Vem slutar vara ekologisk? Frafallet blant norske øko-bønder – hva er årsakene?

1. Vem slutar vara ekologisk?Frafallet blant norske øko-bønder – hva er årsakene? Opting out-prosjektet (2007-08) Frafall = Slutt på sertifisert økologisk drift = Utmelding av Debio-ordningen Offentlig mål om 15 % økologisk matproduksjon og –forbruk i Norge i 2015 anne-kristin.loes@bioforsk.no

2. Bakgrunn 1: For mange melder seg ut av Debio 5,1 % areal Ø eller karens, 104 inn og 80 ut hittil i 2009, 2726 gårder med i Debio per 01.05.09

3. Bakgrunn 2: Sterk nedgang i driftsenheter i norsk landbruk Antall driftsenheter i norsk jordbruk > 5 daa (i 1000) Antall driftsenheter nå under 50 000: 49 786 i juli 2007 (SSB, januar 2008)

4. Bakgrunn 3: Rammebetingelser endres raskt! I løpet av prosjektperioden: Bindingstid for omleggingstilskudd redusert fra 5 til 3 år Klyngesystemet for økomelk oppløst (TINE) All økomelk får merpris uavhengig av omsetning (TINE)

5. Metoder • Spørreundersøkelse • Dybdeintervju • Spørreskjema til alle utmeldte 2004-2007 som var berettiget til produksjonstilskudd(n=523), og en kontrollgruppe (n=621) med tilskudd til økologisk produksjon i 2006. God respons; 51 og 68 % svar. Totalt materiale n=664. Likert-skala, 1-7 (enig-uenig, lite viktig-viktig) for mulige årsaker til utmelding m.m. • Dybdeintervju med fire bønder og to veiledere • Arealbruk, dyretall og grad av omlegging fra Statens landbruksforvaltning • Statistikk: PCA, multippel regresjon

6. Resultat 1: Er det de ”små” som melder seg ut? (”små” bruk = ikke berettiget til prod.tilskudd) • Krav om 30 000 kr i MVA-pliktig omsetning siste 12 mnd for å motta off.tilskudd til landbruksproduksjon, men før 2003 ikke krav til dette for å få økotilskudd • 2004-07: Ca 400 av totalt ca 2500 Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 16 % • 2004-07: 123 av totalt 646 utmeldte Debiogårder mottok ikke produksjonstilskudd; dvs. 19 % • Konklusjon: Ikke særlig mye større andel ”små” blant dem som melder seg ut enn blant dem som fortsetter. De fleste som melder seg ut har nok produksjon til å motta tilskudd.

7. Resultat 2: Raskere strukturutvikling på økobruk Kun 60% av arealet på en gjennomsnittlig Debiogård drives økologisk, + 12% i karens

8. Raskere strukturrasjonalisering i økologisk landbruk • Mindre areal og små besetninger der bonden melder seg ut. Stort areal og store besetninger på nye Debiogårder. • Favoriserer øko-tilskuddene stordrift? Ingen strukturprofil eller soneinndeling på økologiske arealtilskudd, men noe for husdyr. • Bør mer gjøres for å ivareta de mindre økobrukene?

9. Resultat 3: Drift etter utmelding: 62% driver konvensjonelt, 21% økoinspirert, 18% nedlagt 6-7 % av alle Ø-bønder utmeldt per år, 18 % av disse nedlagt. Dermed drøyt 1 % årlig av økobønder som legger ned; dette er mindre enn i landbruket ellers (7 x 0,18 = 1.26). Dette tyder ikke på at planlagt nedlegging misbrukes til å høste ekstra tilskudd.

10. Resultat 4: Fortsatt stort frafall framover, og økende andel økoinspirerte 42+41+20 = 103, 24 % av dem som drev økologisk i 2006 vurderer utmelding innen 5-10 år. Nesten like mange vil drive øko-inspirert som konvensjonelt

11. Foreløpig oppsummering: Hva kjennetegner de utmeldte? • Mindre areal • Fordeling på landsdeler omtrent som for økologisk drift i 2007 • Mindre andel omlagt areal (=parallellproduksjon) • Sjeldnere omlagt husdyrhold • Unntak: De nedlagte hadde lagt om areal og dyrehold i vel så sterk grad som de økologiske. • For de konvensjonelle begynte omlegginga seinere, i gjennomsnitt år 2000 vs 1998 • Mange ”gammel-økologer” driver økoinspirert:8 % av økologene, 1.4% av de konvensjonelle, 17% av de økoinspirerte og 5% av de nedlagte la om før 1990. (Omleggingsår = 1. år med tilskudd)

12. Hvor miljøvennlig er drifta hos de økoinspirerte? 25 % av omsetningen hos de økoinspirerte skjer direkte til forbruker (15 % for økologer, 9% for konvensjonelle) NB: Over veiende grovfôrdyrking hos de økoinspirerte

14. Resultater 5: Årsaker til utmelding • For mye byråkrati med Debiosertifisering og –kontroll • For små tilskudd til økologisk landbruk • Uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk • For lav merpris på økovarer

15. Årsaker til utmelding / problemer Rangering – (skala 1-7, 27 + 7 motiv)

16. Sammenheng mellom motivasjon ogde-motivasjon? Hvorfor la de om til økologisk drift?Rangering – (skala 1-7, 22 motiv)

17. Sammenheng mellom oppgitt årsak til utmelding og faktisk problem ved økologisk gardsdrift? (17 problem)

18. Resultat 6: Holdninger til mat

19. Et blikk over kjølen (Sverige, Jordbruksverket): Økoproduksjonen krever flere som tør å satse! • Utfordringer: • Regelverket er vanskelig, særlig mht utendørs opphold for husdyr • Gårdens naturlige forutsetninger passer ikke alltid for økologisk dyrking. • Tung jord = vanskelig ugrasregulering. Ofte mangel på areal, særlig beiter. • Ugras og skadegjørere er en utfordring. Stor avlingsvariasjon. Merpris må dekke både lavere • avlinger generelt og når avlingene slår helt feil. • Mangel på kompetanse hos rådgiverne.På den positive siden: • Alle som ble spurt hadde vurdert seriøst å legge om. Dvs økologisk = Et seriøst alternativ. • Ingen som har lagt om til økologisk klaget over skepsis fra konvensjonelle naboer. • For økologene er utfordringene tiltrekkende, moro å lykkes med vanskelige oppgaver. • Ingen ville gå tilbake til konvensjonell produksjon! De som hävdar att ekologisk odling är en lyx för oss i den rika världen kan på sikt få rätt, men om den dagen kommer är det ju lätt att gåöver till konventionell produktion. Lars Vernersson, LRF okt 2008

20. Konklusjon 1: Hvordan oppnå 15 % målet? • Mindre byråkrati med Debiosertifisering og –kontroll • Større tilskudd til økologisk landbruk • Mer stabile politiske rammevilkår for økologisk landbruk • Høyere merpris på økovarer .. motstykket til de viktigste problemene

21. Konklusjon 2: Behov for tydeligere argumentasjon! • Sterkere politisk ledelse og støtte, både for å styrke rekruttering og inspirere til videre drift • Klargjøre bakgrunnen for 15 % målet. Er markedsmulighetene viktigst? Stimuler etterspørsel! Er produksjonen av fellesgoder også eller like viktig? Stimuler produksjon uavhengig av økologisk omsetning! Husk: Færre miljøfordeler ved å legge om ekstensive system enn intensiv drift.

22. Anbefalinger - ”Sertifiseringsbyråkratiet” • Mer veiledning og råd fra Debio-inspektører? – uten å koble rådgiving og kontroll • Lavere Debio-avgift? • Mer rom for skjønn og sunn fornuft? • Opplæring av kontrollører? • Kan kontrollen forenkles? (sjeldnere kontroller, egenerklæringer) • Et mer forutsigbart og enklere regelverk • Må sikre forbrukertillit, samtidig som det ikke oppleves som unødig byråkratisk av gardbrukerne • Økoinspirerte klagde mest over byråkratiet, antakelig de letteste å lokke tilbake/unngå å melde seg ut • Gardbrukere må på forhånd opplyses at ekstra papirarbeid og administrasjon er påkrevd

23. Anbefalinger –atferd og økonomi • Kun bedre lønnsomhet (priser, tilskott, senke kostnader): • Tiltrekker flere av de som utelukkende legger om for pengenes skyld - og raskt melder seg ut igjen dersom det ikke lønner seg lenger • Forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet • Husk de viktigste motivene for omlegging: • Unngå bruk av kjemiske plantevernmidler • Miljøhensyn • Produsere sunnere mat til forbrukerne • Interessante faglige utfordringer

24. Oppsummering • Raskere strukturutvikling, stordrift stimuleres • Byråkrati/kontroll, økonomi, politiske rammebetingelser viktigste årsaker til utmelding • Økologi er dårlig egnet som lettvint løsning for deltidsbønder • Størst misnøye hos dem som bare legger om noe..men hvorfor legger de ikke om alt? • Mange bønder trenger mer innsikt i verdien av Ø-merket • Sterkere politisk ledelse og støtte trengs, • HVORFOR har vi 15 % målet i Norge ?

25. Takk for finansiering og godt samarbeid Finansiering: Forskningsmidler over jordbruksavtalen og Norges forskningsråd, Arealprogrammet Samarbeid: Matthias Koesling, Bioforsk Økologisk Ola Flaten og Gudbrand Lien, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Niels Heine Kristensen og Mette Weinreich Hansen, Danmarks Tekniske Universitet.