190 likes | 337 Views
IT-perspektivet i Finansnæringen Overordnet bilde av norsk finansnæring og utfordringer i et IT-perspektiv. Toppmøte Bank & Finans , 5. desember 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO. En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft. Kilde: SSB. Kilde: SSB.
E N D
IT-perspektivet i FinansnæringenOverordnet bilde av norsk finansnæring og utfordringer i et IT-perspektiv Toppmøte Bank & Finans, 5. desember 2012 Adm. direktør Idar Kreutzer, FNO
En effektiv finansnæring er avgjørende for framtidig konkurransekraft Kilde: SSB Kilde: SSB
Effektivisering – Kundenes gevinst • Effektivisering 1990 – 2011: Produktivitetsvekst 150 prosent • Rentemarginen 1990 – 2012: Fra 5,3 til 2,0 prosentenheter • Umulig å beregne presist besparelsene for kundene • Størrelsesorden kan imidlertid belyses med et enkelt regnestykke: • Marginfall på 1,6 prosentpoeng fra midten av 1990-tallet • Fordelt like mye på innskuddrenter og lånerenter • Dagens innskudds- og lånevolumer • Gir følgende grovt beregnede årlige gevinster:
En betydelig skatteyter Sum utliknet skatt fordelt på næringer*. 2003-2010. Faste 2010-priser. Millioner kroner Kilde: SSB *Oljeutvinning er ikke inkludert i oversikten. Pga. endring av næringskodene fom. 2007 vil det kunne forekomme mindre avvik.
Finansnæringen i Norge – en viktig vekstnæring Finansielle fordringer etter type mill. NOK Kilde: SSB
Mest kostnadseffektive i Europa ECB 2012: Social costretailpayments, snitt i 13 EU-land: 0,96 % av BNP Snitt SE, DK, FI: 0.80 %, anslag hele EU: 1.11 % Tallene inkluderer ikke husholdningens kostnader Norges Bank Staff Memo 2009: Social costretailpayments in Norway: 0.49 % av BNPTallene inkluderer kostnader for husholdningene Men lønnsomheten?
Fra papir til elektronikk Millioner oppdrag Milliarder transaksjoner 1988: 72 69 2011: 0,2 1 400 1988: 234 35 2011: 24 550
FNOs rolle i IT-strukturen • SelvreguleringenFastsetter regler for transaksjons- og informasjonsutveksling mellom banker • Ansvaret for følgende felles operasjoner: 2,8 millioner unike brukere 300 millioner transaksjoner pr år 7 millioner kort 1,2 milliarder transaksjoner 1.9 milliarder transaksjoner 56 030 milliarder kroner • Alle tre er samfunnskritiske – store krav til operasjonell stabilitetEffektivitet er viktig, men forståelse, kontroll, innsyn og samarbeid er avgjørende!Inntjening er nødvendig!
Regjeringens digitaliseringssatsing Regjeringens oppdrag: Verdens beste digitale forvaltning • Fra juli 2012 krav til at leverandører skal sende e-faktura til staten d • e-faktura utsendelse til borgerne (forbrukerne) som førstevalgBanknæringen har en god b2c-løsning • 1,6 millioner brukere, 9 millioner avtaler • 5500 bedrifter utsteder e-faktura til kundene (forbrukere) • Prognose antall e-fakturatransaksjoner 2012: 40 millioner • Potensialet er stort og banknæringen ønsker samarbeid med staten for å kunne realisere regjeringens mål • Dialog er i gang Statens løsning (PEPPOL) Det går raskt oppover I oktober ca 15.000, men kvalitetsbrister Bankenes b2b-løsning I oktober ca 50.000, og kvalitetskontroller Kilde: Difi Gjennom bankenes løsning når en ogsåstatens foretrukne løsning (PEPPOL)
Banknæringen spiller en nøkkelrolle – BankID • Banknæringen har erfaring i digitalisering og nødvendigsamordning for å få effekt (nettverksvirkninger) • er ett eksempel på dette • i ID-porten for offentlig forvaltning Gir forvaltningen tilgang til eID (på høyeste nivå)og som er utbredt blant borgerne • Banknæringen ønsker å bidra konstruktivt til at regjeringens digitale målsetting oppnås og til mer effektivt digitaliserte prosesser i samfunnet generelt
Digitalisering Papirbasert boliglånsprosess • Tar 16 dager • Omfatter 70 papirark • Genererer 9 postforsendelser Banker har fulldigitalisert boliglånsprosesser • Tar 1-2 dager • Ingen papirer • Ingen postforsendelser Hva venter vi på? • Ønsker en e-tinglysningslov, ikke bare forskrift om prøveprosjekter • Tinglysning av skjøter • Enkel tvangsinndrivelse på grunnlag av elektroniske sikkerhetsdokumenter
Kontantfri fremtid? • Kontanthåndtering er underskudd • Produksjon, destruksjon, telling, sortering, oppbevaring, transport, sikkerhet • Kontanter er tvungent betalingsmiddel. Forbud mot gebyr gir overforbruk • FNO, Virke, Finansforbundet og IKT-Norge har tatt til orde for å sidestille kontopenger og kontanter • Nye betalingsløsninger kan erstatte mye av kontantbruken, men hvor er inntjeningen når dagens tjenester er ”gratis”
Stabil og sikker drift! • Finansbedriftene forvalter en samfunnskritisk infrastruktur • Nedetid i IKT driftskomponenter kan på kort tid få store konsekvenser • Finansbedriftene legger ned betydelige ressurser for å sikre stabil og sikker drift • Finansbedriftene har ansvaret, men IKT- underleverandører har en viktig oppgave
Hvitvaskingsmetoder er i kontinuerlig endring • Begås av alt fra enkeltpersoner til organiserte kriminelle miljøer • Modus og metoder i kontinuerlig endring og utvikling • Nye produkter og internettjenester gjør hvitvaskingsarbeidet komplisert • Terrorfinansiering - en stadig mer aktuell problemstilling
Beredskap • Beredskap for situasjoner der driftskomponenter (og reservesteder) er slått ut- ulykker/terror- cyber-angrep- bortfall av tele/strøm Næringen øker felles innsats mot nettkriminalitetEtablerer fastere samarbeidsorganisasjon gjennom en FinansCERT • Beredskapsarbeidet må favne videre enn driftstabilitetFelles beredskap i næringen må kunne takle:- finansiell uro- feil i likviditetstilpasning i enkeltbanker- offentlig administrasjon- feilregistreringer Sertifiseringsopplegg for bankenes deltagelse i NICSFokus på varslingsrutiner og beredskap • Det øves i hendelseshåndtering – også sammen med myndighetene(Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur) • Alternative løsninger for ”worst case” Det finnes alternative løsninger som har vært brukt
Investeringsbehov - investeringsvilje • Kontinuerlig oppgave å knytte nye brukerflater til infrastrukturen • Forretningsmodellenes styrke vil avgjøre investeringsevnen ….. • og publikums incentiver til å ta nye effektive tjenester i bruk • Hvorfor ta i bruk nye tjenester når dagens tjenester er ”gratis”? • Nye og eksisterende tjenester, også kontanter, må prises riktig
Betalingsformidling er ikke IT • Betalingsformidling er transport av finansielle fordringer – ikke IT • Betalingsformidling er regulert virksomhet • Utvikling av betalingsinstrumenterer mye IT • IT-bransjen viktige for å utvikle nye betalingsinstrumenter • Utbredelse av nye betalingsinstrumenter krever samordning • Mellom betalingsformidlere og IT-leverandører • På betalersiden og på brukerstedsiden (”høna og egget”) • Mellom aktører i verdikjedene (mer komplekse) • Investeringene er høye - langsiktighet og stor risiko
Forventninger til IT-bransjen • Se løsninger i en helhet,også om helheten omfatter leveranser fra konkurrerende IT-selskaper • Kunne samarbeide i en verdikjede • Forstå forskjellen på betalingsformidling og IT • Finansbedrifter selger tjenester - ikke IT 05.12.2012