dagligdagse ting som utføres gjentatte ganger og som hver for seg virker harmløse og uangripelige : • Snu seg bort når vedkommende kommer. • Kneise med skulder, himle med øyne. • Sukk og stønn. • Små misforståelser ( trodde ikke at hun skulle være med på vår gruppe, når stol snus/tas bort) • Felles blikk fra flere som rettes mot. • Trekke og la falle etc. Summen av alle trekkene blir etter hvert formidable for den/de som møter disse i hverdagen og sårbarheten øker slik at tolkningen og persepsjonen gjør at de også misforstår og mistolker situasjoner.

49. Hvorfor forekommer relasjonell aggresjon ? • For å ta noen • For å ta fra deg noen. • Fordi du irriterer meg. • For å vise deg at du ikke hører til, ikke passer inn • her. • Fordi jeg er misunnelig på deg, ikke tro du er noe. • Fordi du har fornærmet meg. • For å heve min egen status, vise at jeg står høyere • på den sosiale rangstigen enn deg. • Alle gjør det, er redd for selv å havne utenfor. • Fordi jeg kjeder meg. • Det er bare slik det er.

50. Slike mønstre finner vi ofte i klasser med mye relasjonell mobbing. . Dronning Dronningen styrer og regjerer innen relasjoner og nettverk. Rykte-spreder Hoffet er elever som ønsker å få dronningens gunst. Hoff Lakeiene er de som lar seg styre av dronningen, selv om de ikke egentlig vil bli styrt. Lakeier Andre Er de som ikke bryr seg om dronningens strategier. Noen slike systemer stresses også kraftig ved at det er ryktespredere: Elever som setter ut rykter om andre.