1 / 37

Møna1000 Kultur og samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika III

Møna1000 Kultur og samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika III. Er kvinner universelt undertrykte?. Antropologi: hvorfor finnes det ikke matriarki i noe samfunn? S. Ortner: menn kultur, kvinner natur M. Douglas: kvinner urene, menn rene Makt: kvinner privat sfære, menn offentlig sfære.

katina
Download Presentation

Møna1000 Kultur og samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika III

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Møna1000 Kultur og samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika III

  2. Er kvinner universelt undertrykte? • Antropologi: hvorfor finnes det ikke matriarki i noe samfunn? • S. Ortner: menn kultur, kvinner natur • M. Douglas: kvinner urene, menn rene • Makt: kvinner privat sfære, menn offentlig sfære

  3. Hvorfor har kvinner en underordnet posisjon i Midtøsten? • Midtøsten: lavest kvinnelige arbeidsdeltagelse i verden • Islam • Ikke islam men patriarkalske holdninger i samfunnet

  4. Kjønnsroller • Internalisering og sosialisering • Hypergami

  5. Fitna: uorden, kaos, vakker kvinne… Spenningen mellom samfunnsorden og kvinnelig seksualitet Sosial orden gjennom kontroll av kvinner Slør og kjønnssegregering: sosial organisering for å unngå fitna ”Islam”-forklaringen

  6. Tradisjonell bruk av slør Madanin Fellahin Bedu Hasham-koden Kvinner og hodeplagg Huda Sha’rawi og arabisk feminisme

  7. Fra feminisme til ny-tilsløring Tilsløring historisk både symbol på frihet og mangel på frihet Iran under shahen Tyrkia – forby identitet knytta til kleskode Kvinner og hodeplagg Huda Sha’rawi og arabisk feminisme

  8. Kvinner og hodeplagg

  9. Etnosentrisme og relativisme • Etnosentrisme? • Studier om kjønn: menn om menn? • Hva mener kvinnene selv om hvordan de har det? • Vise kompleksitet, se fra regionens og kvinners egne premisser • Relativisme? • Norsk kultur: Kvinner og menn grunnleggende like • Midtøsten: kvinner og menn grunnleggende forskjellige • Utdannelse og arbeidslivsdeltagelse nødvendig for likestilling – også for likeverd?

  10. Hva er ære? • Personers sosiale anseelse • Handlingskode • Sharaf og `ird

  11. Menns handlinger Moralsk autoritet Fryktløshet, stolthet, uavhengighet, fasthet og selvkontroll Sharaf

  12. ’Ird • Kvinner bærere av mannlige agnatiske slektningers ærbarhet = Ego

  13. Ethvert brudd på `ird-koden uten drap medfører tap av `ird Offentlig renselse Bilde fra nettside til kurdiske kvinner mot æresdrap Æresdrap

  14. Sharaf kan oppnås og økes ”Vi flyktet for å beskytte vår ’ird” ’ird forrang ’Ird kan bare mistes Forholdet mellom ’ird og sharaf

  15. Hvorfor opprettholdes ære? • ”Arab law” – sosial kontroll • Ære bidrar til opprettholdelse av orden i samfunn der statlige institusjoner (lover) mangler eller mangler legitimitet (Abu-Zeid)

  16. ”Tribalisme” • Hvordan opprettholdes orden i statsløse samfunn? • Prinsippet om segmentære opposisjoner (Evans-Pritchard) • Jeg og min bror mot mitt søskenbarn, jeg og mitt søskenbarn mot den fremmede

  17. Unilineær (patrilineær) avstamning Khamsa; Kollektivt ansvar ved konflikt (feider), fem generasjoner tilbake Politisk-militær organisering er relasjonell hvem man er i konflikt med definerer hvem man er i allianse med Det segmentære prinsippet

  18. Eksempel konflikt innen samme ættelinje Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

  19. Eksempel konflikt innen samme ættelinje:brødregrupper fusjonerer Dhabbah Ali Ali Qasim Qasim Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

  20. Eksempel konflikt innen klan men mellom to fra to forskjellige ættelinjer Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

  21. Konflikt innen klan mellom to forskjellige ættelinjer: ættelinjene fusjonerer Dhabbah Ali Qasim Hussein Ibrahim Muhammed Mahmod

  22. Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenterforenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

  23. Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenterforenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

  24. Muhammed Asadi Konflikt mellom klaner/stammer: alle interne segmenterforenes Dhabbah Ali Ali Hussein Hussein Ibrahim Ibrahim Muhammed Muhammed Mahmod Mahmod

  25. Ættelinje (dar, farakh):

  26. Ættelinje (dar, farakh):

  27. Ættelinje (dar, farakh):

  28. Klan: Ættelinje (dar, farakh):

  29. Stamme (Qabila) Klan (Hamula, ashira) Ættelinje (dar, farakh)

  30. “Tribalism without tribes” Stamme (Qabila) Klan (Hamula, ashira) Ættelinje (dar, farakh)

  31. Grunnleggende prinsipp for politisk organisering Allianse avhengig av hvem konflikt med Ikke mekanisk Fiendens fiende Segmentære opposisjoner

  32. Osmanerne Ko-optering Splitt og hersk Dominans Autonomi I dag Stamme kontroll stat Gulfen Motstand vs. ko-optering Irak Iran (shah) Kurdistan Stamme og stat

  33. Re-tribalisering • Post-kolonialisme: oppblomstring før-kolonial identitet • Demokratisering: bruk stammenettverk

  34. Politisk kultur • Asabiyya • Ibn Khaldon: stammesolidaritet fundament for politisk solidaritet • Mukhtar • Fra osmanerne, landsbyleder, kontaktperson for myndighetene • Wasta • Mellommenn, kontakter

  35. Barth: Swat Pathan Patron klient versus moralsk autoritet (”saints”) Iran, Libanon - zaims Moralsk autoritet Stat og korrupsjon I autoritære stater fravær av revisjon og innsyn i anbudsprosesser Parallelle institusjoner Islam og slektskap Politisk kultur

  36. Diskuter noen særtrekk ved kultur i Midtøsten.

More Related