Kurs for norsk- og svenskl rere p Island

1. Kurs for norsk- og svenskl�rere p� Island 28. � 29. mars 2008 F�rstelektor Hilde Traavik H�gskolen i Bergen, Norge

2. Kursprogram(Med forbehold om mindre endringer) 28. mars 9.00 �pning. Presentasjon. Erfaringsutveksling. Arbeidsm�te for bruk i ulike sjangrer og for ulike form�l. 10.30 Kaffepause 10.45 Skriveteori og skrivepraksis 12.30 Lunsj 13.30 � 15.30 Skriveverksted, med innlagt kaffepause 15.30 Skrive logg for dagen; samtale om det vi har v�rt gjennom s� langt. 29. mars 9.30 God morgen! Skriving som redskap for l�ring. Loggskriving, teori og praksis. 10.30 Kaffepause 10.45 �Den danske dikteren� som utgangspunkt for skriving (evt. muntlig). Skriving inspirert av en annen dansk dikter (hvis vi f�r tid). 11.15 Skrive logg for kurset. 11.30 Diskusjon/samtale, med utgangspunkt i loggen: Hva kan vi bruke i egen undervisning? Hvordan? 12.00 Takk for n�!

4. Arbeidsm�te som kan brukes p�ulike typer tekster L�reren, eller en elev som har �vd seg godt, leser teksten h�yt. Elevene f�r beskjed om at de skal merke seg ord og meningsinnhold de ikke forst�r. Forklar elevene betydningen av ord og meningshold de ikke forst�r. Be elevene om � velge en linje eller to som de skal lese opp i klassen. (Gi eventuelt mulighet til � �ve.) Deretter f�lger en opplesingsrunde, der elevene etter tur leser opp sin(e) utvalgte linje(r). Til slutt kan l�reren, eller en elev som har �vd seg, lese diktet h�yt en gang til, slik at teksten blir �samlet sammen� igjen. 12.40 Mens vi gj�r denne aktiviteten, ber jeg dere tenke gjennom hva vitsen(e) med den er. Vi skal komme tilbake til dette diktet litt senere.12.40 Mens vi gj�r denne aktiviteten, ber jeg dere tenke gjennom hva vitsen(e) med den er. Vi skal komme tilbake til dette diktet litt senere.

5. Tekst- og tankebok Sitatside framfor alt, bruk ordene Tankeside Jeg valgte disse ordene fordi de fikk meg til � tenke p� �. 14.05 Gj�re dette� -> 14.10 Noen som vil lese opp det de har skrevet?14.05 Gj�re dette� -> 14.10 Noen som vil lese opp det de har skrevet?

6. Godmorgen, s�ster Godmorgen, s�ster. Dagen stryker milde Regnv�rsvinger varsomt imot ruten. I verden er det enn� nesten stille og som en sang i s�vn sn�r h�ret ditt hvite melkeveier over puten. Du sover. Og du husker meg s� vidt. Jeg stryker bort en stjerne fra din panne og hilser deg fra alt jeg aldri sa deg. S� st�r jeg der og eier litegranne den dyre natten om igjen. Og g�r forsiktig og p� str�mpelesten fra deg. Og ute er det h�st, og nesten v�r! Kolbein Falkeid

7. Elevene kan eventuelt ogs� skrive tekster i ulike sjangrer, dikt, fortelling, saktekster, med utgangspunkt i dikt som �Ord er som mektige�, eller for eksempel disse diktene: Arv Mormor l�rte meg � vrikke med hoftene og spise loff med sukker p�. Farmor l�rte meg � b�ye hodet og spise t�rt br�d med bordvers til. Men begge hadde store fang, engler i taket og mange dype skuffer. Annie Riis Dette livet Dette livet Skapt av vann Denne kloden Vannskapt Gene Dalby

8. Hva er skriving? (budskapsformidling x innkoding) + motivasjon (Hagtvet 2004) Skriving og lesing er to sider av samme sak: skriftspr�ket. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes l�ringsforl�p. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom � lese og lesekompetanse gjennom � skrive. [�] Det arbeides med � stimulere til lese- og skrivelyst og til � utvikle elvenes lese- og skrivestrategier [�] Det er ogs� lagt vekt p� elevenes forst�else av sin egen utvikling som leser og skriver. (LK06:42) 10.4510.45

9. De fem grunnleggende ferdighetene i norskplanen, Kunnskapsl�ftet (2006) � kunne uttrykke seg muntlig i norsk � kunne uttrykke seg skriftlig i norsk � kunne lese i norsk � kunne regne i norsk � kunne bruke digitale verkt�y i norsk De fem ferdighetene er del av samtlige fagplaner

10. � kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er ogs� et ansvarsomr�de i norskfaget, fra den f�rste skriveoppl�ringen til den videre skriveoppl�ringen gjennom 13 �r. Skriftligheten i samfunnet er �kende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til � mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt st�rre. Skriving er en m�te � utvikle og strukturere id�er og tanker p�, og det er ogs� en kommunikasjonsform og en metode for � l�re. Kunnskapsl�ftet s. 43

11. � kunne uttrykke seg skriftlig i f eks samfunnsfag �inneber � fortelje om hendingar i notida og samtida [�] � kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forst�eleg for andre [�] � kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar og � kunne samanlikne, argumentere og dr�fte verdiar i imfomasjon og kjelder, i hypotesar og modellar. (LK06:121) naturfag �inneb�rer � presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner i naturen. I naturfag er [�] skriftlige rapporter sentrale. [�] � argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. (s. st.: 84)

12. Faglig kompetanse og lese- og skrive-kompetanse: �siamesiske tvillinger�. � erobre et fag = � erobre fagets m�te � tenke, handle og uttrykke seg p�, dets spr�k og sjangrer. For � l�re i ulike fag, m� en l�re seg fagets register (Halliday) eller diskurs (Maager�).

13. Ansvar for skriveoppl�ringen i skolen Norskfaget har hatt hovedansvar for skrive- oppl�ringen. Det vil fortsatt v�re sentralt, men - den som kan skrive gode fortellinger i norsk, har ikke dermed l�rt � skrive f eks fors�ksrapporter i naturfag Kunnskapsl�ftet insisterer p� at skriveutvikling skal skje i alle fag, og at skriving er et redskap for l�ring.

14. �Hva er god skriveundervisning?� Vi m� motivere elevene til � ta skriftspr�ket i bruk. Skrivingen m� ha et form�l. Det m� v�re mottakere til tekstene. Vi l�rer � skrive ved � studere og etterlikne m�nstertekster Vi l�rer � skrive n�r vi har et budskap og en mottaker Vi l�rer � skrive med veiledning mens vi skriver. D. Skjelbred: Elevens tekst (2006) s. 15 - 36 10.4510.45

15. F�r og n�: Tradisjonelt syn: Kunsten � lese og skrive l�res �n gang for alle Nyere forskning ->nytt syn (jf Kunnskapsl�tet 2006): Lese- og skrivekunsten m� stadig l�res p� nytt, i nye sammenhenger, for nye form�l, i nye sjangrer.

16. For at skriving skal oppleves lystbetont og motiverende kreves det at Vi har noe � skrive om Vi har noen � skrive til Skriv ned skriveoppgaver (for elever p� mellom- og ungdomstrinnet) som du mener oppfyller disse kravene (5 min.) Dele- og stjelerunde 11.30: Kort pause 11.40 Skrive liste over b�ker11.30: Kort pause 11.40 Skrive liste over b�ker

17. Skriv liste over boktitler du har et forhold til (5 min.) Dele- og stjelerunde Skrive f�rsteutkast 10 min. Responsgrupper 15 min. Plenum 10 min. 12.30 � 13.30: Lunsj 11.50 Skrive f�rsteutkast fram til 12.05 12.05 � 12.20: Responsgrupper 12.20 � 12.30: How was it in the groups? 12.30 � 13.30: Lunsjpause 13.30 � 13.50: Skrive ferdig tekstene. 13.50 � 14.00: Lese opp i plenum Ha med noen tekster fra Lese- og skrivekunnskap-studentene. 11.50 Skrive f�rsteutkast fram til 12.05 12.05 � 12.20: Responsgrupper 12.20 � 12.30: How was it in the groups? 12.30 � 13.30: Lunsjpause 13.30 � 13.50: Skrive ferdig tekstene. 13.50 � 14.00: Lese opp i plenum Ha med noen tekster fra Lese- og skrivekunnskap-studentene.

18. Respons p� innhold(kamerat- og/eller l�rerrespons)(Del p� tida som er til disposisjon!) Leseren skal Lese opp teksten sin Ta i mot positiv respons ? Notere seg ? � men ikke svare p� dem. (Hvorfor) Lytterne skal Lytte til tekstene Si noe positivt om hver enkelt tekst. (Hvorfor?) Stille konstruktive sp�rsm�l til tekstene. (Hvorfor?) Jo mer konkrete tilbakemeldinger, jo mer nyttige vil de v�re

19. 14.00: Bruke titlene til � skrive - boktittelhistorier (to og to) - biodikt om personer fra b�kene

20. Bio(grafi)dikt Personens navn To ord som beskriver personen Tre ord som beskriver personens barndom Fire ord som beskriver personens problem Fem ord som beskriver en handling i personens liv Seks ord som beskriver en annen handling i personens liv Sju ord som beskriver hvordan det gikk til slutt Personens navn

21. Lesing og skriving: to sider av samme sak! 14.40 �Mellomting mellom lesing og skriving�: Fylle inn tomme rom Klippedikt Klippetekst Skrive fortsettelse p� tekster

22. Knappen Farvel d�, sa knappen, han datt ned fr� buksekanten hans Petter. Det gjekk ikkje lenge f�r buksa kom etter. Nils Slettemark

23. Erteblomst Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl, for vinger har jeg jo, nesten. Men likevel sitter jeg fast p� meg selv. Det er ikke dumt, forresten � v�re b�de en blomst og en fugl n�r en skal prise dagen, og attp�til sitte i hemmelighet med bittesm� erter i magen. Inger Hagerup

24. Fiskedikt Ansjosen er en liten fisk som fanges i bokser og spises. Boksen henges i en liten tr�d etter b�ten, som kj�rer rundt til boksen er full. Fordi ansjosen er en sky og liten og mistenksom ensom fisk hender det ofte at den m� seile om p� havet i mange �r. Det er det verste jeg har h�rt! Trond Botnen

25. M�te Den gangen for lenge siden da V�rherre og Sankt Peter gikk rundt p� jorda, m�tte de en dag beltedyret. - Hva er du for en underlig en? sa Sankt Peter. - Jeg er et beltedyr, sa beltedyret. - Velsignet v�re du blant dyr, sa V�rherre. Da beltedyret kom hjem, bestemte det seg for � ikke si noe om dette, for misunnelsen var stor p� jorda alt den gangen. Ragnar Hovland (til bokm�l v/H.T.)

26. Slutten p� �Vepsen� Stiv av skrekk satt jeg og ventet p� det som jeg da visste m�tte hende, og jeg fors�kte ikke � puste, fordi vepsen da kunne bli klemt mellom skjorten og ryggen min. Uhyre langsom kr�p den ned mellom skulderbladene, men s� rutsjet den plutselig nedover, og ble liggende ved bukselinningen. Da stakk den. Smerten f�r gjennom hele kroppen, og en ting var fullstendig sikkert, verken vepsen, smerten eller jeg selv var noen dr�m. Jeg var meg, vepsen var vepsen, og verden var virkelig. Finn Carling (I et rom i et hus i en have (1995)

27. 15.30 Skrive logg for dagen i dag 15.45 Plenum Bruke loggen som utgangspunkt for dr�fting

28. L�rdag 29. mars 9.30 God morgen! Skriving som redskap for l�ring. Loggskriving, teori og praksis. 10.30 Kaffepause 10.45 �Den danske dikteren� som utgangspunkt for skriving (evt. muntlig). Skriving inspirert av en annen dansk dikter (hvis vi f�r tid). 11.15 Skrive logg for kurset. 11.30 Diskusjon/samtale, med utgangspunkt i loggen: Hva kan vi bruke i egen undervisning? Hvordan? 12.00 Takk for n�!

29. Loggen en helt vanlig skrivebok, eller ark, brettet p� midten, slik at det blir to �spalter�. Eleven skriver i den ene spalten, l�reren skriver sine kommentarer i den andre. ikke rett i loggen! oppbevar den p� skolen, helst i et l�st skap! 12.55 Tilbake til dagens hovedtema: Bruk av logg i undervisningen. Loggen kan ha forskjellig utforminger. Noen satser p� l�sbladsystem, selv har jeg funnet det mest form�lstjenlig � ha en skrivebok til form�let. Det kan v�re lurt � f� elevene til � brette sidene p� midten, slik at det blir to spalter, �n for det elevene skriver, og �n for l�rerens kommentarer. Venn gjerne elevene til � datere loggene, og andre tekster de skriver. Loggen skal v�re �et fristed for tanken�, som den en gang ble omtalt som i en artikkel. Loggen har karakter av � v�re en slags �skriftlig samtale�, og jeg ser det som viktig at elevene blir trygge p� at her er det innholdet, ikke formen, som er viktig. Det inneb�rer at vi ikke b�r rette i loggboka, det kan f�les like d�rlig som � bli rettet p� n�r vi snakker. Det er p� ingen m�te �farlig� � la v�re � rette. Vi vet jo at spr�k utvikles best gjennom meningsfull bruk, og det er loggskriving i h�yeste grad. Dessuten kan rettskrivingsfenomener behandles p� en positiv m�te, ved at l�reren i sine kommentarer skriver korrekt ord som eleven har skrevet feil. Loggb�kene b�r ikke ligge og slenge i ranslene. Da kan det hende de ikke er tilgjengelige n�r vi har bruk for dem. Og det kan komme fram ting i loggb�kene som andre ikke skal lese, derfor b�r bunken med loggb�ker ligge i et l�st skap p� skolen.12.55 Tilbake til dagens hovedtema: Bruk av logg i undervisningen. Loggen kan ha forskjellig utforminger. Noen satser p� l�sbladsystem, selv har jeg funnet det mest form�lstjenlig � ha en skrivebok til form�let. Det kan v�re lurt � f� elevene til � brette sidene p� midten, slik at det blir to spalter, �n for det elevene skriver, og �n for l�rerens kommentarer. Venn gjerne elevene til � datere loggene, og andre tekster de skriver. Loggen skal v�re �et fristed for tanken�, som den en gang ble omtalt som i en artikkel. Loggen har karakter av � v�re en slags �skriftlig samtale�, og jeg ser det som viktig at elevene blir trygge p� at her er det innholdet, ikke formen, som er viktig. Det inneb�rer at vi ikke b�r rette i loggboka, det kan f�les like d�rlig som � bli rettet p� n�r vi snakker. Det er p� ingen m�te �farlig� � la v�re � rette. Vi vet jo at spr�k utvikles best gjennom meningsfull bruk, og det er loggskriving i h�yeste grad. Dessuten kan rettskrivingsfenomener behandles p� en positiv m�te, ved at l�reren i sine kommentarer skriver korrekt ord som eleven har skrevet feil. Loggb�kene b�r ikke ligge og slenge i ranslene. Da kan det hende de ikke er tilgjengelige n�r vi har bruk for dem. Og det kan komme fram ting i loggb�kene som andre ikke skal lese, derfor b�r bunken med loggb�ker ligge i et l�st skap p� skolen.

30. I denne boka kan du skrive om hva vi gj�r p� skolen hva du gj�r i fritiden ting du tenker p� ting du lurer p� alt mulig annet Det du skriver, lover jeg � ikke vise til noen andre uten � sp�rre om lov. Jeg vil svare p� det du skriver, og jeg gleder meg til � lese det. Hilsen Hilde 13.00 Noe slikt som dette pleier jeg � skrive fremst i loggb�kene til elevene mine p� barnetrinnet. Det kan sikkert utformes annerledes i arbeid med voksne elever.13.00 Noe slikt som dette pleier jeg � skrive fremst i loggb�kene til elevene mine p� barnetrinnet. Det kan sikkert utformes annerledes i arbeid med voksne elever.

31. Noen ulike typer logg �Brevveksling� med l�reren L�relogg/faglogg Leselogg � 13.05 Dette er de tre typene logg jeg selv har mest erfaring med fra klasserommet. Noen som har erfaring med andre typer logg? 13.05 Dette er de tre typene logg jeg selv har mest erfaring med fra klasserommet. Noen som har erfaring med andre typer logg?

32. Loggen brukt som �brevveksling� mellom elev og l�rer Er �jeg-forankret skriving� Stimulerer lese- og skriveutvikling og -ferdigheter. Elevene har noe � skrive om, og noen � skrive til. 13.10 Legge inn elevteksteksempler her! Denne typen logg kan en begynne med ganske tidlig, kanskje alt i 1. klasse. De som ikke kan skrive ordentlig, kan jo skrive �hemmelig skrift�, og fortelle l�reren hva de har skrevet. (Vise eks.) Denne typen logg stimulerer skriveutviklingen, blant annet fordi den er det Bente Hagtvet p�peker som �n viktig aktivitet for begynnerskrivere: jeg-forankret skriving. Ogs� for st�rre elever vet vi at hvis skrivingen skal g� greit, m� en ha noe � skrive om, og noen og skrive til. I loggboka f�r elevene skrive om seg selv, eller andre ting de er opptatt av, til en positiv mottaker, l�reren. Det stimulerer ogs� leseutviklingen, fordi det blir viktig for de sm� elevene � finne ut hva l�reren har skrevet. Min erfaring er at oftest drives loggskrivingen videre av seg selv, gjennom elevens tekst og eventuelle sp�rsm�l, og l�rerens respons m/spr�rsm�l. Men noen gangen stopper det litt opp, en elev vet ikke helt hva han skal skrive. Da kan en jo be ham skrive om hobbyen sin, friminuttene, h�ytlesingsboka eller en film han har sett. Og noen ganger tar l�reren fra bunken med logger i utide � f eks n�r hele klassen er i harnisk over noe som har skjedd i friminuttet, alle vil fortelle hva som skjedde, og kaos er like rundt hj�rnet. Da kan det fungere veldig godt � dele ut loggb�kene og be alle skrive om hvordan de opplevde episoden. Da f�r alle utl�p for uttrykksbehovet der og da, samtidig som l�reren kan lese alle elevloggene og kanskje reagere mer optimalt p� det som skjedde, dagen etter? Som nevnt, venn elevene til � datere loggene de skriver, og gjerne andre tekster. Da lager vi oss samtidig en god dokumentasjon p� elevenes skriftspr�ksutvikling, som etter mitt syn sier oss mye mer enn tester av det ene og andre slaget. Vise noen eksempler p� denne typen logger 13.10 Legge inn elevteksteksempler her! Denne typen logg kan en begynne med ganske tidlig, kanskje alt i 1. klasse. De som ikke kan skrive ordentlig, kan jo skrive �hemmelig skrift�, og fortelle l�reren hva de har skrevet. (Vise eks.) Denne typen logg stimulerer skriveutviklingen, blant annet fordi den er det Bente Hagtvet p�peker som �n viktig aktivitet for begynnerskrivere: jeg-forankret skriving. Ogs� for st�rre elever vet vi at hvis skrivingen skal g� greit, m� en ha noe � skrive om, og noen og skrive til. I loggboka f�r elevene skrive om seg selv, eller andre ting de er opptatt av, til en positiv mottaker, l�reren. Det stimulerer ogs� leseutviklingen, fordi det blir viktig for de sm� elevene � finne ut hva l�reren har skrevet. Min erfaring er at oftest drives loggskrivingen videre av seg selv, gjennom elevens tekst og eventuelle sp�rsm�l, og l�rerens respons m/spr�rsm�l. Men noen gangen stopper det litt opp, en elev vet ikke helt hva han skal skrive. Da kan en jo be ham skrive om hobbyen sin, friminuttene, h�ytlesingsboka eller en film han har sett. Og noen ganger tar l�reren fra bunken med logger i utide � f eks n�r hele klassen er i harnisk over noe som har skjedd i friminuttet, alle vil fortelle hva som skjedde, og kaos er like rundt hj�rnet. Da kan det fungere veldig godt � dele ut loggb�kene og be alle skrive om hvordan de opplevde episoden. Da f�r alle utl�p for uttrykksbehovet der og da, samtidig som l�reren kan lese alle elevloggene og kanskje reagere mer optimalt p� det som skjedde, dagen etter? Som nevnt, venn elevene til � datere loggene de skriver, og gjerne andre tekster. Da lager vi oss samtidig en god dokumentasjon p� elevenes skriftspr�ksutvikling, som etter mitt syn sier oss mye mer enn tester av det ene og andre slaget. Vise noen eksempler p� denne typen logger

33. L�relogg/faglogg � skrive seg inn i emnet, for � - finne ut hvor mye elevene kan om et emne. - innstille elevene p� �rett kanal�. � skrive underveis i et emne, - for � finne ut hvor mye elevene har l�rt - for � bruke skriving som redskap for l�ring � skrive til slutt, - for � oppsummere, gi tilbakemelding til l�reren - lage et fint sluttprodukt Kan brukes til � ivareta den grunnleggende ferdigheten �� kunne uttrykke seg skriftlig� � i alle fag 13.20 Legge inn eksempler her! 13.25: 10 min. pause 13.35 Gj�re en Skrive seg inn i et emne-�velse -> V�L-skjema Skrive i fem minutt om � I grupper og �f�lge reglene� 10 min. Plenum -> v�l-skjema: 10 min. - Fram til 14.00 13.20 Legge inn eksempler her! 13.25: 10 min. pause 13.35 Gj�re en Skrive seg inn i et emne-�velse -> V�L-skjema Skrive i fem minutt om � I grupper og �f�lge reglene� 10 min. Plenum -> v�l-skjema: 10 min. - Fram til 14.00

34. Skriv i tre minutt alt du vet om H. C. Andersen! Ikke kikk! Ikke snakk! Vet du lite, s� dikt! � men skriv hele tida!

36. V�L-skjemaet(vet � �nsker � vite � l�rt) Skrive p� flipover eller tavle.Skrive p� flipover eller tavle.

37. �F�rst n�r en pr�ver � forklare et begrep eller et problem med egne ord, vil det vise seg om en har forst�tt det.� Fra artikkelen �Writing to learn. Learning to Write. Hvordan kan fagstoff brukes til � fremme forst�else av fagstoff?� Professor F. Hertzberg, 1986

38. Leselogg Kan v�re s� mangt, f eks: En slags bokmelding En vanlig logg i loggboka Tekst- og tankebok 14.00 Vise noen eksempler14.00 Vise noen eksempler

39. Fordeler med bruk av logg i undervisningen Bruk av skriftspr�ket p� en meningsfull m�te. Elevene blir h�rt, alle f�r presentere tanker, meninger, oppfatninger Stimulerer leseferdigheter og skriveferdigheter Gj�r det lett � f�lge med i elevenes skriftspr�ksutvikling �� skrive er � l�re�; �� skrive er � tenke� Kan utvikle de grunnleggende ferdighetene �� kunne uttrykke seg skriftlig� og �� kunne lese� i alle fag (LK06) Billig, krever bare papir, blyant og litt tid 14.15: Gjennomg� denne, + samtale 3 og 3 i fem min. om hvordan det vi har gjort i dag, kan brukes i egen undervisning. 14.25: Plenumstilbakemeldinger, og GOD JUL! 14.15: Gjennomg� denne, + samtale 3 og 3 i fem min. om hvordan det vi har gjort i dag, kan brukes i egen undervisning. 14.25: Plenumstilbakemeldinger, og GOD JUL!

46. Fire knagger � henge loggen p� Skriv om noe du har lagt merke til Skriv om noe som var bra Skriv om noe du lurer p� Skriv om noe som kunne v�rt annerledes

47. Boken Den riktige bok er en havegrind til et land du f�r skjenket som gave. For enhver st�r den �pen! Enhver kan g� inn og bli gjest i en eventyrhage. De skj�nneste planter, hvis blomster er ord, st�r stille og gror der i haven. Her er det bokstavenes trollmenn bor, og svinger med ord tryllestaven. En bok er en rikdom, en bok er en venn, og kan vel ditt vennskap fortjene � for han som har l�rt seg � lese i den, blir aldri p� jorden alene. Andr� Bjerke