Energibruk i borettslag

1. Energibruk i borettslag ”Modernisering av vannbårne anlegg” Bjørn Naustvik, 24. nov 2010

2. Forspill • Tveita BRL ble ”enøkanalysert” fra flere vinklinger i 2004 – 2006. • Imidlertid fikk fasade- og våtromsrehabilitering prioritet, i to omfattende prosjekt. • En viss skepsis da et begrenset forprosjekt gjennomgikk tidligere rapporter, sjekket energiforbruket på nytt og avdekket ”gull”. • Imidlertid var et svært arbeidsbelastet styre tilstrekkelig framsynt, og godtok utfordringen med nok et krevende prosjekt.

3. Fokus på disse områdene: • Strakstiltak – kom i gang før prosjektet var vedtatt i generalforsamling. • Profesjonalisering av drifts- og vedlikeholdsrutiner. • Energieffektivisering av varmedistribusjon – d.v.s. hovedkulvert med 6 undersentraler og 12 radiatorkurser. • Energigjenvinning. • Bestemme framtidig topplast (tas stilling til i 2012-13) • Øvrige enøktiltak (utenom varmeanlegget).

4. (1) Strakstiltak • Nedskalering av oljekjele fra en effekt på 3,5 MW til 1,7 – 2 MW – bedre tilpasset behovet. • Ombyggingen aktualiserte å gå over til tung biofyringsolje (BFO#3), d.v.s. resirkulert avfalls- biooljer fra industri og storkjøkken. • Avbalansering av varmefordelingen mellom 6 undersentraler åpner for å sjalte ut en hovedpumpe på 30 kW og gå over til en på 5,5 kW.

6. (2) Profesjonalisering • Driftsfolkene - nøkkelen til en vedvarende energieffektivisering. • Driftrutiner og -verktøy bør gi et ”læremiljø” der erfaringer vil vise hva som er energieffektiv drift. • Et sentralt driftssystem (SD-anlegg) knytter sammen 13 tekniske rom + 3 hovedtavler. • Høy kapasitet på et teknisk Intranett, gir mulighet for elektronisk FDV-arkiv, ajourført for eksisterende og nytt utstyr. • Opplæring av driftsfolkene på ulike trinn i prosjektet.

7. (3) Energieffektivisere radiatorkursene • Det er en stor investering å modernisere 3000 radiatorer. • Derfor er en annen tilnærming valgt: • Utetemperaturkompensert regulering erstattes med kontinuerlig temperaturmålinger i utvalgte referanseleiligheter, som kommuniserer de minste temperaturendringene over internett til en ”intelligent server”. Denne mottar turtemperaturen fra undersentralene og returnerer en ”virtuell” utetemperatur. • Over noen måneder lærer systemet seg varmekarakteristikken til aktuelle bygninger. • Når systemet er innkjørt vil hver radiatorkurs bli ”stresstestet” -”bør”-temperaturen reguleres noe ned, i et aktivt samarbeid med beboerne, for å avdekke lokale varmeproblemer. • Problemene fjernes hvis mulig, for eksempel ved å utbedre kuldebroer eller øke radiatoreffekten i utsatte leiligheter. Deretter fastsettes en varig fyringskurve.

8. Opsjon på ytterligere tiltak • Strupeskiver på hver radiator og stikkledning sørget for hydraulisk balanse da anlegget var nytt (1960-tallet). • Strupeventiler har senere overtatt på stikkledningene. • Det holdes derfor åpent om det blir behov for å fornye radiatorventiler og innregulere på nytt. • Det vil også kunne vise seg behov for å fjerne sedimenter av slam hvis noen av radiatorkursene har vært utsatt for forurensning. • Originale radiatorer og røropplegg er så å si inntakt. Noen få strupeskiver er fjernet. I dette ligger muligheter til å oppnå hydraulisk balanse uten omfattende inngrep.

9. (4) Gjenvinne energi • Hovedgrepet i energiomleggingen er å gjenvinne energi fra 6 ventilasjonstårn, 2 på hver av 3 blokker. • Til sammen representerer dette en potensiell effekt på 800 kW. • Trinn 1: 3 stk. CO2-varmepumpe på til sammen 300 kW produserer alt varmt tappevann – anlegget leverer vann på +70° til lagertanker. COP = 4+ • Trinn 2: Konvensjonelle varmepumper (3 x 300 kW?) utnytter resten til grunnoppvarming. (800 – 240 = 560 kW effekt tilgjengelig) • Effekttilgangen er stabil hele året med noe variasjon avhengig av relativ luftfuktighet.

11. (5) Framtidig topplast? • Det holdes åpent om biofyringsolje (BFO#3) vil være egnet topplast for framtiden. • Varmesentralen går fra å levere 10 millioner ned til 1,5 – 2,0 millioner kWh per år (sannsynligvis mindre). • Er et areal på 500 m2 fortsatt nødvendig? • Framtidig løsning drøftes og avgjøres i lys av oppnådde resultater i prosjektet.

12. (6) Øvrige enøktiltak • Modernisering og behovsstyring av lyskilder – forsøkes samkjørt med bygningsmessige tiltak. I garasjeanlegget tilrettelegges det for forventet økning i antallet elbiler. • 31 fellesvaskerier – drøfter energieffektivisering av alle operasjoner, samtidig som tilgjengelighet tilpasses nye behov – for å unngå private løsninger, som er lite tilpasset kapasiteten i strømnettet. • Stimulere beboerne til enøktiltak. ”Gjøre energiomleggingen i borettslaget til et positivt anliggende for beboerne”.

13. Prosjektøkonomi

14. Er Tveita BRL unikt? • I høst starter tilsvarende energiomlegging i et borettslag med 80 leiligheter. Utfordringene og mulighetene er de samme. • Enøkanalyse er startet i et borettslag med 17 lavblokker og 53 000 m2 boflate. Bør være mulig å redusere innfyrt energi med 40 %. • En rekke borettslag med fjernvarme kan redusere forbruket av energi og sine kostnader: • Gjenvinning til varmt tappevann og grunnoppvarming. • Bedre regulering av radiatorkurser, og ”stresstest” for å avdekke og fjerne lokale varmeproblemer.

15. Konklusjon • Riktig gjennomført energiomlegging i bygninger representerer ”gullkantede” investeringer. • Borettslag og sameier er ikke unntak.