Kan jeg eller kan jeg ikke?

1. Kan jeg eller kan jeg ikke? Samtale med diabetikere i Ramadan! Dr Amir Tauqir Chaudhary MBBS, MD. Spesialist Allmennmedisin Fastlege Stovner legesenter AS Oslo Overlege KAD(Kommunal akutt døgnenhet) Aker Legevaktslege Drammenlegevakt/ Oslo Legevakt

2. Kort om Fasting • Religion basert fasting praktisert i nesten alle verdens religioner f eks Bahai, kristne, jøder, hinduer,sikher, Juda, jain etc. Forskjellige faste rutiner og praksis. • Fastetiden innen Islam, Ramadan (obligatorisk fasting) , en hellig måned,29-30 dager fra nesten litt over midnatt til solnedgang, denne Ramadan i Norge blir fasten ca 20 timer til å starte med, men blir kortere hver dag som går, ned mot ca 16-17 timer mot slutten. I tillegg en del fasting som er frivillig ifm andre hellige dager. • Liten fysisk del og mye spirituelt som ligger i å faste i Ramadan, det er ikke bare å unngå, spise drikke etc. • Men fysiske delen blir meget viktig for en del grupper, for eksempel barn, syke, gravide, reisende, ammende etc.

3. Diabetes og Ramadan • 50 mill. muslimer (ut av 1,7 billioner muslimer verden rundt, i 2001) på verdensbasis med Diabetes TYPE II (T2DM). • De fleste i den alderen hvor de er pålagt å faste ønsker å faste. Jenter fra 9-12 år og gutter/menn fra alder 13-15 år (avhengig av når de oppnår ”responsible maturity” alder). • De som har fritak for å faste er følgende: >Barn >Gravide > Kroniske syke >Akutt syke som er for sårlig til å faste, samt som er på medisiner. >Reisende, hvor fasten er vanskelig å utføre >Kvinner med menstruasjon, som ammer, og 40 dager (postpartum periode). >Svake eldre

4. Møte med diabetikere i Ramadan! • De fleste ønsker å faste, tross de er syke, er på medisiner, vet og er klar over at de kan praktisere fritak, og erstatte tapte fastdager på andre vis.( finnes måter å erstatte tapte faste dager på, avhengig av årsaken til tapt faste) • Mange faktorer som spiller inn >først og fremst religiøs plikt, praktisert dette i mange mange år. >samt innser ikke konsekvenser av fasting på sykdom/helse, >kulturelle faktorer, >vil være en del av stort felleskap, som ikke bare er lokalt men globalt. når ”alle faster” blir ikke lett la være, de ser opp til mange andre ”syke” som faster, så hvorfor ikke de?

5. Jeg lurer på……. • Kan jeg faste, selv om jeg har diabetes? • Jeg har jo fastet tidligere…..! • Jeg kjenner mange som har diabetes og de faster, hvorfor kan ikke jeg…? hva sier du som lege? • Hva skal jeg gjøre og endre hvis jeg helsemessig er i stand til å faste? • Hva med skyldfølelse / syndefølelse/ samvittighet ( spesielle spørsmål til meg med muslimsk bakgrunn) • Hva er legens anbefaling?

6. Risiko ved å faste for Diabetikere • For en god del, vel kompenserte,kontrollerte pasienter så går det greit.Men ikke for alle. • Fare for: Hypoglykemier, Hyperglykemier, Dehydrering,Hodepine, ekstrem slapphet/slitenhet, kan virke negativt inn på andre komorbiditeter….

7. Forslag til DM behandling/endring hos pasienter som ønsker å Faste i Ramadan(stort sett T2DM) T1DM ofte praktiserer fritak , med unntak av veldig få

8. Oppsummering • De fleste ønsker å faste. Viktig med realitetsorientering om hva det ligger i å faste med behandlings trengende, alvorlig diabetes. • Viktig med å identifisere risiko DM pasienter, og starte med pre- ramadan evaluering, samtaler, og veiledning. Kartlegge hvem som trygt kan anbefales å faste, og hvilke endringer som skal gjøres. • De som ikke kan får grundig informasjon om hvorfor legen ikke anbefaler å faste, gjerne, hvis mulig, be dem konferere lærde/ imamer de vanligvis er i kontakt med. • Til syvende å sist, ansvaret ligger hos pasienten selv, legen er pliktig til å kartlegge hvem som kan og hvem som ikke kan anbefales faste. Takk for oppmerksomhet