170 likes | 221 Views
ENERGIBRUK I VENTILASJONSANLEGG Prosjektutvikler Terje Bakke GK NORGE AS. Utslipp av CO2. Hvor stort er klimautslipp i Norge pr. innbygger og hvordan fordeler dette seg? Huset, (15.000 kwh/ år) 210 Kg Bilen , (0,9 liter/ mil og 15.000 km/ år) 3 676 Kg
E N D
ENERGIBRUK I VENTILASJONSANLEGGProsjektutvikler Terje Bakke GK NORGE AS
Utslipp av CO2 • Hvor stort er klimautslipp i Norge pr. innbygger og hvordan fordeler dette seg? • Huset, (15.000 kwh/ år) 210 Kg • Bilen , (0,9 liter/ mil og 15.000 km/ år) 3 676 Kg • Fly, (en innenlandstur pr. mnd. Og en flytur innen Europa hvert halvår) 5 520 Kg • Generelt forbruk (mat , klær osv) 3 780 Kg • Totalt 13 186 Kg
Innemiljøet – det påvirker oss Hva trenger et menneske hver dag? • ca. 1 kg mat • ca 2 kg væske • ca. 15 kg luft ( ca 12500 liter) Vi oppholder oss rundt regnet 90 % av dagen inne, og puster 11250 liter luft inne pr. døgn Derfor er kvaliteten på inneluften svært viktig !
Nye TEK - konsekvenser • Varmegjenvinning ventilasjonsluft 70 % • Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte(SFP) • 2,0 / 1,0 kw/m3 og sekund, (dag/ natt) • 2,5 kw/m3 og sekund i boliger. • Kjøling Lokal kjøling skal unngås. • Temperaturstyring • Natt og helgesenking av innetemp. til 19 grader( 17 grader i idrettsbygg)
Hovedpunkter i nye TEK • Gjennomsnittlig 25% lavere energibehov i alle bygg • Cirka 40% innskjerpelse av kravsnivå i forskriften • Cirka halvparten, og minimum 40% , av energibehovet til romoppvarming og varmtvann skal dekkes av alternativ energiforsyning • Overgangstid 2,5 år – fra 01.02.2007 • I utgangspunktet gjelder alle krav i TEK ved søknadspliktig rehabilitering
Energibruk ventilasjon • Energibruk reguleres gjennom: • PBL – Teknisk forskrift • Byggets utforming • Arbeidstilsynets veiledning §444 – Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen • Kravspesifikasjon gitt av rådgiver(RIV) • Valg av løsning / design. • Krav og behov gitt av tiltakshaver og leietakere.
Nye TEK - Energirammer • Kontorbygninger 165 kwh/ m2, år • Barnehager 150 • Boligblokk 120 • Skoler 135 • Idrettsbygg 185 • Forretningsbygg 235 • Sykehus 325 • Sykehjem 235 • Hoteller 240 • Universiteter/ høyskoler 180 • Kulturbygg 180 • Lett industri/ verksteder 185
Fakta… En ”liten” byggeier eller kommune i Norge: • 100.000 m² bygningsmasse • Blandet alder og byggtype • Gjennomsnitt 10m³/m²/t ventilert luftmengde • Samlet ventilert luftmengde; 1.000.000 m³/t • Driftstid: 12 t - 5 dager pr. uke • Virkningsgrad for gjenvinner: 50% • SFP faktor: 3 kW/m³/sek
Fakta…… • Samlet strømbehov vifter: 1.200 Ampere • Samlet energibruk til vifter: 2.600.000 kWh/år • Samlet energibruk til ettervarme: 8.500.000 kW/år………..hodepine…...
Hva kan gjøres ? • Analyse av byggene viser at vi kan redusere driftstiden pr. døgn med 3 timer i snitt.Spart energi pr. år: 646.000 kWh • Utbedring/modernisering av anleggene mht. til trykkfall, samt forbedring av virkningsgraden for gjenvinnerne med 20%, sammen med redusert driftstid:Spart energi pr. år: 5.600.000,- kWh • På 10 år utgjør dette ca. kr. 56.000.000,- (basert på 100øre/kwh) • Hva da med en stor byggeier eller kommune...???
Hvordan få oversikt • Et eksempel fra Gjøvik VGS • Energibudsjett 310805.pdf • Rom skisse GVGS.pdf • Energibudsjett Gjovik VGS 260106 - rev kontorer.xls
Viftedrift….= energibruk • Krav i Nye TEK • Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte(SFP) • 2,0 / 1,0 kw/m3 og sekund, (dag/ natt) • 2,5 kw/m3 og sekund i boliger. • Hvordan er hverdagen? • Trange og ofte for små vifterom, • Avsatt for liten plass i sjakter, korridorer, over himlinger • Rådgivere og utførende er alt for ettergivende ! • Det resulterer: • Kanalanlegg og aggregat med stort trykkfall • Vifter som krever unødig høyt effektbehov(kw) • Høyt energibruk til viftedrift.
Utilsiktet oppvarming • Kanalanlegg • Dårlig isolert kanal = temp.-fall 1 – 3 °C • Konsekvens av ulike luftmengder tilluft / fraluft • 20 % mer tilluft kan gi 8- 10 % dårligere virkningsgrad. • Dårlig virkningsgrad i væskebåren gjenvinner • Feil sirkulert vannmengde • Feil væske-retning • Feil vann / glycolblanding • Valg av reguleringsmetode • Virkningsgrad varierer fra 35 – 50 %
Utilsiktet oppvarming • Lekkasjer • Trykkprøving ikke gjennomført • Krav i NS • Medfører økt luftmengde gjennom aggregat • Unødig lang driftstid • Systemene ikke delt opp i forhold til funksjoner / bruk av lokalene • Store anlegg driftes for få personer ut over normal arbeidstid / driftstid • Konstant luft mengde VS. variabelt volum • Store utslag der luft benyttes for klimakjøling • Kan ikke nå målet i PBL / Teknisk forskrift
Fremtiden • Utvikle smarte løsninger • Prioritere energiriktige løsninger • Begrunne våre valg • Dokumentere energibruk • Beregne lønnsomhet og inntjeningstid • Invitere til tverrfaglig samarbeid