Endringer blant norske energiprodusenter

1. Endringer blant norske energiprodusenter - Hvorfor har de satset mye på fjernvarme og en del på vind og småkraft etter 2008? Elin Lerum Boasson CANES-brukermøte 21.05.08, Stockholm

2. Innhold • Hvilke organisatoriske endringer har skjedd blant norske energiprodusentene fra 2002 til 2008? • Hva kan forklare disse endringene? • Europeisk utvikling • Regjeringens instrumentelle politisk styring • Institusjonalisering av det organisatoriske feltet • Hvilke aktører har vært endringsdrivende? • Konklusjoner • Hva vil fremtiden bringe?

3. Norske energiprodusenter: hva har skjedd fra 2002 til 2008?

4. Mulige forklaringer • Europeisk utvikling • Selskapene har tilpasser seg Europeiske trender • Offentlige organisasjoner har blitt styrt av EU-politikk • Regjeringens instrumentelle politisk styring • Offentlige organisasjoner har satt politikken ut i live • Selskapene har fulgt etter de offentlige organisasjonene • Institusjonalisering av det norske organisatoriske feltet for energiproduksjon • Selskapene har fulgt historisk innarbeidede tankesett og verdier • Offentlige organisasjoner bidrar til å forsterke de kulturelle trekkene i næringen

5. Europeisk utvikling • Tre typer produsenter (store kraftprodusenter, ny fornybar og varme) ikke en som i Norge • Feed-in vs sertifikatsystemer: konflikt i to omganger • Økende og mer ustabile energipriser • Sverige : el-sertifikatsystem og fornybar fjernvarme • EUs RES-direktiv • Press for økt satsing på fornybar elektrisitet • Opprinnelsesgarantier • Stor vannkraft defineres som fornybar energi • EUs statsstøtte-regler • 40-100 % investeringsstøtte • Driftsstøtte gis etter ekstra-kost modellen • Sertifikater og noen feed-in ordninger godtas automatisk

6. Hvem har brakt de Europeiske trendene inn i feltet? • Kraftprodusentene • Fikk sertifikat-ideen gjennom europeiske kraftprodusenter • Satset på vind fordi man tok sertifikater for gitt • Etterhvert påvirket av nordisk vekst i varmemarkedet • Olje- og energidepartementet • Prøvde først å følge tradisjonene i norsk statsforvaltning, men ble etterhvert ydmyke overfor EUs statsstøtteregler og ESA • Ble i liten grad normativt påvirket av RES-direktivet • Politikerne • Opposisjonen brukte RES-direktivet strategisk • Regjeringene har ikke omfortolket EU-politikken

7. Politisk instrumentell styring • Stabilt normativt standpunkt om at det må skje en overgang fra elektrisitet til fornybar varme • Gradvis økte ambisjoner, spesielt på varme • Usikkerhet om hva som er god virkemiddelbruk, spesielt for elektrisitet • Frykt for å få ansvaret for økende priser • I stor grad preget av et nasjonalt syn på energipolitikk

8. Hvilke organisasjoner har reagert på den politiske styringen? • Olje- og energidepartementet • Var først kritiske til å styrke virkemiddelbruken for fornybar energi og sertifikater, men lot seg politisk styre • Enova • Usikkerheten til politikerne har resultert i liten frihet og selvstendighet til deres arbeid med fornybar elektrisitet • Instrumentell for å gjennomføre varmesatsing • Nye aktører • Politiske styringssignaler har bidratt til at mindre småkraftaktører har kommet inn i feltet og at nye fornybar varmeaktører har kunnet vokse seg store

9. Institusjonalisering • Liberalisering reduserte kulturell styrke og samhørighet og åpnet for ytre påvirkning • Kognitivt skifte: investeringer styres ikke lenger av prognoser men av prisforventninger • NVE kontrollerer ikke lenger feltet; nå har det oppstått ulike lokale kulturer og logikker i feltet • Statkraft og departementet har fått mer makt • Kraftprodusenter påvirker Stortinget, men departementet er mellom dem og regjeringen • Miljøorganisasjonene/stiftelsene har fått en fot innenfor feltet; gjensidig påvirkningsprosess mellom dem og kraftprodusentene

10. Hvem har fulgt kulturen i feltet? • Tradisjonelle kraftprodusenter • Ga ikke Enovas støttesystem for fornybar el en sjanse fordi sertifikatideen passet den nye kulturen • Vannkrafttradisjonen gjorde at det tok tid før man oppfattet forretningsmulighetene i varme • Olje- og energidepartementet • I liten grad styrt av kulturen blant produsentene • Sterkt påvirket av sentralforvaltningslogikk preget av Finansdepartementet • Miljøbevegelse og ny fornybar aktører • Påvirker kraftprodusentenes til å se nye forretningsmuligheter • Styres av kraftprodusentenes oppfatninger om passende virkemiddelbruk

11. Konklusjoner • Varmesatsing • Skyldes stabil politiske prioritering, fravær av forstyrrende EU-politikk og fravær av ideer til nye virkemidler • Vekst i antall småkraftaktører • Skyldes politisk styring og de-institusjonalisering av feltet • Begrenset vindsatsing • Fremmet av troen på sertifikater, men hemmet av vedvarende politiske usikkerhet • Ville endringene vært større om ikke sertifikatideen hadde slått rot blant produsentene? • Hemmet av EUs statsstøtteregler og næringens manglende kjennskap til disse

12. Hva vil fremtiden bringe? • Vil Norge klare å utvikle et godt støttesystem for fornybar elektrisitet? • Vil det reviderte RES-direktivet hindre et fremtidig norsk-svensk sertifikatmarked? • Vil man kunne lage et statstøttesystem som vil kunne bli akseptert av ESA? • Vil utvikling av EU-politikk på varme virke forstyrrende inn på norsk fornybar varmesatsning eller har dette satt seg nå? • Vil energiprodusentene begynne å oppfatte Europa som deres marked og ta del i Europeisk fornybar energidebatt?