260 likes | 662 Views
Mobbing: Litteratur. Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger og skolebøller Olweus Dan : 2004: Hva vet vi og hva kan vi gjøre Pikas Anatol: 1976. Slik stopper vi mobbing
E N D
Mobbing: Litteratur • Heinemann, Peter Paul. 1973: Mobbing gruppevold blant barn og voksne • Olweus Dan: 1974: Hakkekyllinger og skolebøller • Olweus Dan : 2004: Hva vet vi og hva kan vi gjøre • Pikas Anatol: 1976. Slik stopper vi mobbing • Roland e. og Vaaland – Sørensen: 2003: Mobbing i skolen. En lærerveiledning. ZERO – Senter for atferdsforskning • Storfjord & Storfjord: Stopp mobbingen! Signaler, symptomer og tiltak • Tikkanen T.: 2004. Evaluering av ”Manifest mot mobbing” Delrapport 1. Rogalandsforskning Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Hva er mobbing? • Direkte mobbing (fysisk) • Indirekte mobbing (psykisk) • Kjennetegnes av i alle fall 3 forhold: • Negativ eller ondsinnet atferd • gjentas og foregår over tid • i et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Hva er mobbing: Def. Olweus • En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over tid , blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Ca. 15% i grunnskolen er involvert Ca. 9% ofre Ca. 7% mobbere Ca. 2% mobbete- mobbere (Olweus 92) Ca. 5% er innblandet i mer alvorlig mobbing minst en gang i uka Tall fra andre vestlige land samsvarer eller er høyere Forskning viser en økende tendens Mobbing - omfang? Olweus 2002 Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Omfang: (Roland 2003) • Registrert økning fra 1995 – 2001 – 70%? • Mellom 40 og 50 000 blir ukentlig eller oftere plaget (ca. 10% lavere og 5% høyere trinn i grunnskolen) • 20 000 (ca. 3%) er svært aktive plagere ukentlig • Lite forskning om mob.tlf. men 15% svarte av og til – 2003. Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Jan Rhode Pedersen - Silkeborg: klasserom 30% gangen 11% skolevei 13% skolegård 32% WC 0,5% Arenaer hvor voksne burde / skulle vært, men ikke er. Mentalt eller fysisk tilgang til voksne virker forebyggende Mobbing - Hvor? Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Mobbing - myter • Det er ikke mer mobbing i store byer sammenliknet med mindre steder • Det er ikke mer mobbing i store skoler eller klasser • Mobberens aggressive atferd kan i de fleste tilfelle ikke tolkes som en reaksjon på vantrivsel eller følelse av å være mislykket • I mindre grad enn vi trur et utslag av ”rødt hår og fregner”, ytre fysiske avvik, dialekt eller klær • Årsaken må søkes i den enkelte elevs personlige egenskaper og lærers atferd, holdninger og rutiner Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Offeret - Det passive og underdanige - hovedtendenser: • Stille, forsiktige og følsomme. Tar kanskje lett til tårer • Avmaktssignaler i pressede sosiale situasjoner – viser frykt • Usikre og med liten selvtillit ( neg. selvoppfatning) • Emosjonelle problemer mer utbredd • For gutter: Liker ikke slåss og ofte fysisk svakere - særlig i forhold til mobberne • Få - eller ingen- venner. Lite populære • Redd for å bli skadet • Lettere for å omgås voksne enn jevnaldrende • Er sårbar – gjort sårbar – årsak virkning Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Det provoserende offeret • Omfatter mellom 15 og 20 % av alle offere • Hissige: forsøker å ta igjen, men oftest uten særlig suksess • Ofte rastløse, klossete, umodne, ukonsentrerte og oppfattes som generelt besværlige • En del oppfattes som hyperaktive • P.g.a. irriterende atferd er de også mislikt av mange voksne. for eksempel lærere. • De kan selv forsøke å mobbe svakere elever. hierarki • Mange elever er ofte innblandet. (hele klasser) • ( Olweus ) Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Mobberen - hovedtendenser • Mer positiv holdning til vold enn elever flest • Trang til å undertrykke, dominere og hevde seg med makt og trusler • Gutter: Ofte fysisk sterkere enn andre, spes. ofrene • Impulsive, hissige og liten evne til å utsette behovstilfredstillelse • Vanskelig for å innordne seg regler • Virker tøffe og har liten evne til empati • Aggressive også mot voksne • Verbale - gode til å snakke seg ut av situasjoner • Selvbildet skiller seg ikke vesentlig fra gjennomsnitt Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Gruppemekanismer • Mobbing er ofte et gruppefenomen med passive deltakere og medløpere, som i blant deltar uten selv å ta initiativ. Vi finner her en del engstelige- spesielt for å bli offer • Holdninger fra underholdning og massemedia? • Sosial smitte • Svekning av normale sperrer mot aggressive tendenser • Redusert følelse av individuelt ansvar • Gradvise forandringer i oppfatningen av mobbeofferet Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Symptomer og signaler 1 • Mye foregår som er skjult for voksne • Noen kjente signaler: • Mister interesse og glede ved skolen • Deprimert, ensom og trist. Plutselige humørsvingninger • Økende fravær. Vanlige årsaker som kan være reelle: magesmerter, hodepine, leddplager og manglende matlyst • Går omveier • Går/kommer til ulike litt rare tider Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Symptomer og signaler 2 • Stadig ødelagte klær, bøker m.m. har ”mistet” ting • Slutter med fritidsaktiviteter, holder seg hjemme • Søvnproblemer, gjerne med mareritt • Stort pengeforbruk • Begynner å stjele - klar atferdsendring • Plutselig redsel for å stikke seg ut når det gjelder klær, utseende og utstyr • Mye av dette kan være ”normalt”. Summen avgjør samt plutselige endringer Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Mobberen - Tiltak? • Mobbing kan betraktes som en del av et mer generelt mønster av a-sosial atferd. Disse er derfor i ”faresonen”. Tidligere skolemobbere har for eksempel ved 24 - års alderen 4 ganger så høyt nivå på alvorlig gjentakelseskriminalitet i forhold til andre. Dette skulle lede til at det bør iverksettes tiltak overfor dem. • Hvilke tiltak? • Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Tiltaksprogram (Olweus).Forutsetninger: Bevissthet og engasjement • På skolenivå: • Undersøkelse med spørreskjema • Studiedag om mobbing • Bedre inspeksjonssystem • Økt inngripen i friminuttene • Mer attraktivt utemiljø • Oppretting av kontakttelefon • Foreldremøte • Miljøutviklingsgrupper for lærere • studiesirkler for lærere Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Tiltak på klassenivå • Klasseregler mot mobbing • Klasseråd • Rollespill , litteratur • Læring gjennom samarbeid • Felles positive aktiviteter • Klasseforeldremøter og enkeltsamtaler Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Tiltak på individnivå • Alvorlige samtaler med mobbere og mobbofre • Samtaler med foreldrene til innblandede elever, evt. sammen med elevene • Bruk av fantasi (lærere og foreldre) for å hjelpe mobbede/mobbende barn • Hjelp fra ”nøytrale” elever i klassen • Hjelp og støtte til foreldrene • Samtalegrupper for foreldre • Skifte av klasse eller skole. Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Prinsippene i Zero, SAF’s program mot mobbing (Sørensen og Vaaland 2003) • Nulltoleranse • Autoritative voksne (støtte og kontroll) • Voksensamarbeid • Konsistens. Arbeidet mot mobbing vevd inn i skolens vanlige virksomhet – generell kons. • Mobbingfokusert konsistens – mellom individ- klasse- og skolenivå • Kontinuitet • Skal, bør og ideer – manualstyrt i detalj Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Zero - organisering • Integrert modelli kontrast til prosjektmodell • Ressursgruppen vanligvis rektor og skolens lederteam evt. forsterket med 2-3 andre eksempelvis fra spesialpedagogisk team • Teamene. Zero-stoff er en del av teamets ordinære arbeid • Kollegagruppen: brukes til å utarbeide skolens handlingsplan mot mobbing, på bakgrunn av Zero – malen • Elevrådet. Eget materiale • FAU – evt. andre samarbeidspartnere, evt. andre skoler eller faglig støtte Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Zero – Tiltak på skolenivå • Vekt på gode overganger • Elevundersøkelsen • Skolegården • Rektor (bør besøke hver klasse) • Kollegiet • Elevrådet – miljøpatrulje (elever)- fadderordning • Informasjonsstrategi • Handlingsplan Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Losel, Bender og Bliesener: Mobbing på videregående (98) • Lav hvilehjertefrekvens har sammenheng med asosialitet – følelsesmessig reaksjonssystem på sparebluss. Skremmes ikke like mye av straff etc.- er mer impulsive • Rolige barn har vanligvis høyt hvilehjertefrekvens – følelsesmessig reaksjonssystem er aktivert og derved mer lettskremte Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Lavriskfamilier Stor forskjell mellom mobbere (62) og offere(75) Snitt: 70 Høyriskfamilier Ingen forskjell mellom mobbere , offeret og andre Dette tyder på at konteksten er av betydning Hvilehjertefrekvens og mobbing Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Pojker som gått vilse. James Garbarino • Den epidemiske ungdomsvolden • Sterk utvikling fra 1995 • Spredning fra gettoen til suburbs og ”småbyer” • Massedrap – tilfeldig – • Mulige årsaker Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Pojker som gått vilse. James Garbarino • Årsaker som dobler risikoen: • Han kommer fra en familie hvor det er kriminalitet • Han er blitt mishandlet • Han tilhører et gjeng • Han misbruker alkohol eller stoff Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Pojker som gått vilse. James Garbarino • Risikoen tredobles dersom: • Han anvender våpen • Han har blitt arrestert • Han har et nevrologisk problem som har negative effekter på tanker og følelsesliv • Han har problemer på skolen og har skulket mye Mobbing TE ISP -UIO april 2007
Pojker som gått vilse. James Garbarino • Effekter av mishandling: • Barn blir overfølsomme for negative sosiale signaler • Barn blir lite mottakelige for positive sosiale signaler • Barn utvikler et repertoar av aggressiv atferd som de lett tar til, ofte for småsaker • Barn trekker den slutningen at aggressivitet er et utmerket middel for å få det som man vil Mobbing TE ISP -UIO april 2007