Kurs for norsk- og svensklærere på Island

1. Kurs for norsk- og svensklærere på Island 28. – 29. mars 2008 Førstelektor Hilde Traavik Høgskolen i Bergen, Norge

2. Kursprogram(Med forbehold om mindre endringer) 28. mars 9.00 Åpning. Presentasjon. Erfaringsutveksling. Arbeidsmåte for bruk i ulike sjangrer og for ulike formål. 10.30 Kaffepause 10.45 Skriveteori og skrivepraksis 12.30 Lunsj 13.30 – 15.30 Skriveverksted, med innlagt kaffepause 15.30 Skrive logg for dagen; samtale om det vi har vært gjennom så langt. 29. mars 9.30 God morgen! Skriving som redskap for læring. Loggskriving, teori og praksis. 10.30 Kaffepause 10.45 ”Den danske dikteren” som utgangspunkt for skriving (evt. muntlig). Skriving inspirert av en annen dansk dikter (hvis vi får tid). 11.15 Skrive logg for kurset. 11.30 Diskusjon/samtale, med utgangspunkt i loggen: Hva kan vi bruke i egen undervisning? Hvordan? 12.00 Takk for nå!

4. Arbeidsmåte som kan brukes påulike typer tekster • Læreren, eller en elev som har øvd seg godt, leser teksten høyt. • Elevene får beskjed om at de skal merke seg ord og meningsinnhold de ikke forstår. • Forklar elevene betydningen av ord og meningshold de ikke forstår. • Be elevene om å velge en linje eller to som de skal lese opp i klassen. (Gi eventuelt mulighet til å øve.) • Deretter følger en opplesingsrunde, der elevene etter tur leser opp sin(e) utvalgte linje(r). • Til slutt kan læreren, eller en elev som har øvd seg, lese diktet høyt en gang til, slik at teksten blir ”samlet sammen” igjen.

5. Sitatside framfor alt, bruk ordene Tankeside Jeg valgte disse ordene fordi de fikk meg til å tenke på …. Tekst- og tankebok

6. Godmorgen, søster Godmorgen, søster. Dagen stryker milde Regnværsvinger varsomt imot ruten. I verden er det ennå nesten stille og som en sang i søvn snør håret ditt hvite melkeveier over puten. Du sover. Og du husker meg så vidt. Jeg stryker bort en stjerne fra din panne og hilser deg fra alt jeg aldri sa deg. Så står jeg der og eier litegranne den dyre natten om igjen. Og går forsiktig og på strømpelesten fra deg. Og ute er det høst, og nesten vår! Kolbein Falkeid

7. Arv Mormor lærte meg å vrikke med hoftene og spise loff med sukker på. Farmor lærte meg å bøye hodet og spise tørt brød med bordvers til. Men begge hadde store fang, engler i taket og mange dype skuffer. Annie Riis Dette livet Dette livet Skapt av vann Denne kloden Vannskapt Gene Dalby Elevene kan eventuelt også skrive tekster i ulike sjangrer, dikt, fortelling, saktekster, med utgangspunkt i dikt som ”Ord er som mektige”, eller for eksempel disse diktene:

8. Hva er skriving? (budskapsformidling x innkoding) + motivasjon (Hagtvet 2004) Skriving og lesing er to sider av samme sak: skriftspråket. Lesing og skriving er parallelle prosesser i den enkeltes læringsforløp. Eleven utvikler skrivekompetanse gjennom å lese og lesekompetanse gjennom å skrive. […] Det arbeides med å stimulere til lese- og skrivelyst og til å utvikle elvenes lese- og skrivestrategier […] Det er også lagt vekt på elevenes forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver. (LK06:42)

9. De fem grunnleggende ferdighetene i norskplanen, Kunnskapsløftet (2006) • Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk • Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk • Å kunne lese i norsk • Å kunne regne i norsk • Å kunne bruke digitale verktøy i norsk De fem ferdighetene er del av samtlige fagplaner

10. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere idéer og tanker på, og det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Kunnskapsløftet s. 43

11. Å kunne uttrykke seg skriftlig i f eks • samfunnsfag ”inneber å fortelje om hendingar i notida og samtida […] å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre […] å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i imfomasjon og kjelder, i hypotesar og modellar. (LK06:121) • naturfag ”innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner i naturen. I naturfag er […] skriftlige rapporter sentrale. […] Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. (s. st.: 84)

12. Faglig kompetanse og lese- og skrive-kompetanse: ”siamesiske tvillinger”. Å erobre et fag = å erobre fagets måte å tenke, handle og uttrykke seg på, dets språk og sjangrer. For å lære i ulike fag, må en lære seg fagets register (Halliday) eller diskurs (Maagerø).

13. Ansvar for skriveopplæringen i skolen • Norskfaget har hatt hovedansvar for skrive- opplæringen. • Det vil fortsatt være sentralt, men • - den som kan skrive gode fortellinger i norsk, har ikke dermed lært å skrive f eks forsøksrapporter i naturfag Kunnskapsløftet insisterer på at skriveutvikling skal skje i alle fag, og at skriving er et redskap for læring.

14. ”Hva er god skriveundervisning?” • Vi må motivere elevene til å ta skriftspråket i bruk. • Skrivingen må ha et formål. • Det må være mottakere til tekstene. • Vi lærer å skrive ved å studere og etterlikne mønstertekster • Vi lærer å skrive når vi har et budskap og en mottaker • Vi lærer å skrive med veiledning mens vi skriver. D. Skjelbred: Elevens tekst (2006) s. 15 - 36

15. Før og nå: • Tradisjonelt syn: Kunsten å lese og skrive læres én gang for alle • Nyere forskning ->nytt syn (jf Kunnskapsløtet 2006): Lese- og skrivekunsten må stadig læres på nytt, i nye sammenhenger, for nye formål, i nye sjangrer.

16. For at skriving skal oppleves lystbetont og motiverende kreves det at • Vi har noe å skrive om • Vi har noen å skrive til Skriv ned skriveoppgaver (for elever på mellom- og ungdomstrinnet) som du mener oppfyller disse kravene (5 min.) Dele- og stjelerunde

17. Skriv liste over boktitler du har et forhold til (5 min.) • Dele- og stjelerunde • Skrive førsteutkast 10 min. • Responsgrupper 15 min. • Plenum 10 min. 12.30 – 13.30: Lunsj

18. Leseren skal Lese opp teksten sin Ta i mot positiv respons  Notere seg ? – men ikke svare på dem. (Hvorfor) Lytterne skal Lytte til tekstene Si noe positivt om hver enkelt tekst. (Hvorfor?) Stille konstruktive spørsmål til tekstene. (Hvorfor?) Jo mer konkrete tilbakemeldinger, jo mer nyttige vil de være Respons på innhold(kamerat- og/eller lærerrespons)(Del på tida som er til disposisjon!)

19. 14.00: Bruke titlene til å skrive • - boktittelhistorier (to og to) • - biodikt om personer fra bøkene

20. Bio(grafi)dikt • Personens navn • To ord som beskriver personen • Tre ord som beskriver personens barndom • Fire ord som beskriver personens problem • Fem ord som beskriver en handling i personens liv • Seks ord som beskriver en annen handling i personens liv • Sju ord som beskriver hvordan det gikk til slutt • Personens navn

21. Lesing og skriving: to sider av samme sak! 14.40 ”Mellomting mellom lesing og skriving”: Fylle inn tomme rom Klippedikt Klippetekst Skrive fortsettelse på tekster

22. Knappen Farvel då, sa knappen, han datt ned frå buksekanten hans Petter. Det gjekk ikkje lenge før buksa kom etter. Nils Slettemark

23. Erteblomst Jeg tror jeg var tenkt til sommerfugl, for vinger har jeg jo, nesten. Men likevel sitter jeg fast på meg selv. Det er ikke dumt, forresten å være både en blomst og en fugl når en skal prise dagen, og attpåtil sitte i hemmelighet med bittesmå erter i magen. Inger Hagerup

24. Fiskedikt Ansjosen er en liten fisk som fanges i bokser og spises. Boksen henges i en liten tråd etter båten, som kjører rundt til boksen er full. Fordi ansjosen er en sky og liten og mistenksom ensom fisk hender det ofte at den må seile om på havet i mange år. Det er det verste jeg har hørt! Trond Botnen

25. Møte Den gangen for lenge siden da Vårherre og Sankt Peter gikk rundt på jorda, møtte de en dag beltedyret. - Hva er du for en underlig en? sa Sankt Peter. - Jeg er et beltedyr, sa beltedyret. - Velsignet være du blant dyr, sa Vårherre. Da beltedyret kom hjem, bestemte det seg for å ikke si noe om dette, for misunnelsen var stor på jorda alt den gangen. Ragnar Hovland (til bokmål v/H.T.)

26. Slutten på ”Vepsen” Stiv av skrekk satt jeg og ventet på det som jeg da visste måtte hende, og jeg forsøkte ikke å puste, fordi vepsen da kunne bli klemt mellom skjorten og ryggen min. Uhyre langsom krøp den ned mellom skulderbladene, men så rutsjet den plutselig nedover, og ble liggende ved bukselinningen. Da stakk den. Smerten fór gjennom hele kroppen, og en ting var fullstendig sikkert, verken vepsen, smerten eller jeg selv var noen drøm. Jeg var meg, vepsen var vepsen, og verden var virkelig. Finn Carling (I et rom i et hus i en have (1995)

27. 15.30 Skrive logg for dagen i dag • 15.45 Plenum • Bruke loggen som utgangspunkt for drøfting

28. Lørdag 29. mars 9.30 God morgen! Skriving som redskap for læring. Loggskriving, teori og praksis. 10.30 Kaffepause 10.45 ”Den danske dikteren” som utgangspunkt for skriving (evt. muntlig). Skriving inspirert av en annen dansk dikter (hvis vi får tid). 11.15 Skrive logg for kurset. 11.30 Diskusjon/samtale, med utgangspunkt i loggen: Hva kan vi bruke i egen undervisning? Hvordan? 12.00 Takk for nå!

29. Loggen • en helt vanlig skrivebok, eller ark, brettet på midten, slik at det blir to ”spalter”. Eleven skriver i den ene spalten, læreren skriver sine kommentarer i den andre. • ikke rett i loggen! • oppbevar den på skolen, helst i et låst skap!

30. I denne boka kan du skrive om • hva vi gjør på skolen • hva du gjør i fritiden • ting du tenker på • ting du lurer på • alt mulig annet Det du skriver, lover jeg å ikke vise til noen andre uten å spørre om lov. Jeg vil svare på det du skriver, og jeg gleder meg til å lese det. Hilsen Hilde

31. Noen ulike typer logg • ”Brevveksling” med læreren • Lærelogg/faglogg • Leselogg • …

32. Loggen brukt som ”brevveksling” mellom elev og lærer • Er ”jeg-forankret skriving” • Stimulerer lese- og skriveutvikling og -ferdigheter. • Elevene har noe å skrive om, og noen å skrive til.

33. Lærelogg/faglogg • Å skrive seg inn i emnet, for å - finne ut hvor mye elevene kan om et emne. - innstille elevene på ”rett kanal”. • Å skrive underveis i et emne, - for å finne ut hvor mye elevene har lært - for å bruke skriving som redskap for læring • Å skrive til slutt, - for å oppsummere, gi tilbakemelding til læreren - lage et fint sluttprodukt Kan brukes til å ivareta den grunnleggende ferdigheten ”å kunne uttrykke seg skriftlig” – i alle fag

34. Skriv i tre minutt alt du vet om H. C. Andersen! • Ikke kikk! • Ikke snakk! • Vet du lite, så dikt! … men skriv hele tida!

36. VØL-skjemaet(vet – ønsker å vite – lært)

37. ”Først når en prøver å forklare et begrep eller et problem med egne ord, vil det vise seg om en har forstått det.” Fra artikkelen ”Writing to learn. Learning to Write. Hvordan kan fagstoff brukes til å fremme forståelse av fagstoff?” Professor F. Hertzberg, 1986

38. Leselogg Kan være så mangt, f eks: • En slags bokmelding • En vanlig logg i loggboka • Tekst- og tankebok

39. Fordeler med bruk av logg i undervisningen • Bruk av skriftspråket på en meningsfull måte. • Elevene blir hørt, alle får presentere tanker, meninger, oppfatninger • Stimulerer leseferdigheter og skriveferdigheter • Gjør det lett å følge med i elevenes skriftspråksutvikling • ”Å skrive er å lære”; ”Å skrive er å tenke” • Kan utvikle de grunnleggende ferdighetene ”å kunne uttrykke seg skriftlig” og ”å kunne lese” i alle fag (LK06) • Billig, krever bare papir, blyant og litt tid

46. Fire knagger å henge loggen på • Skriv om noe du har lagt merke til • Skriv om noe som var bra • Skriv om noe du lurer på • Skriv om noe som kunne vært annerledes

47. Boken Den riktige bok er en havegrind til et land du får skjenket som gave. For enhver står den åpen! Enhver kan gå inn og bli gjest i en eventyrhage. De skjønneste planter, hvis blomster er ord, står stille og gror der i haven. Her er det bokstavenes trollmenn bor, og svinger med ord tryllestaven. En bok er en rikdom, en bok er en venn, og kan vel ditt vennskap fortjene – for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. André Bjerke