1 / 26

Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget

Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget. Universitetet i Oslo 12. februar 2013 Ida Wolden Bache. Gjeldskrisen i eurosonen Kronologi: Markedsbevegelser og mottiltak Å spå en gjeldskrise: Hva kjennetegner kriselandene? En varslet krise: Teorien om optimale valutaområder

giulia
Download Presentation

Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget Universitetet i Oslo 12. februar 2013 Ida Wolden Bache

  2. Gjeldskrisen i eurosonen • Kronologi: Markedsbevegelser og mottiltak • Å spå en gjeldskrise: Hva kjennetegner kriselandene? • En varslet krise: Teorien om optimale valutaområder • Veien ut av krisen: Gjør budsjettinnstramming vondt verre? Livet som makroanalytiker Agenda

  3. Kronologi Statsrentene som krisebarometer

  4. Kronologi Statsrentene som krisebarometer

  5. Kronologi Skjebnesfellesskap mellom banker og statskasser

  6. Kronologi Bankene strammer inn overfor publikum

  7. Kronologi Budsjettene strammes inn, men statsgjelden vokser

  8. Kronologi … og økonomien er inne i en ny resesjon

  9. Stabilitetsfond (EFSF, ESM) Kriselån fra EU/IMF til Hellas (I og II), Irland, Portugal, Spanias banker, Kypros Tiltak fra Den europeiske sentralbanken (ESB) • Billige langsiktige lån til bankene (LTRO I og LTRO II) • Program for kjøp av kriselands statsobligasjoner (OMT) Mange av tiltakene… • Kraftig finanspolitisk innstramming • Høyere krav til egenkapital i bankene • Strukturelle reformer (arbeidsmarked, pensjonssystem) • Finanspakt med strengere regler for budsjettunderskudd og gjeld … fornuftige på lang sikt, men forverrer situasjonen på kort sikt? Kronologi Myndighetenes tiltak

  10. Kronologi Krisen ikke over ennå • Krevende forhandlinger om redningspakke til Kypros • Høyt konfliktnivå • Mellom befolkningen og myndighetene i kriselandene • Mellom landene i eurosonen • Mellom landene i eurosonen og andre EU-land • Mellom IMF og långiverne i eurosonen • Politisk usikkerhet i Italia og Spania • ESM har begrenset utlånskapasitet • Liten reformvilje i Frankrike? • Hellas trenger ny restrukturering av statsgjelden? • Dyp og langvarig resesjon?

  11. Hva kjennetegner kriselandene? Ikke alle kriselandene hadde høy statsgjeld…

  12. Hva kjennetegner kriselandene? … men noen hadde gjeld

  13. Hva kjennetegner kriselandene? Stor banksektor Banksektorens forvaltningskapital som andel av BNP ved utgangen av 2010 (i prosent) (Kilde: Norges Bank)

  14. Endring i husholdningenes gjeld og boligpriser før finanskrisen (Kilde: Norges Bank) Hva kjennetegner kriselandene? Boligprisvekst og gjeldsoppbygging

  15. Hva kjennetegner kriselandene? Underskudd på driftsbalansen

  16. Hva kjennetegner kriselandene? Forverring av konkurranseevne

  17. En varslet krise Robert Mundell (1961): ”A theory of optimum currency areas” Felles valuta innebærer • Felles sentralbank, samme styringsrente i alle land • Valutakursen ingen støtdemper Kriterier for et optimalt valutaområde (OCA) • Landenes konjunkturer svinger i takt • Mobil arbeidskraft • Fleksible priser og lønninger • Finanspolitisk overføringsmekanisme eller stabilitetsfond • Integrerte markeder . Eurosonen og teori for optimale valutaområder

  18. En varslet krise Symmetri og fleksibilitet som OCA-kriterier Kilde: De Grauwe (2006)

  19. En varslet krise Symmetri og integrasjon som OCA-kriterier Kilde: De Grauwe (2006)

  20. En varslet krise Oppfyller eurosonen disse kriteriene? • Konjunktursvingningene ikke synkroniserte • Ulik konjunktursituasjon ved etableringen av felles valuta • Ulik næringsstruktur • Ulike reguleringsregimer og skattepolitikk • Arbeidskraften lite mobil • Priser og lønninger mindre fleksible enn i for eksempel USA • Ingen mekanisme for automatiske overføringer eller krisefond • Men; integrerte markeder og mye handel Kriteriene endogene? Politisk disintegrasjon truer eurosamarbeidet? . Eurosonen og teori for optimale valutaområder

  21. Definisjon av finanspolitisk multiplikator: Finanspolitiske multiplikatorer Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

  22. Hva bestemmer størrelsen på multiplikatoren? • Størrelsen på den marginale konsumtilbøyeligheten • Andelen aktører som er likviditetsbeskranket • I hvilken grad aktørene internaliserer myndighetenes budsjettbalanse • Grad av åpenhet i økonomien • Kapasitetsutnyttingen i økonomien • Pengepolitisk regime og respons • Valutakursregime • Hvorvidt statsgjelden anses å være bærekraftig eller ikke Finanspolitiske multiplikatorer Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

  23. Hvordan påvirker gjeldskrisen multiplikatorene? • Større? • Styringsrentene er allerede nær null • Mye ledig kapasitet • Økt andel likviditetsbeskrankede aktører • Mange land strammer inn samtidig • Mindre? • Innstramming øker tilliten til statsfinansene ESB (2010): Trolig beskjedne kortsiktige virkninger IMF (2012): Systematisk undervurdering av multiplikatorene 2010-2011 Finanspolitiske multiplikatorer Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

  24. Finanspolitiske multiplikatorer Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

  25. Finanspolitiske multiplikatorer Gjør budsjettinnstramming vondt verre?

  26. Gjeldskrisen i eurosonen og innsikt fra økonomifaget Universitetet i Oslo 12. februar 2013 Ida Wolden Bache

More Related